Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Tacitus

Index Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

104 relasjoner: Agricola (bok), Ammianus Marcellinus, Anatolia, Antikkens Hellas, Augustus, Calgacus, Caligula, Claudius, Corvey, De sibyllinske bøkene, Dekadanse, Den hebraiske bibelen, Den romerske republikk, Det flaviske dynasti, Det gamle testamentet, Det romerske senatet, Dialog, Domitian, Edward Gibbon, Empoli, Etnografi, Frankrike, Gaius Sallustius Crispus, Gallia Belgica, Gallia Narbonensis, Geografi, Germanere, Germania, Germania (Tacitus), Gnaeus Julius Agricola, Herodot, Hieronymus, Historia Augusta, Historiker, Historiografi, Humanisme, Italia, Jøder, Jesus Kristus, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Kaledoniere, Karia, Korrupsjon, Kristendom, Kvestor, Lakune, Latin, Latinsk litteratur, Lucius Cornelius Sulla, ..., Machiavellisme, Marcus Claudius Tacitus, Marcus Fabius Quintilianus, Marcus Tullius Cicero, Michel de Montaigne, Middelalderen, Milas, Monte Cassino, Naturalis Historia, Nero, Nerva, Novus Homo, Persiabukten, Plinius den eldre, Plinius den yngre, Plutark, Pompeius, Pontius Pilatus, Pretor, Promagistrat, Prosa, Proskripsjon, Provence, Psykologi, Quindecimviri sacris faciundis, Rødehavet, Renessansen, Retorikk, Ridder (romersk), Roma, Romerriket, Romersk Asia, Romersk konsul, Sakarjas bok, Sejanus, Selvmord, Senantikken, Sidonius Apollinaris, Skriftrull, Stoisisme, Storbritannia (øy), Terminus post quem, Tiberius, Tidlig kristendom, Titus, Trajan, Tyrann, Tyrkia, Tyskland, Vespasian, 120, 14, 56, 96. Utvid indeks (54 mer) »

Agricola (bok)

General Gnaeus Julius Agricola, statue i Bath, England. Agricola (latin De vita et moribus Iulii Agricolae, «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca.

Ny!!: Tacitus og Agricola (bok) · Se mer »

Ammianus Marcellinus

Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.

Ny!!: Tacitus og Ammianus Marcellinus · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Tacitus og Anatolia · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Tacitus og Antikkens Hellas · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Tacitus og Augustus · Se mer »

Calgacus

Calgacus (noen ganger nevnt som Calgacos eller Galgacus) er et latinsk navn på den utpekte lederen for caledonere i den såkalte Den caledonske konføderasjon som kjempet mot den romerske hæren ledet av Gnaeus Julius Agricola i slaget ved Mons Graupius i år 83 eller 84 e.Kr.

Ny!!: Tacitus og Calgacus · Se mer »

Caligula

Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.

Ny!!: Tacitus og Caligula · Se mer »

Claudius

Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.

Ny!!: Tacitus og Claudius · Se mer »

Corvey

Corvey er et forhenværende kloster og bispesete i Tyskland.

Ny!!: Tacitus og Corvey · Se mer »

De sibyllinske bøkene

Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.

Ny!!: Tacitus og De sibyllinske bøkene · Se mer »

Dekadanse

Thomas Couture: ''Les Romains de la décadence'', 1847. ''Pornocratès'', av Félicien Rops (1878). Dekadanse (fra latin de, «ned» og cadere, «falle») er betegnelsen kritikere satte på en gruppe forfattere som var virksomme på slutten av 1800-tallet, senere adoptert av de samme forfatterne og tillagt positiv betydning.

Ny!!: Tacitus og Dekadanse · Se mer »

Den hebraiske bibelen

Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.

Ny!!: Tacitus og Den hebraiske bibelen · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Tacitus og Den romerske republikk · Se mer »

Det flaviske dynasti

Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.

