Innholdsfortegnelse
31 relasjoner: Adel, Ambassadør, Biskop, Den evangelisk-lutherske kirke, Den finske grunnloven, Det russiske keiserdømmet, Ekteskap, Enevelde, Finland, Finskekrigen, Freden i Fredrikshamn, Fyrste, Gustav Ⅲ av Sverige, Gustav IV Adolf av Sverige, Karl II, Konstitusjon, Korrupsjon, Lorens Pasch d.y., Lovgivende makt, Maktfordelingsprinsippet, Personalunion, Prins, Riksrådet, Storfyrstedømmet Finland, Svensk, Sveriges riksdag, Trykkefrihet, Veto, 1718, 1919, 21. august.
- 1772 i Sverige
- Politikk i 1772
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Adel
Ambassadør
Ambassadørene'' av Hans Holbein den yngre fra 1533 viser den franske konges ambassadører Jean de Dinteville og Georges de Selve Knut Hauge, i forbindelse med overlevering av akkreditiver til president Dmitrij Medvedev Ambassadør eller sendemann er et statsoverhodes utsending, vanligvis ansatt på en ambassade.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Ambassadør
Biskop
Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Biskop
Den evangelisk-lutherske kirke
Den evangelisk-lutherske kirke er de kirkesamfunn som bygger på den protestantiske reformasjon av den katolske kirke i 1517 som ble initiert av den tyske munken og teologen Martin Luther (1483–1546).
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Den evangelisk-lutherske kirke
Den finske grunnloven
Den finske grunnloven (finsk: Suomen perustuslaki) ble vedtatt i 2000, og erstattet i alt fire tidligere forfatningslover: regjeringsloven av 1919, riksdagsforordningen og to lover om Finlands riksrett og ministeransvar.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Den finske grunnloven
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Det russiske keiserdømmet
Ekteskap
Tysk brudepar etter vielsen på det lokale sorenskriverkontoret. Selv om den hvite brudekjolen og andre ytre bryllupstradisjoner er beholdt i moderne, vestlige kjærlighetsekteskap, er mange moralske og kulturelle verdier endret. For eksempel er den pårørende familien ikke like viktig som før.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Ekteskap
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Enevelde
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Finland
Finskekrigen
Finskekrigen er betegnelsen på krigen som ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Finskekrigen
Freden i Fredrikshamn
Freden i Fredrikshamn var en fredsavtale mellom Sverige og Det russiske keiserdømmet, undertegnet den 17. september 1809.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Freden i Fredrikshamn
Fyrste
Alternativ til fyrstekrone, mest brukt i Tyskland, Østerrike, Belgia, Polen og Russland. Liechtensteins riksvåpen. En fyrste (tysk: fürst; engelsk og fransk: prince) er i prinsippet en suveren hersker, og ordet brukes derfor som fellesbetegnelse på alle monarker, uansett hvilken tittel de innehar (for eksempel keiser, konge, hertug og så videre).
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Fyrste
Gustav Ⅲ av Sverige
Gustav III i 1772. Portrettet er malt av Alexander Roslin og viser monarken iført Serafimerordenen (blått bånd), Nordstjerneordenen (svart bånd) samt Vasaordenen. Han er malt med et hvitt armbind, som ble en uniformdetalj etter det ublodige statskuppet i 1772. Gustav Ⅲ (født, død (myrdet) 29.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Gustav Ⅲ av Sverige
Gustav IV Adolf av Sverige
Gustav IV Adolf (født 1. november 1778, død 7. februar 1837) var konge av Sverige 1792–1809.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Gustav IV Adolf av Sverige
Karl II
Karl II (født, død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Karl II
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Konstitusjon
Korrupsjon
Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018.https://www.transparency.org/en/ (https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Corruption_Perception_index_2018.svg/2560px-Corruption_Perception_index_2018.svg.png større kart) FNs konvensjon mot korrupsjon Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Korrupsjon
Lorens Pasch d.y.
''Dansende barn'', maleri av Lorens Pasch den yngre ''Jacob Ramsell'', maleri av Lorens Pasch den yngre Lorens Pasch den yngre (født 1733 i Stockholm, død 1805 samme sted) var kunstner og professor ved Kunstakademiet i Stockholm.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Lorens Pasch d.y.
Lovgivende makt
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Lovgivende makt
Maktfordelingsprinsippet
statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Maktfordelingsprinsippet
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Personalunion
Prins
Prins er en tittel for et ikke-regjerende mannlig medlem av et konge- eller fyrstehus.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Prins
Riksrådet
Riksrådet eller Riksmøtet, var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten, det vil si biskopene, var representert.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Riksrådet
Storfyrstedømmet Finland
Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Storfyrstedømmet Finland
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Svensk
Sveriges riksdag
Riksdagshuset sett fra Rosenbad Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Sveriges riksdag
Trykkefrihet
Trykkefrihet i verden 2023 ifølge Reportere uten grenser. Rød og oransje farger viser land med streng pressesensur, mens land merket med grønt og blått har større ytringsfrihet for aviser, bøker og magasiner. Trykkefrihet er en del av ytringsfriheten og innebærer rett til å trykke og spre informasjon og oppfatninger fritt.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Trykkefrihet
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og Veto
1718
1718 (MDCCXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og 1718
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og 1919
21. august
21.
Se Den svenske forfatningen av 1772 og 21. august
Se også
1772 i Sverige
- Den svenske forfatningen av 1772
Politikk i 1772
- Den svenske forfatningen av 1772