Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Absorbert dose, Atom, Beinmarg, Compton-effekt, Computertomografi, Denaturering, Diaré, DNA, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Energi, Fotoelektrisk effekt, Foton, Gray (enhet), Ikke-ioniserende stråling, Ion, Ionisering, Karsinogenese, Kreft, Kvant, Materie, Mitose, Molekyl, Mutasjon, Nøytron, Nukleærmedisin, Pardannelse, Partikkelstråling, Proton, Radionuklide, Røntgenstråling, Sievert, Strålebehandling, Strålingssyke, Transportbånd.
Absorbert dose
Absorbert dose er et mål på mengden energi et materie absorberer når det blir utsatt for ioniserende stråling.
Se Ioniserende stråling og Absorbert dose
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Se Ioniserende stråling og Atom
Beinmarg
Beinmarg er myeloid vev, celle- og blodårerikt bindevev i knoklenes marghule.
Se Ioniserende stråling og Beinmarg
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Se Ioniserende stråling og Compton-effekt
Computertomografi
CT-apparat på et sykehus i Praha. Computertomografi (forkortet CT), opprinnelig engelsk Computed Axial Tomography (CAT) og body section roentgenography, er en radiologisk undersøkelsesmetode hvor det ved snittbilder (tomogram) lages bilder, som blir behandlet digitalt for å kunne fremstille kroppslige strukturer i forskjellige plan, eventuelt tredimensjonalt.
Se Ioniserende stråling og Computertomografi
Denaturering
Denaturering er at man endrer de opprinnelige egenskapene til et stoff slik at det blir gjort ubrukelige for visse formål.
Se Ioniserende stråling og Denaturering
Diaré
Diaré (middelaldergresk διάρροια, fra verbet διαρρέω, «renne gjennom») er en lidelse der avføringen skjer hyppig og har en flytende konsistens.
Se Ioniserende stråling og Diaré
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
Se Ioniserende stråling og DNA
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Ioniserende stråling og Elektromagnetisk stråling
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Ioniserende stråling og Elektron
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Se Ioniserende stråling og Energi
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Ioniserende stråling og Fotoelektrisk effekt
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Ioniserende stråling og Foton
Gray (enhet)
En gray (1975) er en måleenhet for absorbert dose, som brukes i ioniserende stråling.
Se Ioniserende stråling og Gray (enhet)
Ikke-ioniserende stråling
Grensen til ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling eller såkalt Elektrosmog er elektromagnetisk stråling som i motsetning til ioniserende stråling ligger lavere i frekvens og har ikke tilstrekkelig energi per kvant til å ionisere et atom eller et molekyl.
Se Ioniserende stråling og Ikke-ioniserende stråling
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Se Ioniserende stråling og Ion
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Se Ioniserende stråling og Ionisering
Karsinogenese
thumb Karsinogenese er prosessen hvorved normale celler omdannes til kreftceller, det vil si hvordan kreftsvulster dannes og utvikles.
Se Ioniserende stråling og Karsinogenese
Kreft
Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling.
Se Ioniserende stråling og Kreft
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Se Ioniserende stråling og Kvant
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Se Ioniserende stråling og Materie
Mitose
Bildet forestiller mitose øverst og meiose under den tynne streken.Merk at den cellen som kommer ut av meiosen har halvparten så mange kromosomer som de celler som kommer ut av mitosen. Mitose er en celledeling som fører til to identiske datterceller – lik den cellen som delte seg – og med like mange kromosomer.
Se Ioniserende stråling og Mitose
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Se Ioniserende stråling og Molekyl
Mutasjon
Fargemutasjoner hos halsbåndparakitter oppstår ved feil i kopieringen av arveanlegg i celledelingen. Individer med slike tilfeldige fargevariasjoner er siden avlet på for å lage burfugler i ulike farger. Mutasjon er en forandring i et gen eller kromosom.
Se Ioniserende stråling og Mutasjon
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se Ioniserende stråling og Nøytron
Nukleærmedisin
Nukleærmedisin er en egen spesialitet innenfor medisin som handler om bruk av åpne radioaktive stoffer for diagnostikk og terapi.
Se Ioniserende stråling og Nukleærmedisin
Pardannelse
Når et foton med svært høy frekvens/energi passerer en atomkjerne, kan det tilsynelatende forsvinne.
Se Ioniserende stråling og Pardannelse
Partikkelstråling
Partikkelstråling er en type ioniserende stråling som skapes ved kjernefysisk nedbrytning, fisjon eller fusjon.
Se Ioniserende stråling og Partikkelstråling
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Se Ioniserende stråling og Proton
Radionuklide
En radionuklide er et atom med en ustabil kjerne som er karakterisert ved at overflødig energi enten kan gå til en nylig dannet partikkel i atomkjernen eller til et atomært elektron (intern konversjon).
Se Ioniserende stråling og Radionuklide
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Se Ioniserende stråling og Røntgenstråling
Sievert
Sievert er en avledet SI-enhet for bestemmelse av biologisk effekt av ioniserende stråling.
Se Ioniserende stråling og Sievert
Strålebehandling
En kvinne mottar strålebehandling av bekkenet. Lasere og en formet støtte under bena brukes til å bestemme nøyaktig posisjon. Strålebehandling er behandling av kreft ved hjelp av ioniserende stråling.
Se Ioniserende stråling og Strålebehandling
Strålingssyke
Strålingssyke er en benevnelse på de symptomer som oppstår etter en kraftig dose med ioniserende stråling (høyere enn 1000 millisievert), slik som ved en kjernekraftulykke eller når en atombombe detoneres.
Se Ioniserende stråling og Strålingssyke
Transportbånd
Et transportbånd er et belte – vanligvis av gummi – som løper rundt to eller flere hjul og transporterer gods fra den ene til den andre enden av båndet.
Se Ioniserende stråling og Transportbånd
Også kjent som Ioniseringsstråling.