Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Atom

Index Atom

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

122 relasjoner: Alfapartikkel, Amorf, Anion, Anode, Antikkens Hellas, Atmosfære, Atomkjerne, Atommasse, Atommasseenhet, Atomnummer, Atomradius, Avogadros konstant, Baryon, Bølge–partikkel-dualiteten, Bølgelengde, Betahenfall, Big Bang, Bohrs atommodell, Brownsk bevegelse, Demokrit, Det observerbare universet, Dipol, DNA, Elektrisk ladning, Elektrode, Elektron, Elektronegativitet, Elementærpartikkel, Ernest Rutherford, Erwin Schrödinger, Escherichia coli, EV, Fargekraft, Fermion, Fotosfære, Fysikk, Gammastråling, Gluon, Grunnstoff, Gullfolieeksperimentet, Halveringstid, Halvleder, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Helium, Hertz, Hiv, Hydrogen, Hydrogenbinding, Hydrogenlinjen, India, ..., Ion, Ionebinding, Ionisering, Isotop, Isotoptabell, John Dalton, Joseph John Thomson, Karbon, Kation, Katode, Kilogram, Kinetisk energi, Kjemi, Kjemisk binding, Kjemisk reaksjon, Kjemisk substans, Kjernefysisk fisjon, Kjernefysisk fusjon, Kjernereaksjon, Kovalent binding, Kovalent radius, Krystallstruktur, Kvantemekanikk, Kvark, Lepton, Lys, Magnetresonanstomografi, Meson, Mikroskop, Mol (enhet), Molekyl, Naturlig tall, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Niels Bohr, Nukleon, Nukleosyntese, Nuklide, Opasitet, Orbital, Organisk kjemi, Periodesystemet, Picometer, Polysakkarid, Protein, Protium, Proton, Radioaktivitet, Radiobølger, Radius, Røntgendiffraksjon, Røntgenstråling, Renessansen, Resonans, Schrödinger-ligning, Spektroskopi, Spinn, Standardmodellen, Sterk kjernekraft, Stjerne, Stoffmengde, Subatomær partikkel, Supernova, Svak kjernekraft, Symmetri, Temperatur, Thomsons rosinbollemodell, Transuran, Tyngdekraft, Vann, Werner Heisenberg. Utvid indeks (72 mer) »

Alfapartikkel

En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.

Ny!!: Atom og Alfapartikkel · Se mer »

Amorf

Voks og stearin er amorfe materialer Et amorft stoff (fra gresk amorphos,som betyr «uformelig» eller «formløs», altså strukturløs) er et fast stoff der det ikke er noen definert finstruktur på molekylnivå.

Ny!!: Atom og Amorf · Se mer »

Anion

Et anion er et negativt ladet ion, det vil si at det er flere elektroner enn protoner i partikkelen.

Ny!!: Atom og Anion · Se mer »

Anode

elektriske strømmen motsatt inn i elementet. En anode er en elektrode som tar opp frie elektroner fra vakuum, fra en elektrolytt, fra en halvleder eller fra ionisert gass.

Ny!!: Atom og Anode · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Atom og Antikkens Hellas · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Atom og Atmosfære · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Atom og Atomkjerne · Se mer »

Atommasse

Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.

Ny!!: Atom og Atommasse · Se mer »

Atommasseenhet

Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.

Ny!!: Atom og Atommasseenhet · Se mer »

Atomnummer

Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.

Ny!!: Atom og Atomnummer · Se mer »

Atomradius

Atomradius som funksjon av atomnummer. Figuren viser fra grunnstoffet Litium til Krypton Atomradius er radien til et atom, medregnet både kjernepartiklene (nukleonene) og elektronene.

Ny!!: Atom og Atomradius · Se mer »

Avogadros konstant

Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).

Ny!!: Atom og Avogadros konstant · Se mer »

Baryon

Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.

Ny!!: Atom og Baryon · Se mer »

Bølge–partikkel-dualiteten

I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.

Ny!!: Atom og Bølge–partikkel-dualiteten · Se mer »

Bølgelengde

Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.

Ny!!: Atom og Bølgelengde · Se mer »

Betahenfall

Ett Feynman Diagram av ett negativt betahenfall. Betahenfall eller Betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.

Ny!!: Atom og Betahenfall · Se mer »

Big Bang

Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag.

Ny!!: Atom og Big Bang · Se mer »

Bohrs atommodell

Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.

