Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Energi

Index Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

86 relasjoner: Albert Einstein, Anergi, Arbeid (fysikk), Atmosfære, Atomkjerne, Betahenfall, Bevegelsesmengde, Centimeter, CGS-systemet, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Det internasjonale energibyrået, Dreiemoment, Eksergi, Elektrisk felt, Elektrokjemi, Elektrokjemisk energi, Elektron, Elektronvolt, Elektrostatikk, Elementærladning, Energi i Norge, Energikilde, Energikrise, Energiprinsippet, Entalpi, Entropi, Erg, Fotosyntese, Friksjon, Gammastråling, Gnist, Gradient, Gram, Gravitasjonskonstanten, Gresk, Helmelk, Hestekraft, Indre energi, Indreprodukt, Ion, James Prescott Joule, Joule, Kalori, Kilogram, Kilowattime, Kinetisk energi, Kjemisk binding, Kjemisk energi, Kjemisk potensial, ..., Kjemisk reaksjon, Kjernefysisk fisjon, Kjernefysisk fusjon, Kjernekraft, Kraft, Lagrange-mekanikk, Luft, Lyd, Lys, Lysets hastighet, Masseenergiloven, Massesentrum, Mekanisk energi, Meter, Newton (enhet), Newtons gravitasjonslov, Nukleon, Partikkelfysikk, Pendel, Plasma, Potensiell energi, Proton, Røntgenstråling, Richard Feynman, Sekund, SI-systemet, Solen, Solenergi, Sort hull, Taylorrekke, Termisk energi, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Tyngdeakselerasjon, Varme. Utvid indeks (36 mer) »

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Energi og Albert Einstein · Se mer »

Anergi

Anergi (fra gresk, «ikke-arbeid») er den delen av en termisk energimengde som teoretisk ikke kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).

Ny!!: Energi og Anergi · Se mer »

Arbeid (fysikk)

Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.

Ny!!: Energi og Arbeid (fysikk) · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Energi og Atmosfære · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Energi og Atomkjerne · Se mer »

Betahenfall

Ett Feynman Diagram av ett negativt betahenfall. Betahenfall eller Betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.

Ny!!: Energi og Betahenfall · Se mer »

Bevegelsesmengde

Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.

Ny!!: Energi og Bevegelsesmengde · Se mer »

Centimeter

Centimeter er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Energi og Centimeter · Se mer »

CGS-systemet

Centimenter gram sekund-systemet (kort CGS-systemet) eller Gauss-system er et målesystem som går ut i fra grunnenhetene centimeter, gram og sekund.

Ny!!: Energi og CGS-systemet · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Todimensjonell visualisering av romtid-forstyrringa fra et massivt legeme. Materiens nærvær endrer romtidas geometri. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori om gravitasjon som utgjør den nåværende beskrivelsen av tyngdekraft i moderne fysikk.

Ny!!: Energi og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Energi og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Det internasjonale energibyrået

Det internasjonale energibyrået (IEA) er en internasjonal organisasjon opprettet i november 1974 for å sikre stabil oljeforsyning og produsere informasjon og statistikk om det internasjonale oljemarkedet og andre energityper.

Ny!!: Energi og Det internasjonale energibyrået · Se mer »

Dreiemoment

Dreiemoment (kraftmoment, torsjonsmoment) beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.

Ny!!: Energi og Dreiemoment · Se mer »

Eksergi

Eksergi er den delen av en termisk energimengde som teoretisk kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).

Ny!!: Energi og Eksergi · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Ny!!: Energi og Elektrisk felt · Se mer »

Elektrokjemi

John Daniell og Michael Faraday, begge regnes i dag som elektrokjemiens grunnleggere. Elektrokjemi er en gren innen kjemien som omhandler de kjemiske reaksjonene som finner sted i en løsning, ved grensesnittet mellom en elektrisk leder og en elektrolytt.

Ny!!: Energi og Elektrokjemi · Se mer »

Elektrokjemisk energi

Elektrokjemiske reaksjoner er redoksreaksjoner.

Ny!!: Energi og Elektrokjemisk energi · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Energi og Elektron · Se mer »

Elektronvolt

En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.Det er den mengden energi som et enkelt ubundet elektron mottar når det passerer gjennom en elektrisk potensialdifferanse på én volt i vakuum, slik at det blir akselerert og tar opp kinetisk energi.

Ny!!: Energi og Elektronvolt · Se mer »

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Ny!!: Energi og Elektrostatikk · Se mer »

Elementærladning

En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.

Ny!!: Energi og Elementærladning · Se mer »

Energi i Norge

Ekofiskfeltet i Nordsjøen var det første drivverdige funnet av olje i Nordsjøen. Driften startet i 1971, og feltet er fortsatt i drift. Andreas Rümpel Thomas Andersen Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land.

Ny!!: Energi og Energi i Norge · Se mer »

Energikilde

Energikilde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.

Ny!!: Energi og Energikilde · Se mer »

Energikrise

Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land.

Ny!!: Energi og Energikrise · Se mer »

Energiprinsippet

Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.

Ny!!: Energi og Energiprinsippet · Se mer »

Entalpi

Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.

Ny!!: Energi og Entalpi · Se mer »

Entropi

Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.

Ny!!: Energi og Entropi · Se mer »

Erg

Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.

