Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Desiderius

Index Desiderius

Desiderius (Daufer, Dauferius), død ca.

Innholdsfortegnelse

  1. 36 relasjoner: Aistulf, Ancona, Østgotere, Østromerriket, Benevento, Bologna, Brescia, Det langobardiske kongerike, Dux, Eksarkatet Ravenna, Folkevandringstiden, Frankere, Friuli, Germanere, Hadrian I, Hildeprand, Imola, Karl den store, Karloman, sønn av Pipin den yngre, Kirkestaten, Konstantin II (motpave), Konstantinopel, Liutprand, Monte Cassino, Osimo, Palazzo del Laterano, Paul I, Pentapolis, Pipin den yngre, Spoleto, Stefan II, Stefan III, Tacitus, Toscana, Verona, Vestromerriket.

Aistulf

Den langobardiske jernkrone Det langobardiske kongerike etter Aistufs erobringer I 751 Aistulf, død desember 756, var hertug i Friuli fra 744, konge i Det langobardiske kongerike fra 749 og hertug av Spoleto fra 752 til sin død i 756.

Se Desiderius og Aistulf

Ancona

Ancona er en by i Italia med om lag 100 000 innbyggere.

Se Desiderius og Ancona

Østgotere

250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).

Se Desiderius og Østgotere

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Desiderius og Østromerriket

Benevento

Benevento er en italiensk by og provinshovedstad for provinsen Benevento i regionen Campania.

Se Desiderius og Benevento

Bologna

Bologna er en universitetsby i Italia, og et viktig nærings- og jernbaneknutepunkt.

Se Desiderius og Bologna

Brescia

Brescia er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia med en befolkning på 193 599 (2013).

Se Desiderius og Brescia

Det langobardiske kongerike

Det langobardiske kongerike (latin: regnum Langobardorum), senere Kongedømmet over Italia (latin: regnum totius Italiae), var en tidlig middelalderstat etablert av langobardene, et germansk folkeslag med opphav fra Skandinavia, på Den italienske halvøy mellom 568–569.

Se Desiderius og Det langobardiske kongerike

Dux

Dux er latin for «leder» (fra verbet ducere, «å lede», flertall: duces), og er en referanse til alle som ledet tropper i antikkens Roma, og senere ble tittelen opphavet til franske duc, engelske duke, som tilsvarer norske hertug (som har annen etymologi), og venetianske doge.

Se Desiderius og Dux

Eksarkatet Ravenna

Kart over det østromersk-langobardiske Italia Eksarkatet Ravenna var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.

Se Desiderius og Eksarkatet Ravenna

Folkevandringstiden

Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.

Se Desiderius og Folkevandringstiden

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Se Desiderius og Frankere

Friuli

Friuli (egentlig Forum Iulii) er et område i nordøstlige Italia med sin egen særskilte kulturelle og historiske identitet.

Se Desiderius og Friuli

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.

Se Desiderius og Germanere

Hadrian I

Hadrianus I (født år 700 i Roma, død 25. desember 795) var pave fra 1.

Se Desiderius og Hadrian I

Hildeprand

Hildeprand, død etter 744, var medkonge under kong Liutprand i Det langobardiske kongerike fra ca.

Se Desiderius og Hildeprand

Imola

Imola er en by i den norditalienske regionen Emilia-Romagnas Storbyområdet Bologna.

Se Desiderius og Imola

Karl den store

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.

Se Desiderius og Karl den store

Karloman, sønn av Pipin den yngre

Karloman (født 28. juli 751, død 4. desember 771) var frankernes konge, samkonge med sin eldre bror Karl den store, fra 768 til sin død i 771.

Se Desiderius og Karloman, sønn av Pipin den yngre

Kirkestaten

Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.

Se Desiderius og Kirkestaten

Konstantin II (motpave)

Konstantin II (død 769) var motpave fra 5. juli 767 til 6. august 768.

Se Desiderius og Konstantin II (motpave)

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Se Desiderius og Konstantinopel

Liutprand

Liutprand, født 685/690, død januar 744, var konge i Det langobardiske kongerike fra 712 til 744.

Se Desiderius og Liutprand

Monte Cassino

Fasaden til klosterkirken. Monte Cassino (skrives også Montecassino) er en italiensk fjelltopp om lag 130 km sør for Roma, omtrent 2 km vest for byen Cassino.

Se Desiderius og Monte Cassino

Osimo

Osimo er en småby og en kommune i provinsen Ancona i det nordlige Italia, med 34 714 innbyggere (2013).

Se Desiderius og Osimo

Palazzo del Laterano

Plassen foran palasset til venstre og Laterankirken til høyre Lateranpalasset (italiensk: Palazzo del Laterano) er et palass i Roma som stammer fra Romerriket da Plautii Laterani-familien hadde sitt domus her.

Se Desiderius og Palazzo del Laterano

Paul I

Paul I (født 700 i Roma, død 28. juni 767 i Roma) var pave fra den 29. mai 757 til sin død, 28. juni 767.

Se Desiderius og Paul I

Pentapolis

Det bysantinske rike. ''Rødt: pentapolis; Oransje: andre byer.'' Pentapolis, fra det greske ordet πέντε (pente), «fem», og πόλις (polis), «by(-stat)», er en geografisk og/eller institusjonell gruppering av fem byer.

Se Desiderius og Pentapolis

Pipin den yngre

Pipin den yngre (fransk: Pépin le Bref, nederlandsk: Pepijn de Korte og tysk: Pippin der Kleine, Pippin der Kurze eller Pippin der Jüngere) (født 714, død 24. september 768), ofte kjent under oversettelsen Pipin den lille eller med rekketall Pipin III, var frankernes konge fra 751 til 768.

Se Desiderius og Pipin den yngre

Spoleto

Spoleto Spoleto er en by i den italienske regionen Umbria, og ligger i provinsen Perugia.

Se Desiderius og Spoleto

Stefan II

Stefan II (latin: Stephanus II (eller III); født 714, død 26. april 757 i Roma) var en romersk aristokratNorwich, J.J. (2012): The Popes: A History, Vintage, s. 756.

Se Desiderius og Stefan II

Stefan III

Stefan III, fra 1500-tallet til 1960 oppgitt som Stefan IV, latin: Stephanus IV (født 720 på Sicilia, død 24. januar 772 i Roma) var pave i Roma fra 1. august 768 til sin død 24.januar 772.

Se Desiderius og Stefan III

Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

Se Desiderius og Tacitus

Toscana

Toscana er en region i sentrale Italia som dekker et areal på rundt 23 000 km², og har en befolkning på rundt 3,7 millioner innbyggere (2013).

Se Desiderius og Toscana

Verona

Verona er en by i regionen Veneto i Italia med 257 749 innbyggere per februar 2021.

Se Desiderius og Verona

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Se Desiderius og Vestromerriket