Ny!!: Atom og Bohrs atommodell · Se mer »

Brownsk bevegelse

Simulering av Brownsk bevegelse av en stor partikkel (støv) som kolliderer med et stort antall mindre partikler (gassmolekyler) som beveger seg med forskjellig hastighet i forskjellige retninger Brownske bevegelser er uregelmessige bevegelser av partikler i en væske eller gass og ble først observert av botanikeren Robert Brown.

Ny!!: Atom og Brownsk bevegelse · Se mer »

Demokrit

Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.

Ny!!: Atom og Demokrit · Se mer »

Det observerbare universet

Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling markerer yttergrensen for det observerbare univers Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.

Ny!!: Atom og Det observerbare universet · Se mer »

Dipol

Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).

Ny!!: Atom og Dipol · Se mer »

DNA

Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.

Ny!!: Atom og DNA · Se mer »

Elektrisk ladning

Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Ny!!: Atom og Elektrisk ladning · Se mer »

Elektrode

Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.

Ny!!: Atom og Elektrode · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Atom og Elektron · Se mer »

Elektronegativitet

Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.

Ny!!: Atom og Elektronegativitet · Se mer »

Elementærpartikkel

Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.

Ny!!: Atom og Elementærpartikkel · Se mer »

Ernest Rutherford

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i New Zealand, død 19. oktober 1937) var en newzealandsk fysiker.

Ny!!: Atom og Ernest Rutherford · Se mer »

Erwin Schrödinger

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.

Ny!!: Atom og Erwin Schrödinger · Se mer »

Escherichia coli

Bildet viser en samling ''E. coli''-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er en gram-negativ bakterie, først beskrevet av (og oppkalt etter) den tyske barnelegen Theodor Escherich, og er fakultativt anaerob, den kan leve i oksygenrike og oksygenfattige miljøer.

Ny!!: Atom og Escherichia coli · Se mer »

EV

EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.

Ny!!: Atom og EV · Se mer »

Fargekraft

Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.

Ny!!: Atom og Fargekraft · Se mer »

Fermion

Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.

Ny!!: Atom og Fermion · Se mer »

Fotosfære

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.

Ny!!: Atom og Fotosfære · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Atom og Fysikk · Se mer »

Gammastråling

Gammastråling (γ-stråling) var opprinnelig definert som elektromagnetisk stråling relatert til prosesser i atomkjernen, hvor også partikkelstråling som alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling) oppstår.

Ny!!: Atom og Gammastråling · Se mer »

Gluon

Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.

Ny!!: Atom og Gluon · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Atom og Grunnstoff · Se mer »

Gullfolieeksperimentet

Skissen øverst viser det man forventet at eksperimentet skulle vise, alfapartikler som passerer uhindret gjennom atomkjernen, mens skissen nederst viser forsøkets faktiske resultat, et lite antall av partiklene ble avstøtt noe som tydet på en fast kjerne Gullfolieeksperimentet ble gjennomført i 1909 av Ernest Marsden og Hans Geiger under ledelse av Ernest Rutherford.

Ny!!: Atom og Gullfolieeksperimentet · Se mer »

Halveringstid

Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.

Ny!!: Atom og Halveringstid · Se mer »

Halvleder

Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.

Ny!!: Atom og Halvleder · Se mer »

Heisenbergs uskarphetsrelasjon

Heisenbergs uskarphetsrelasjon i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.

Ny!!: Atom og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Atom og Helium · Se mer »

Hertz

Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.

Ny!!: Atom og Hertz · Se mer »

Hiv

Røde sløyfe - det internasjonale symbolet for solidaritet med verdens hivsmittedet Humant immunsviktvirus (hiv) er et lentivirus av retrovirusfamilien som forårsaker ervervet immunsviktsyndrom – bedre kjent som aids.

Ny!!: Atom og Hiv · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Atom og Hydrogen · Se mer »

Hydrogenbinding

Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.

Ny!!: Atom og Hydrogenbinding · Se mer »

Hydrogenlinjen

Hydrogenlinjen er en spektrallinje i emisjonsspekteret for nøytralt hydrogen.

Ny!!: Atom og Hydrogenlinjen · Se mer »

India

Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia.

Ny!!: Atom og India · Se mer »

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Ny!!: Atom og Ion · Se mer »

Ionebinding

Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.

Ny!!: Atom og Ionebinding · Se mer »

Ionisering

Ionisering er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.