Ny!!: Tacitus og Det flaviske dynasti · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Tacitus og Det gamle testamentet · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Tacitus og Det romerske senatet · Se mer »

Dialog

Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk).

Ny!!: Tacitus og Dialog · Se mer »

Domitian

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.

Ny!!: Tacitus og Domitian · Se mer »

Edward Gibbon

Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.

Ny!!: Tacitus og Edward Gibbon · Se mer »

Empoli

Empoli er en kommune i storbyområdet Firenze, Toscana, Italia.

Ny!!: Tacitus og Empoli · Se mer »

Etnografi

Etnografi (fra gresk ethnos, folk, og grafein, skrive) er benevnelsen på en vitenskapelig metode for å beskrive og sammenligne verdens ulike kulturer og samfunnstyper, ofte gjennom bruk av feltstudier.

Ny!!: Tacitus og Etnografi · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Tacitus og Frankrike · Se mer »

Gaius Sallustius Crispus

Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.

Ny!!: Tacitus og Gaius Sallustius Crispus · Se mer »

Gallia Belgica

Provinsens beliggenhet Romerske Provinser under Trajan (117 n. Chr.) Provinsen Belgica I etter forvaltningsreformen under Diokletian Gallia Belgica, senere bare kalt Belgica, var en av de tre romerske provinser, som ble laget under oppdelingen av Gallia under Augustus; de to andre var Gallia Lugdunensis i midten og Gallia Aquitania i sørvest.

Ny!!: Tacitus og Gallia Belgica · Se mer »

Gallia Narbonensis

Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.

Ny!!: Tacitus og Gallia Narbonensis · Se mer »

Geografi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.

Ny!!: Tacitus og Geografi · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Ny!!: Tacitus og Germanere · Se mer »

Germania

Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.

Ny!!: Tacitus og Germania · Se mer »

Germania (Tacitus)

Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland. Germania (latinsk tittel: De Origine et situ Germanorum), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket.

Ny!!: Tacitus og Germania (Tacitus) · Se mer »

Gnaeus Julius Agricola

Julius Agricola, statue i Bath, England Gnaeus Julius Agricola (født 13. juli 40 i Forum Iulii - Fréjus - i Gallia Narbonensis; død 23. august 93) var en romerrsk embedsmann.

Ny!!: Tacitus og Gnaeus Julius Agricola · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Ny!!: Tacitus og Herodot · Se mer »

Hieronymus

Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.

Ny!!: Tacitus og Hieronymus · Se mer »

Historia Augusta

Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.

Ny!!: Tacitus og Historia Augusta · Se mer »

Historiker

Herodot har populært fått æren av å være den første historikeren En historiker er en person som jobber med faget historie; en som nedskriver og fortolker historien.

Ny!!: Tacitus og Historiker · Se mer »

Historiografi

Historiografi (fra gresk historiographia) er utforskningen og fremstillingen av historiefagets egen historie.

Ny!!: Tacitus og Historiografi · Se mer »

Humanisme

Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.

Ny!!: Tacitus og Humanisme · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Tacitus og Italia · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Tacitus og Jøder · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Tacitus og Jesus Kristus · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Tacitus og Julius Cæsar · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Tacitus og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Kaledoniere

Kart over nordlige romerske Britannia og landområdene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur som romerne bygde for å stanse barbarene fra nord. Kaledoniere (latin: Caledones, Caledonii; gammelgresk: Καληδώνες), eller den kaledonske konføderasjon, er det navn som historikere har gitt til en gruppe innfødte folkeslag i hva som i dag er Skottland I jernalderen og romersk tid.

Ny!!: Tacitus og Kaledoniere · Se mer »

Karia

Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.

Ny!!: Tacitus og Karia · Se mer »

Korrupsjon

Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018.https://www.transparency.org/en/ (https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Corruption_Perception_index_2018.svg/2560px-Corruption_Perception_index_2018.svg.png større kart) FNs konvensjon mot korrupsjon Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.

