Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Elektrondiffraksjon

Index Elektrondiffraksjon

Elektrondiffraksjon er en teknikk som brukes til å studere materie gjennom å skyte elektroner på en prøve og studere det resulterende interferensmønsteret.

Innholdsfortegnelse

  1. 10 relasjoner: Bølge–partikkel-dualitet, De Broglies bølgelengde, Elektron, Faststoffysikk, Interferens, Klassisk mekanikk, Krystallstruktur, Kvantemekanikk, Materie, Røntgenkrystallografi.

  2. Krystallografi
  3. Kvantemekanikk
  4. Materialvitenskap

Bølge–partikkel-dualitet

I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.

Se Elektrondiffraksjon og Bølge–partikkel-dualitet

De Broglies bølgelengde

Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.

Se Elektrondiffraksjon og De Broglies bølgelengde

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Se Elektrondiffraksjon og Elektron

Faststoffysikk

Faststoffysikk er en del av fysikkvitenskapen som forsøker å forstå stoffer i faste og til en viss del også flytende aggregattilstand.

Se Elektrondiffraksjon og Faststoffysikk

Interferens

Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.

Se Elektrondiffraksjon og Interferens

Klassisk mekanikk

Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.

Se Elektrondiffraksjon og Klassisk mekanikk

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Se Elektrondiffraksjon og Krystallstruktur

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Se Elektrondiffraksjon og Kvantemekanikk

Materie

Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.

Se Elektrondiffraksjon og Materie

Røntgenkrystallografi

Røntgenkrystallografi er en fysikalsk metode som anvendes for å bestemme den tredimensjonelle strukturen til en krystall, for eksempel krystallisert protein og metallers krystallstruktur.

Se Elektrondiffraksjon og Røntgenkrystallografi

Se også

Krystallografi

Kvantemekanikk

Materialvitenskap

Også kjent som Elektronavbøyning.