Ny!!: Atom og Ionisering · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert i dette tilfellet, merket i rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet henholdsvis ett og to nøytroner (merket i sort). På grunn av samme antall protoner (ett i dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (gresk isos – lik, topos – plass, sted) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Atom og Isotop · Se mer »

Isotoptabell

Tabellen nedenfor viser alle kjente radionuklider (isotoper) av grunnstoffene, ordnet etter økende atomnummer (antall protoner) fra venstre mot høyre, og økende antall nøytroner ovenfra og ned.

Ny!!: Atom og Isotoptabell · Se mer »

John Dalton

Portrett av John Dalton malt av R.R. Faulkner John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.

Ny!!: Atom og John Dalton · Se mer »

Joseph John Thomson

Joseph John Thomson (ofte bare J. J. Thomson) (født 18. desember 1856, død 30. august 1940) var en engelsk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.

Ny!!: Atom og Joseph John Thomson · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Atom og Karbon · Se mer »

Kation

Et kation er et positivt ladd ion, det vil si at det er flere protoner enn elektroner i partikkelen.

Ny!!: Atom og Kation · Se mer »

Katode

En kobberkatode i et galvanisk element, som for eksempel et batteri. En positiv strøm ''i'' flyter ut av katoden. En katode er en elektrode som avgir frie elektroner til vakuum, til en elektrolytt, til en halvleder eller til ionisert gass.

Ny!!: Atom og Katode · Se mer »

Kilogram

Silisium-kule på 1 kg Kilogram er den grunnleggende SI-enheten for måling av masse.

Ny!!: Atom og Kilogram · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Atom og Kinetisk energi · Se mer »

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Ny!!: Atom og Kjemi · Se mer »

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Ny!!: Atom og Kjemisk binding · Se mer »

Kjemisk reaksjon

eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoffer reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.

Ny!!: Atom og Kjemisk reaksjon · Se mer »

Kjemisk substans

Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.

Ny!!: Atom og Kjemisk substans · Se mer »

Kjernefysisk fisjon

235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.

Ny!!: Atom og Kjernefysisk fisjon · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Atom og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Kjernereaksjon

6Li(D,4He)4He Litium – Deuterium → 2 Helium kjernereaksjon Fordeling av fragmenter fra fisjon av Uran-235 etter atomvekt og sannsynlighet Kjernereaksjon er en kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel inerakterer (kolliderer) og produserer en eller flere nye atomkjerner og/eller subatomære partikler.

Ny!!: Atom og Kjernereaksjon · Se mer »

Kovalent binding

Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.

Ny!!: Atom og Kovalent binding · Se mer »

Kovalent radius

Et atoms kovalente radius er definert som halvparten av lengden til en kovalent binding mellom atomet og et atom av samme type.

Ny!!: Atom og Kovalent radius · Se mer »

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Ny!!: Atom og Krystallstruktur · Se mer »

Kvantemekanikk

Kvantemekanikk er den grenen av fysikken som beskriver atomer, molekyler, og oppbygningen av disse.

Ny!!: Atom og Kvantemekanikk · Se mer »

Kvark

Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.

Ny!!: Atom og Kvark · Se mer »

Lepton

Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.

Ny!!: Atom og Lepton · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Atom og Lys · Se mer »

Magnetresonanstomografi

Dwayne Reed, Stony Brook University Hospital i USA, 2007 Magnetresonanstomografi (MR, iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.

Ny!!: Atom og Magnetresonanstomografi · Se mer »

Meson

I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.

Ny!!: Atom og Meson · Se mer »

Mikroskop

Et moderne binokulart mikroskop. Tradisjonelt monokulart mikroskop fra Kremp A.G., ca. 1920. Dette ''Cambridge Stereoscan 150S'' elektronmikroskopet var i bruk mellom 1978 og 1993, ved Geological-Palaeontological Institute (GIK), ved Christian-Albrechts-University, Kiel. Et mikroskop (fra gresk: μικρόν (micron).

Ny!!: Atom og Mikroskop · Se mer »

Mol (enhet)

Mol er den grunnleggende SI-enheten for stoffmengde.

Ny!!: Atom og Mol (enhet) · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Atom og Molekyl · Se mer »

Naturlig tall

Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.

Ny!!: Atom og Naturlig tall · Se mer »

Nøytrino

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.

Ny!!: Atom og Nøytrino · Se mer »

Nøytron

Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.