Ny!!: Tacitus og Korrupsjon · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Tacitus og Kristendom · Se mer »

Kvestor

Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.

Ny!!: Tacitus og Kvestor · Se mer »

Lakune

Første side av ''Codex Boernerianus'' fra 800-tallet med lakune i ''Paulus' brev til romerne'' 1:1-4. Lakune (fra latin lacuna, «hull»; det samme som ord som lagune), Bokmålsordboka betyr tomrom, hull, og viser til et hull eller manglende tekst i et manuskript, inskripsjon, maleri eller musikalsk verk.

Ny!!: Tacitus og Lakune · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Tacitus og Latin · Se mer »

Latinsk litteratur

La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Ny!!: Tacitus og Latinsk litteratur · Se mer »

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.

Ny!!: Tacitus og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »

Machiavellisme

Niccolò Machiavelli Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller i generell oppførsel, samt en politisk skruppelløshet.

Ny!!: Tacitus og Machiavellisme · Se mer »

Marcus Claudius Tacitus

Tacitus (latin: Marcus Claudius Tacitus Augustus;Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 873 født ca. 200, død juni 276) var romersk keiser fra 275 til 276.

Ny!!: Tacitus og Marcus Claudius Tacitus · Se mer »

Marcus Fabius Quintilianus

Marcus Fabius Quintilianus (født ca. 35, død ca. 96) var en romersk retoriker fra Hispania.

Ny!!: Tacitus og Marcus Fabius Quintilianus · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Tacitus og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Michel de Montaigne

Michel Eyquem de Montaigne (født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk adelsmann, borgermester, dommer og forfatter som introduserte essayet som litterær sjanger under betegnelsen essai (gammelfransk un essai.

Ny!!: Tacitus og Michel de Montaigne · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Tacitus og Middelalderen · Se mer »

Milas

Milas er en by med 136 162 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Muğla.

Ny!!: Tacitus og Milas · Se mer »

Monte Cassino

Fasaden til klosterkirken. Monte Cassino (skrives også Montecassino) er en italiensk fjelltopp om lag 130 km sør for Roma, omtrent 2 km vest for byen Cassino.

Ny!!: Tacitus og Monte Cassino · Se mer »

Naturalis Historia

Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.

Ny!!: Tacitus og Naturalis Historia · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Tacitus og Nero · Se mer »

Nerva

Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.

Ny!!: Tacitus og Nerva · Se mer »

Novus Homo

Homo novus (latin for «ny mann»; flertall, homines novi) var et uttrykk under Romerriket for en mann som var den første i sin familie til å oppnå et viktig magistrat, spesielt konsul.

Ny!!: Tacitus og Novus Homo · Se mer »

Persiabukten

Persiabukten eller Persiabukta (persisk: خليج فارس), også kalt Den persiske bukt, er en bukt i Asia, mellom Iran og Den arabiske halvøy.

Ny!!: Tacitus og Persiabukten · Se mer »

Plinius den eldre

Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.

Ny!!: Tacitus og Plinius den eldre · Se mer »

Plinius den yngre

Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.

Ny!!: Tacitus og Plinius den yngre · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Tacitus og Plutark · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Tacitus og Pompeius · Se mer »

Pontius Pilatus

Pontius Pilatus (latin: Pontius Pīlātus; gresk: – Póntios Pilâtos) var den femte prefekt (guvernør) av den romerske provinsen Judea, tjenestegjorde under keiser Tiberius fra 26/27 til 36/37 e.Kr.

Ny!!: Tacitus og Pontius Pilatus · Se mer »

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Ny!!: Tacitus og Pretor · Se mer »

Promagistrat

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.

Ny!!: Tacitus og Promagistrat · Se mer »

Prosa

Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.

Ny!!: Tacitus og Prosa · Se mer »

Proskripsjon

''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.

