Innholdsfortegnelse
87 relasjoner: Albert Einstein, Anergi, Arbeid (fysikk), Atmosfære, Atomkjerne, Betahenfall, Bevegelsesmengde, Centimeter, CGS-systemet, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Det internasjonale energibyrået, Dreiemoment, Eksergi, Elektrisk felt, Elektrokjemi, Elektrokjemisk energi, Elektron, Elektronvolt, Elektrostatikk, Elementærladning, Energi i Norge, Energikilde, Energikrise, Energiprinsippet, Entalpi, Entropi, Erg, Fotosyntese, Friksjon, Gammastråling, Gnist, Gradient, Gram, Gravitasjonskonstanten, Gresk, Helmelk, Hestekraft, Indre energi, Indreprodukt, Ion, James Prescott Joule, Joule, Kalori, Kilogram, Kilowattime, Kinetisk energi, Kjemisk binding, Kjemisk energi, Kjemisk potensial, ... Utvid indeks (37 mer) »
- Natur
- Universet
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Anergi
Anergi (fra gresk, «ikke-arbeid») er den delen av en termisk energimengde som teoretisk ikke kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).
Arbeid (fysikk)
Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Centimeter
Centimeter er en avledet SI-enhet for avstand.
CGS-systemet
CGS-systemet er et enhetssystem for fastsettelse av fysiske størrelser basert på målenhetene centimeter (cm) for lengde, gram (g) for masse og sekund (s) for tid.
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Energi og Den generelle relativitetsteorien
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Energi og Den spesielle relativitetsteorien
Det internasjonale energibyrået
Det internasjonale energibyrået (IEA) er en internasjonal organisasjon opprettet i november 1974 for å sikre stabil oljeforsyning og produsere informasjon og statistikk om det internasjonale oljemarkedet og andre energityper.
Se Energi og Det internasjonale energibyrået
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Eksergi
Eksergi er den delen av en termisk energimengde som teoretisk kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Elektrokjemi
John Daniell og Michael Faraday, begge regnes i dag som elektrokjemiens grunnleggere. Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt.
Elektrokjemisk energi
Elektrokjemiske reaksjoner er redoksreaksjoner.
Se Energi og Elektrokjemisk energi
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Energi i Norge
Ekofiskfeltet i Nordsjøen var det første drivverdige funnet av olje i Nordsjøen. Driften startet i 1971, og feltet er fortsatt i drift. Andreas Rümpel Thomas Andersen Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land.
Energikilde
Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.
Energikrise
Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land.
Energiprinsippet
Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.
Entalpi
Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Erg
Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Gammastråling
alt.
Gnist
Gnist (avledet av gni) har flere betydninger.
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Gram
Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Se Energi og Gravitasjonskonstanten
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Helmelk
Helmelk er kumelk der fløten ikke er fjernet.
Hestekraft
1 hestekraft er effekten som trengs for å løfte 75 kg 1 meter opp i løpet av 1 sekund Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet.
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
James Prescott Joule
James Prescott Joule (født 24. desember 1818, død 11. oktober 1889) var en britisk fysiker født i Salford, nær Manchester i England.
Se Energi og James Prescott Joule
Joule
Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.
Kalori
Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal.
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Kilowattime
En strømmåler med avlesning i kWh. Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi.
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Kjemisk energi
Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.
Kjemisk potensial
Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.
Se Energi og Kjemisk potensial
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Kjerneenergi
url-status.
Kjernefysisk fisjon
235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.
Se Energi og Kjernefysisk fisjon
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Energi og Kjernefysisk fusjon
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Se Energi og Lagrange-mekanikk
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Lyd
Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Mekanisk energi
Mekanisk energi er et begrep innen fysikken, som omfatter både kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi (stillingsenergi).
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Newton (enhet)
Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Energi og Newtons gravitasjonslov
Noethers setning
Noethers setning eller Noethers teorem er et fundamentalt teorem i fysikken som knytter sammen symmetrier og bevaringslover.
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Pendel
Animasjon av en pendelbevegelse, der hastighet og akselerasjon angis. Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk.
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Energi og Potensiell energi
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Sekund
Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solenergi
Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Termisk energi
Termisk energi er i termodynamikken et uttrykk for energien til et materiale som skyldes den kinetiske energien som det har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler.
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Se Energi og Termodynamikkens andre hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.
Se Energi og Termodynamikkens første hovedsetning
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Se Energi og Tyngdeakselerasjon
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Se også
Natur
Universet
- Energi
- Universet
Også kjent som Energien, Energiformer, Energioverføring.