Ny!!: Atom og Nøytron · Se mer »

Nøytronstjerne

En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.

Ny!!: Atom og Nøytronstjerne · Se mer »

Niels Bohr

Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.

Ny!!: Atom og Niels Bohr · Se mer »

Nukleon

Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.

Ny!!: Atom og Nukleon · Se mer »

Nukleosyntese

Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.

Ny!!: Atom og Nukleosyntese · Se mer »

Nuklide

En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen.

Ny!!: Atom og Nuklide · Se mer »

Opasitet

Opasitet er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.

Ny!!: Atom og Opasitet · Se mer »

Orbital

Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk, er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.

Ny!!: Atom og Orbital · Se mer »

Organisk kjemi

Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi omhandler den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.

Ny!!: Atom og Organisk kjemi · Se mer »

Periodesystemet

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.

Ny!!: Atom og Periodesystemet · Se mer »

Picometer

Heliumatomet har en radius på 31 pikometer. Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Atom og Picometer · Se mer »

Polysakkarid

3D-struktur av cellulose. Polysakkarider er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange monosakkarider.

Ny!!: Atom og Polysakkarid · Se mer »

Protein

α-helikser. Proteiner (fra gresk πρῶτος protos: den første), også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Ny!!: Atom og Protein · Se mer »

Protium

Protium er en stabil isotopvariant av hydrogen.

Ny!!: Atom og Protium · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Atom og Proton · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Atom og Radioaktivitet · Se mer »

Radiobølger

FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter.

Ny!!: Atom og Radiobølger · Se mer »

Radius

M.

Ny!!: Atom og Radius · Se mer »

Røntgendiffraksjon

Røntgenkrystallografi (XRD) er en kjemisk analysemetode for å bestemme sammensetningen til uorganiske forbindeler.

Ny!!: Atom og Røntgendiffraksjon · Se mer »

Røntgenstråling

Et røntgenbilde av hånden til en ti år gammel gutt med seks fingre. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm.

Ny!!: Atom og Røntgenstråling · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep for en tidsperiode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Atom og Renessansen · Se mer »

Resonans

Resonans er i fysikken en egenskap et system kan ha til å svinge med maksimal amplitude med en ytre svingningskilde ved en bestemt frekvens.

Ny!!: Atom og Resonans · Se mer »

Schrödinger-ligning

Schrödinger-ligningen er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden.

Ny!!: Atom og Schrödinger-ligning · Se mer »

Spektroskopi

Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.

Ny!!: Atom og Spektroskopi · Se mer »

Spinn

Spinn i kvantemekanikk refererer til intrisikk drivmoment for en partikkel.

Ny!!: Atom og Spinn · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen i partikkelfysikken er en teori som beskriver de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme, og av elementærpartiklene.

Ny!!: Atom og Standardmodellen · Se mer »

Sterk kjernekraft

Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.

Ny!!: Atom og Sterk kjernekraft · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Atom og Stjerne · Se mer »

Stoffmengde

Stoffmengde brukes for å beskrive hvor mange partikler som reagerer i en kjemisk reaksjon.

Ny!!: Atom og Stoffmengde · Se mer »

Subatomær partikkel

En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.

Ny!!: Atom og Subatomær partikkel · Se mer »

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Ny!!: Atom og Supernova · Se mer »

Svak kjernekraft

Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.

Ny!!: Atom og Svak kjernekraft · Se mer »

Symmetri

Sfærisk symmetri gruppe o. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.

Ny!!: Atom og Symmetri · Se mer »

Temperatur

Temperatur er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Atom og Temperatur · Se mer »

Thomsons rosinbollemodell

I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.

Ny!!: Atom og Thomsons rosinbollemodell · Se mer »

Transuran

Transurane grunnstoffer kjennetegnes ved at de har atomnummer høyere enn 92, atomnummeret til uran.

Ny!!: Atom og Transuran · Se mer »

Tyngdekraft

Tyngdekraft eller gravitasjonskraft, ofte bare kalt tyngde i klassisk fysikk, er tiltrekningskraften som virker mellom alle partikler med masse i universet.

Ny!!: Atom og Tyngdekraft · Se mer »

Vann

Vann (uttale) eller vatn (fra norrønt vatn) er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Atom og Vann · Se mer »

Werner Heisenberg

Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.

Ny!!: Atom og Werner Heisenberg · Se mer »

Omdirigeringer her:

Atomer.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »