Innholdsfortegnelse
30 relasjoner: Antoninuspesten, Arabere, Asia, Østgotere, Østromerriket, Byllepest, Cyprianus’ pest, Den arabiske halvøy, Den justinianske pesten, Genetikk, Hagia Sofia, Justinian I den store, Kartago, Kina, Konstantinopel, Langobarder, Middelhavet, Nord-Afrika, Pandemi, Pelusium, Pest, Pesten i Athen, Prokopios, Romerriket, Suez, Svartedauden, Vandaler, Vestromerriket, 14. århundre, 6. århundre.
- 541
- 542
Antoninuspesten
Marcus Aurelius, «filosofkeiseren», har gitt navn til pesten via sitt familienavn Antoninus, og han døde selv av sykdommen den 7. mars 180. Antoninuspesten, tidvis også kjent som «Galens pest» da den kjente legen beskrev den, var en pandemi i antikken, i tiden 165-180 e.Kr.
Se Den justinianske pesten og Antoninuspesten
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Se Den justinianske pesten og Arabere
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Se Den justinianske pesten og Asia
Østgotere
250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).
Se Den justinianske pesten og Østgotere
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Den justinianske pesten og Østromerriket
Byllepest
Begravelse av ofre for byllepest, Tournai, 1300-tallet. Weymouth som markerer svartedaudens ankomst i England i 1348. Byllepest er den vanligste form for pest og har stått bak flere epidemier og pandemier gjennom historien.
Se Den justinianske pesten og Byllepest
Cyprianus’ pest
«Cyprianus' pest» er oppkalt etter den hellige Cyprianus som først beskrev pesten. Cyprianus' pest var en pandemi, antagelig kopper, som raste over Romerriket fra år 251 e.Kr.
Se Den justinianske pesten og Cyprianus’ pest
Den arabiske halvøy
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.
Se Den justinianske pesten og Den arabiske halvøy
Den justinianske pesten
Pesten i senantikken er oppkalt den bysantinske keiser Justinian I. Den justinianske pesten eller «den senantikke svartedauden» var en pandemi som rammet Østromerriket (Det bysantinske riket), inkludert hovedstaden Konstantinopel, i årene 541–542 e.Kr.
Se Den justinianske pesten og Den justinianske pesten
Genetikk
Gregor Mendel regnes som opphavet til den moderne genlæren. Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien.
Se Den justinianske pesten og Genetikk
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Se Den justinianske pesten og Hagia Sofia
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Den justinianske pesten og Justinian I den store
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Se Den justinianske pesten og Kartago
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Se Den justinianske pesten og Kina
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Den justinianske pesten og Konstantinopel
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Se Den justinianske pesten og Langobarder
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Se Den justinianske pesten og Middelhavet
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Se Den justinianske pesten og Nord-Afrika
Pandemi
Spanskesyken var en influensapandemi som herjet fra 1918 til 1920. Pandemi (fra gresk παν (pan), «alt» og demos, «folk») er en infeksjonssykdom som rammer mennesker eller dyr over et omfattende geografisk område.
Se Den justinianske pesten og Pandemi
Pelusium
Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.
Se Den justinianske pesten og Pelusium
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Se Den justinianske pesten og Pest
Pesten i Athen
Akropolis i Athen. Pesten i Athen (430 f.Kr.) var en voldsom og ødeleggende epidemi som rammet bystaten Athen i antikkens Hellas under Peloponneskrigen da en athensk seier fortsatt var innenfor rekkevidde.
Se Den justinianske pesten og Pesten i Athen
Prokopios
Cæsarea. Romersk teater i Cæsarea, Israel. Prokopios fra Cæsarea (gresk: Προκόπιος ο Καισαρεύς; latin: Procopius; født ca. 500 i Caesarea Maritima, død ca. 565 i Konstantinopel) var en historiker fra Østromerriket.
Se Den justinianske pesten og Prokopios
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Den justinianske pesten og Romerriket
Suez
Suez (السويس, as-Suways) er en havneby i nordøstlige Egypt, lokalisert ved nordkysten av Suezbukten (en gren av Rødehavet), nær den sørlige munningen av Suezkanalen.
Se Den justinianske pesten og Suez
Svartedauden
Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.
Se Den justinianske pesten og Svartedauden
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Se Den justinianske pesten og Vandaler
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Se Den justinianske pesten og Vestromerriket
14. århundre
Europa i 14. århundre.
Se Den justinianske pesten og 14. århundre
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Se Den justinianske pesten og 6. århundre
Se også
541
- 541
- Den justinianske pesten
542
- 542
- Den justinianske pesten
Også kjent som Den justianianske pesten, Justinianske byllepesten.