Innholdsfortegnelse
18 relasjoner: Aphelium, Asteroide, Asteroidebeltet, Astronomisk enhet, Bane, Baneelement, Baneresonans, Eksentrisitet, Gasskjempe, Geologi, Gravitasjon, Inklinasjon, Jupiter, Lagrange-punkt, Perihelium, Solen, Store halvakse, 153 Hilda.
- Hilda-asteroider
- Jupiter
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Se Hilda-familien og Asteroide
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Se Hilda-familien og Asteroidebeltet
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Se Hilda-familien og Astronomisk enhet
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Se Hilda-familien og Baneelement
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Se Hilda-familien og Baneresonans
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Se Hilda-familien og Eksentrisitet
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Se Hilda-familien og Gasskjempe
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid.
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Se Hilda-familien og Gravitasjon
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Se Hilda-familien og Inklinasjon
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Se Hilda-familien og Lagrange-punkt
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Se Hilda-familien og Perihelium
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Se Hilda-familien og Store halvakse
153 Hilda
153 Hilda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet.
Se Hilda-familien og 153 Hilda
Se også
Hilda-asteroider
- 1038 Tuckia
- 1144 Oda
- 1162 Larissa
- 1180 Rita
- 1202 Marina
- 1212 Francette
- 1256 Normannia
- 1268 Libya
- 1269 Rollandia
- 1345 Potomac
- 1439 Vogtia
- 1512 Oulu
- 1529 Oterma
- 153 Hilda
- 1578 Kirkwood
- 1746 Brouwer
- 1748 Mauderli
- 1754 Cunningham
- 1877 Marsden
- 190 Ismene
- 1902 Shaposhnikov
- 1911 Schubart
- 1941 Wild
- 2067 Aksnes
- 334 Chicago
- 361 Bononia
- 37452 Spirit
- 39382 Opportunity
- 499 Venusia
- 748 Simeïsa
- 958 Asplinda
- Hilda-familien
Jupiter
- Den store røde flekken
- Hilda-familien
- Jupiter
- Jupiters atmosfære
- Jupiters magnetosfære
- Jupiters nordpol
- Jupiters ringer
- Jupiters sørpol
- Nedslag på Jupiter
- Utforskningen av Jupiter
Også kjent som Hilda-asteroide.