Innholdsfortegnelse
124 relasjoner: Alfapartikkel, Amorf, Anion, Anode, Antikkens Hellas, Atmosfære, Atomkjerne, Atommasse, Atommasseenhet, Atomnummer, Atomradius, Avogadros konstant, Baryon, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgelengde, Betahenfall, Big Bang, Bohrs atommodell, Brownsk bevegelse, Bryllupsdag, Demokrit, Det observerbare universet, Dipol, DNA, Elektrisk ladning, Elektrode, Elektron, Elektronegativitet, Elementærpartikkel, Ernest Rutherford, Erwin Schrödinger, Escherichia coli, EV, Fargekraft, Fermion, Fotosfære, Gammastråling, Gluon, Grunnstoff, Halveringstid, Halvleder, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Helium, Hertz, Hiv, Hydrogen, Hydrogenbinding, Hydrogenlinjen, India, Ion, ... Utvid indeks (74 mer) »
- Atomer
- Kjemi
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Amorf
Voks og stearin er amorfe materialer Et amorft stoff (fra gresk amorphos,som betyr «uformelig» eller «formløs», altså strukturløs) er et fast stoff der det ikke er noen definert finstruktur på molekylnivå.
Anion
Et anion er et negativt ladet ion, det vil si at det er flere elektroner enn protoner i partikkelen.
Anode
elektriske strømmen motsatt inn i elementet. En anode er en elektrode som tar opp frie elektroner fra vakuum, fra en elektrolytt, fra en halvleder eller fra ionisert gass.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atommasse
Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.
Atommasseenhet
Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Atomradius
heliumatom, som viser elektronsannsynlighetstettheten som gråtoner. Atomradiusen til et kjemisk element er et mål på størrelsen på dets atom, vanligvis gjennomsnittlig eller typisk avstand fra sentrum av kjernen til det ytterste isolerte elektronet.
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Se Atom og Bølge–partikkel-dualitet
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Brownsk bevegelse
Simulering av Brownsk bevegelse av en stor partikkel (støv) som kolliderer med et stort antall mindre partikler (gassmolekyler) som beveger seg med forskjellig hastighet i forskjellige retninger Brownske bevegelser (eller «virrevandring») er uregelmessige bevegelser av partikler i en væske eller gass og ble først observert av botanikeren Robert Brown.
Bryllupsdag
Bryllupsdag er dagen man inngår ekteskap, eller åremålsdagen som feires eller markeres etter hvor lenge man har vært gift.
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Det observerbare universet
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.
Se Atom og Det observerbare universet
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
Se Atom og DNA
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektrode
Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektronegativitet
Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Escherichia coli
Bildet viser en samling ''E. coli''-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er en gram-negativ bakterie, først beskrevet av (og oppkalt etter) den tyske barnelegen Theodor Escherich.
EV
EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.
Se Atom og EV
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Gammastråling
alt.
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Halveringstid
Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.
Halvleder
Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Se Atom og Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Hertz
Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.
Hiv
Røde sløyfe – det internasjonale symbolet for solidaritet med verdens hivsmittedet Humant immunsviktvirus (Hiv) er et lentivirus av retrovirusfamilien som forårsaker ervervet immunsviktsyndrom – bedre kjent som aids.
Se Atom og Hiv
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Hydrogenlinjen
Hydrogenlinjen er en spektrallinje i emisjonsspekteret for nøytralt hydrogen.
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Se Atom og Ion
Ionebinding
Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.
Isotoptabell
Tabellen nedenfor viser alle kjente radionuklider (isotoper) av grunnstoffene, ordnet etter økende atomnummer (antall protoner) fra venstre mot høyre, og økende antall nøytroner ovenfra og ned.
John Dalton
John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Se Atom og Joseph John Thomson
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Kation
Et kation er et positivt ladd ion, det vil si at det er flere protoner enn elektroner i partikkelen.
Katode
En kobberkatode i et galvanisk element, som for eksempel et batteri. En positiv strøm ''i'' flyter ut av katoden. En katode er en elektrode som avgir frie elektroner til vakuum, til en elektrolytt, til en halvleder eller til ionisert gass.
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Kjemisk substans
Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans eller et kjemisk stoff er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.
Kjernefysisk fisjon
235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.
Se Atom og Kjernefysisk fisjon
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Atom og Kjernefysisk fusjon
Kjernereaksjon
6Li(D,4He)4He Litium – Deuterium → 2 Helium kjernereaksjon Fordeling av fragmenter fra fisjon av Uran-235 etter atomvekt og sannsynlighet Kjernereaksjon er en kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel inerakterer (kolliderer) og produserer en eller flere nye atomkjerner og/eller subatomære partikler.
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Kovalent radius
Et atoms kovalente radius er definert som halvparten av lengden til en kovalent binding mellom atomet og et atom av samme type.
Krystallstruktur
Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Se Atom og Lys
Magnetresonanstomografi
Dwayne Reed, Stony Brook University Hospital i USA, 2007 Magnetresonanstomografi (MR, iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev hos mennesker eller dyr.
Se Atom og Magnetresonanstomografi
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Mikroskop
Et moderne binokulart mikroskop. Tradisjonelt monokulart mikroskop fra Kremp A.G., ca. 1920. Dette ''Cambridge Stereoscan 150S'' elektronmikroskopet var i bruk mellom 1978 og 1993, ved Geological-Palaeontological Institute (GIK), ved Christian-Albrechts-University, Kiel. Et mikroskop (fra gresk: μικρόν (micron).
Mol (enhet)
Mol er den grunnleggende SI-enheten for stoffmengde.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Naturlig tall
Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Nukleosyntese
Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.
Nuklide
En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen.
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f.
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Organisk kjemi
Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Picometer
Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Polysakkarid
3D-struktur av cellulose. Polysakkarider er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange monosakkarider.
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Protium
Protium er en stabil isotopvariant av hydrogen.
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Radium
Radium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88.
Radius
M.
Røntgendiffraksjon
Røntgenkrystallografi (XRD) er en kjemisk analysemetode for å bestemme sammensetningen til uorganiske forbindeler.
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Resonans
Resonans er i fysikken en egenskap et system kan ha til å svinge med maksimal amplitude med en ytre svingningskilde ved en bestemt frekvens.
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Se Atom og Rutherford-spredning
Rutherfords atommodell
Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring. Rutherfords atommodell ble foreslått av Ernest Rutherford i 1911 basert på eksperiment som hans medarbeidere Hans Geiger og Ernest Marsden hadde utført.
Se Atom og Rutherfords atommodell
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Atom og Schrödinger-ligning
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stoffmengde
I kjemi er stoffmengden n i en gitt prøve av stoff definert som mengden eller antallet diskrete partikler i atomskala i den delt på Avogadro-konstanten NA.
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Se Atom og Subatomær partikkel
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Symmetri
Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Se Atom og Thomsons rosinbollemodell
Transuran
Transurane grunnstoffer kjennetegnes ved at de har atomnummer høyere enn 92, atomnummeret til uran.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Se Atom og Vann
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Se også
Atomer
Kjemi
- Allotropi
- Astrokjemi
- Atmosfærens kjemi
- Atom
- Eutektisk system
- Fotokjemi
- Grunnstoff
- Kjemi
- Kjemisk forbindelse
- Kjemisk reaksjon
- Kjemisk syntese
- Kjernekjemi
- Krystallografi
- Legering
- Ligning (kjemi)
- Miljøkjemi
- Molekyl
- Organisk kjemi
- Stereokjemi
- Teoretisk kjemi
Også kjent som Atomer.