Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Andre Mosebok, Aristeasbrevet, Bibelen, Codex Aleppo, Dødehavsrullene, De ti bud, Den hebraiske bibelen, Den katolske kirke, Det gamle testamentet, Diakritisk tegn, Filon, Gresk, Hebraisk, Hellenisme, Jødedom, Jøder, Josefus, Konsonant, Masoreter, Midtøsten, Oldtidens Egypt, Pius XII, Protestantisme, Qumran, Septuaginta, Talmud, Tanákh, Tempelet i Jerusalem, Tidlig middelalder, Tora, Vulgata, 10. århundre, 1943, 3. århundre, 7. århundre.
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Andre Mosebok
Aristeasbrevet
Begynnelsen av Aristeas'brev til Filokrates. Biblioteca Apostolica Vaticana, 1000-tallet. 350px Aristeasbrevet er et hellenistisk skrift fra 200-tallet f.Kr., et av pseudepigrafiene.
Se Den masoretiske bibelteksten og Aristeasbrevet
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Den masoretiske bibelteksten og Bibelen
Codex Aleppo
En side fra Femte Mosebok i Codex Aleppo Josva, 1.1 Codex Aleppo (latin: (Codex Aleppensis, hebraisk כֶּתֶר אֲרָם צוֹבָא, «Keter Aram Tsova») er et manuskript av den hebraiske bibel, angivelig et verk av en av de innflytelsesrike masoreter, Aaron ben Asher, fra 900-tallet e.Kr.
Se Den masoretiske bibelteksten og Codex Aleppo
Dødehavsrullene
Skriftrullene med avskrift. Dødehavsrullene er en samling av cirka 950 religiøse tekster fra jødisk tro og kultur, nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 90 e.Kr., som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i ørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet.
Se Den masoretiske bibelteksten og Dødehavsrullene
De ti bud
Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene.
Se Den masoretiske bibelteksten og De ti bud
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Se Den masoretiske bibelteksten og Den hebraiske bibelen
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Den masoretiske bibelteksten og Den katolske kirke
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Den masoretiske bibelteksten og Det gamle testamentet
Diakritisk tegn
Diakritiske tegn er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav.
Se Den masoretiske bibelteksten og Diakritisk tegn
Filon
Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.
Se Den masoretiske bibelteksten og Filon
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Den masoretiske bibelteksten og Gresk
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Se Den masoretiske bibelteksten og Hebraisk
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Den masoretiske bibelteksten og Hellenisme
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Se Den masoretiske bibelteksten og Jødedom
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Se Den masoretiske bibelteksten og Jøder
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Se Den masoretiske bibelteksten og Josefus
Konsonant
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Konsonant
Masoreter
Eksempel på en masoretisk tekst. Masoretene noterte merknader ved siden av teksten, og mer utfyllende kommentarer øverst og nederst på siden. Masoretene (eller massoretene, på hebraisk) var dyktige skribenter som blant annet lagde avskrifter av den hebraiske og arameiske delen av De hellige skrifter som utgjør den hebraiske Bibelen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Masoreter
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Se Den masoretiske bibelteksten og Midtøsten
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Oldtidens Egypt
Pius XII
Pius XII (født Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli 2. mars 1876 i Roma i Italia, død 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo) var pave fra 2.
Se Den masoretiske bibelteksten og Pius XII
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Protestantisme
Qumran
Qumran (hebraisk:; arabisk: خربة قمران, Khirbet Qumran) er et arkeologisk sted på Vestbredden administrert av Israels nasjonalpark Qumran.
Se Den masoretiske bibelteksten og Qumran
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Se Den masoretiske bibelteksten og Septuaginta
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Se Den masoretiske bibelteksten og Talmud
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Tanákh
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Se Den masoretiske bibelteksten og Tempelet i Jerusalem
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Se Den masoretiske bibelteksten og Tidlig middelalder
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Se Den masoretiske bibelteksten og Tora
Vulgata
Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.
Se Den masoretiske bibelteksten og Vulgata
10. århundre
10.
Se Den masoretiske bibelteksten og 10. århundre
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Den masoretiske bibelteksten og 1943
3. århundre
3.
Se Den masoretiske bibelteksten og 3. århundre
7. århundre
7.
Se Den masoretiske bibelteksten og 7. århundre
Også kjent som De hebraiske masoretiske tekster, Den masoretiske bibeltekst, Den masoretiske tekst, Masoretiske bibelteksten, Masoretteksten.