Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Afrika, Antikken, Antikkens Hellas, Appius Claudius Pulcher, Catilina, Cato den yngre, Censor, Eiliv Skard, Gaius Marius, Jugurthakrigen, Julius Cæsar, Kvestor, Lucius Cornelius Sisenna, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Licinius Lucullus, Marcus Fabius Quintilianus, Marcus Tullius Cicero, Mitridates VI av Pontos, Numidia, Plebeier, Pompeius, Pretor, Quirinalhøyden, Retorikk, Roma, Romerriket, Tacitus, Theodor Mommsen, Thukydid, Titus Livius, Tyskland, 1886, 2. århundre, 34 f.Kr., 62 f.Kr., 66 f.Kr., 67 f.Kr., 72 f.Kr., 75 f.Kr., 86 f.Kr..
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Afrika · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Antikkens Hellas · Se mer »
Appius Claudius Pulcher
Appius Claudius Pulcher var romersk konsul i 212 f.Kr. Han deltok i den andre punerkrig og var guvernør i Sicilia i 214.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Appius Claudius Pulcher · Se mer »
Catilina
''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Catilina · Se mer »
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Cato den yngre · Se mer »
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Censor · Se mer »
Eiliv Skard
Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Eiliv Skard · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Gaius Marius · Se mer »
Jugurthakrigen
Jugurthakrigen (112 f.Kr. – 105 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og Jugurtha, en frafallen konge av den afrikanske klientstaten Numidia.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Jugurthakrigen · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Julius Cæsar · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Kvestor · Se mer »
Lucius Cornelius Sisenna
Lucius Cornelius Sisenna (født ca. 120 f.Kr., død 67 f.Kr.) var en romersk soldat, historiker og pretor, som skrev verket Historiæ, et hovedverk på 23 bøker, som alle har gått tapt, unntatt noen få fragmenter.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Lucius Cornelius Sisenna · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lucius Licinius Lucullus
Lucius Licinius Lucullus (117 f.Kr. – 56 f.Kr.) var en romersk senator og feltherre.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Lucius Licinius Lucullus · Se mer »
Marcus Fabius Quintilianus
Marcus Fabius Quintilianus (født ca. 35, død ca. 96) var en romersk retoriker fra Hispania.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Marcus Fabius Quintilianus · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mitridates VI av Pontos
En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr. Han er kjent som en av Romerrikets mest formidable og suksessfulle fiender, og som kjempet mot tre av de største generalene i senrepublikken: Sulla, Lucullus og Pompeius den store.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Mitridates VI av Pontos · Se mer »
Numidia
Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Numidia · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Plebeier · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Pompeius · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Pretor · Se mer »
Quirinalhøyden
Palazzo del Quirinale Quirinalhøyden, (eller Quirinalen fra latin Mons Quirinalis, italiensk Quirinale) er en av Romas syv høyder, beliggende mellom Trajans forum og Diokletians termer.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Quirinalhøyden · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Retorikk · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Romerriket · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Tacitus · Se mer »
Theodor Mommsen
Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigrafiker.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Theodor Mommsen · Se mer »
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Thukydid · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Titus Livius · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og Tyskland · Se mer »
1886
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 1886 · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 2. århundre · Se mer »
34 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 34 f.Kr. · Se mer »
62 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 62 f.Kr. · Se mer »
66 f.Kr.
066.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 66 f.Kr. · Se mer »
67 f.Kr.
067.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 67 f.Kr. · Se mer »
72 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 72 f.Kr. · Se mer »
75 f.Kr.
075.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 75 f.Kr. · Se mer »
86 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Sallustius Crispus og 86 f.Kr. · Se mer »