Ny!!: Tacitus og Proskripsjon · Se mer »

Provence

Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur Den historiske provinsen Provence (oransje) innenfor den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstlige Frankrike, Provence (provençalsk: Provença) er geografisk region og en historisk provins i sørøstlige Frankrike, som strekker seg fra venstre bredden avden nedre delen av elven Rhône og østover til den italiensk grensen i øst, grenser i sør av Middelhavet og mot Alpene i nord.

Ny!!: Tacitus og Provence · Se mer »

Psykologi

Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.

Ny!!: Tacitus og Psykologi · Se mer »

Quindecimviri sacris faciundis

Quindecimviri sacris faciundis (også kjent som Sacriskollegiet) var et av de fire store religiøse kollegiene i Romerriket.

Ny!!: Tacitus og Quindecimviri sacris faciundis · Se mer »

Rødehavet

Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.

Ny!!: Tacitus og Rødehavet · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Tacitus og Renessansen · Se mer »

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Ny!!: Tacitus og Retorikk · Se mer »

Ridder (romersk)

Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.

Ny!!: Tacitus og Ridder (romersk) · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Tacitus og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Tacitus og Romerriket · Se mer »

Romersk Asia

Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.

Ny!!: Tacitus og Romersk Asia · Se mer »

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Ny!!: Tacitus og Romersk konsul · Se mer »

Sakarjas bok

Sakarjas visjon om Apokalypsens fire ryttere (6:1–8),Nettbibielen: https://www.bibel.no/Nettbibelen?query.

Ny!!: Tacitus og Sakarjas bok · Se mer »

Sejanus

As som avbilder Tiberius, preget i år 31, Augusta Bilbilis. Reversens tekst lyder: ''Augusta Bilbilis Ti(berius) Caesare L(ucius) Aelio Seiano'' og markerer utnevnelsen av Sejanus til konsul dette året. Lucius Aelius Seianus (født ca. 20 f.Kr., død 18. oktober 31), også kjent som Sejanus, var en ambisiøs soldat, venn og betrodd av den romerske keiseren Tiberius.

Ny!!: Tacitus og Sejanus · Se mer »

Selvmord

Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.

Ny!!: Tacitus og Selvmord · Se mer »

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Ny!!: Tacitus og Senantikken · Se mer »

Sidonius Apollinaris

Sidonius Apollinaris (født 5. november ca. 430, død ca. august 489), også nevnt som Gaius Sollius Modestus Apollinaris Sidonius, var en poet, diplomat og biskop.

Ny!!: Tacitus og Sidonius Apollinaris · Se mer »

Skriftrull

thumb En skriftrull, eller bokrull, er en rull av papyrus, papir eller pergament, som man skrev eller tegnet på før oppfinnelsene av kodeks og innbundne bøker.

Ny!!: Tacitus og Skriftrull · Se mer »

Stoisisme

Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Tacitus og Stoisisme · Se mer »

Storbritannia (øy)

Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.

Ny!!: Tacitus og Storbritannia (øy) · Se mer »

Terminus post quem

Terminus post quem («tpq») er latin og betyr omtrent tidspunkt etter hendelse.

Ny!!: Tacitus og Terminus post quem · Se mer »

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Ny!!: Tacitus og Tiberius · Se mer »

Tidlig kristendom

date.

Ny!!: Tacitus og Tidlig kristendom · Se mer »

Titus

Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.

Ny!!: Tacitus og Titus · Se mer »

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Ny!!: Tacitus og Trajan · Se mer »

Tyrann

Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.

Ny!!: Tacitus og Tyrann · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Tacitus og Tyrkia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Tacitus og Tyskland · Se mer »

Vespasian

Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.

Ny!!: Tacitus og Vespasian · Se mer »

120

Kategori:120.

Ny!!: Tacitus og 120 · Se mer »

14

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Tacitus og 14 · Se mer »

56

Kategori:56 als:50er#56.

Ny!!: Tacitus og 56 · Se mer »

96

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Tacitus og 96 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Cornelius Tacitus, Gaius Cornelis Tacitus, Gaius Cornelius Tacitus, Publius Cornelius Tacitus.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »