Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Froskene (Aristofanes)

Index Froskene (Aristofanes)

Froskene (gresk: Βάτραχοι (Bátrachoi), latin: Ranae) er en komedie av den greske forfatteren Aristofanes.

Innholdsfortegnelse

  1. 20 relasjoner: Aiakos, Aiskhylos, Aristofanes, Athen, De eleusinske mysterier, Dionysos, Evripides, Herakles, Kerberos, Kharon, Komedie, Lenaia, Lysistrata, Peloponneskrigen, Persefone, Pluton (gud), Slaget ved Arginusai, Sofokles, Sparta, Zevs.

Aiakos

Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas.

Se Froskene (Aristofanes) og Aiakos

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Se Froskene (Aristofanes) og Aiskhylos

Aristofanes

Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.

Se Froskene (Aristofanes) og Aristofanes

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Se Froskene (Aristofanes) og Athen

De eleusinske mysterier

Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.

Se Froskene (Aristofanes) og De eleusinske mysterier

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Se Froskene (Aristofanes) og Dionysos

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Se Froskene (Aristofanes) og Evripides

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Se Froskene (Aristofanes) og Herakles

Kerberos

Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.

Se Froskene (Aristofanes) og Kerberos

Kharon

Kharon (gresk: Χάρων; latin: Charon) er i henhold til gresk mytologi fergemannen og en psykopomp som brakte de nylig døde over elvene Styx og Acheron som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde.

Se Froskene (Aristofanes) og Kharon

Komedie

Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.

Se Froskene (Aristofanes) og Komedie

Lenaia

Dansende mænade, detalj fra rødfigurvase, ca. 330-320 f.Kr. British Museum, London Lenaia (gresk: Λήναια, Lênaia) var en årlig festival i Athen med en dramatevling hvor ny drama ble oppført.

Se Froskene (Aristofanes) og Lenaia

Lysistrata

Aubrey Beardsleys ikoniske illustrasjoner til ''Lysistrata'', 1896. Lysistrata (attisk gresk: Λυσιστράτη, «Hær-oppløsning») er et av de bevarte skuespill som ble skrevet av den attiske komedieforfatteren Aristofanes i antikkens Hellas.

Se Froskene (Aristofanes) og Lysistrata

Peloponneskrigen

Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.

Se Froskene (Aristofanes) og Peloponneskrigen

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Se Froskene (Aristofanes) og Persefone

Pluton (gud)

Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.

Se Froskene (Aristofanes) og Pluton (gud)

Slaget ved Arginusai

Slaget ved Arginusai fant sted i 406 f.Kr. under Peloponneskrigen rett øst for øya Lesbos.

Se Froskene (Aristofanes) og Slaget ved Arginusai

Sofokles

Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.

Se Froskene (Aristofanes) og Sofokles

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Se Froskene (Aristofanes) og Sparta

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Froskene (Aristofanes) og Zevs