Ny!!: Energi og Erg · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φώτο-, «bygge ved hjelp av lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Ny!!: Energi og Fotosyntese · Se mer »

Friksjon

C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.

Ny!!: Energi og Friksjon · Se mer »

Gammastråling

Gammastråling (γ-stråling) var opprinnelig definert som elektromagnetisk stråling relatert til prosesser i atomkjernen, hvor også partikkelstråling som alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling) oppstår.

Ny!!: Energi og Gammastråling · Se mer »

Gnist

Gnist (avledet av gni) har flere betydninger.

Ny!!: Energi og Gnist · Se mer »

Gradient

I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.

Ny!!: Energi og Gradient · Se mer »

Gram

Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.

Ny!!: Energi og Gram · Se mer »

Gravitasjonskonstanten

Gravitasjonskonstanten, G er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.

Ny!!: Energi og Gravitasjonskonstanten · Se mer »

Gresk

Greske bokstaver på et kar. Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Energi og Gresk · Se mer »

Helmelk

Helmelk er kumelk der fløten ikke er fjernet.

Ny!!: Energi og Helmelk · Se mer »

Hestekraft

1 hestekraft er effekten som trengs for å løfte 75 kg 1 meter opp i løpet av 1 sekund Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet.

Ny!!: Energi og Hestekraft · Se mer »

Indre energi

Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.

Ny!!: Energi og Indre energi · Se mer »

Indreprodukt

Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.

Ny!!: Energi og Indreprodukt · Se mer »

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Ny!!: Energi og Ion · Se mer »

James Prescott Joule

James Prescott Joule (født 24. desember 1818, død 11. oktober 1889) var en britisk fysiker født i Salford, nær Manchester i England.

Ny!!: Energi og James Prescott Joule · Se mer »

Joule

Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.

Ny!!: Energi og Joule · Se mer »

Kalori

Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal.

Ny!!: Energi og Kalori · Se mer »

Kilogram

Silisium-kule på 1 kg Kilogram er den grunnleggende SI-enheten for måling av masse.

Ny!!: Energi og Kilogram · Se mer »

Kilowattime

En strømmåler med avlesning i kWh. Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi.

Ny!!: Energi og Kilowattime · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Energi og Kinetisk energi · Se mer »

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Ny!!: Energi og Kjemisk binding · Se mer »

Kjemisk energi

Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.

Ny!!: Energi og Kjemisk energi · Se mer »

Kjemisk potensial

Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.

Ny!!: Energi og Kjemisk potensial · Se mer »

Kjemisk reaksjon

eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoffer reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.

Ny!!: Energi og Kjemisk reaksjon · Se mer »

Kjernefysisk fisjon

235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.

Ny!!: Energi og Kjernefysisk fisjon · Se mer »

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Ny!!: Energi og Kjernefysisk fusjon · Se mer »

Kjernekraft

sitat.

Ny!!: Energi og Kjernekraft · Se mer »

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselerere eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Ny!!: Energi og Kraft · Se mer »

Lagrange-mekanikk

Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.

Ny!!: Energi og Lagrange-mekanikk · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Ny!!: Energi og Luft · Se mer »

Lyd

Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.

Ny!!: Energi og Lyd · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Energi og Lys · Se mer »

Lysets hastighet

Lysets hastighet i vakuum er en konstant hastighet c (Latin: celeritas «raskhet» eller «fart»), som i dag er definert til som igjen er 1 079 252 848,8 km/t.

Ny!!: Energi og Lysets hastighet · Se mer »

Masseenergiloven

Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.

Ny!!: Energi og Masseenergiloven · Se mer »

Massesentrum

Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.

Ny!!: Energi og Massesentrum · Se mer »

Mekanisk energi

Mekanisk energi er et begrep innen fysikken, som omfatter både kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi (stillingsenergi).

Ny!!: Energi og Mekanisk energi · Se mer »

Meter

Historisk ''International Prototype Meter''-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960. Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Ny!!: Energi og Meter · Se mer »

Newton (enhet)

Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.

Ny!!: Energi og Newton (enhet) · Se mer »

Newtons gravitasjonslov

Newtons gravitasjonslov sier at to punktmasser dras mot hverandre med en kraft som er proporsjonal med hvert punkts masse og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem:- Proposition 75, Theorem 35: p.956 - I.Bernard Cohen and Anne Whitman, translators: Isaac Newton, The Principia: Mathematical Principles of Natural Philosophy.

Ny!!: Energi og Newtons gravitasjonslov · Se mer »

Nukleon

Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.

Ny!!: Energi og Nukleon · Se mer »

Partikkelfysikk

Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Energi og Partikkelfysikk · Se mer »

Pendel

Animasjon av en pendelbevegelse, der hastighet og akselerasjon angis. Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk.

Ny!!: Energi og Pendel · Se mer »

Plasma

Plasma (fra gresk. πλάσμα plásma «form») kan bety.

Ny!!: Energi og Plasma · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk systemet har på grunn av dets posisjon.

Ny!!: Energi og Potensiell energi · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Energi og Proton · Se mer »

Røntgenstråling

Et røntgenbilde av hånden til en ti år gammel gutt med seks fingre. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm.

Ny!!: Energi og Røntgenstråling · Se mer »

Richard Feynman

Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.

Ny!!: Energi og Richard Feynman · Se mer »

Sekund

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.

Ny!!: Energi og Sekund · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet (etter den franske definisjonen Système international d'unités; Det internasjonale enhetssystem) er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser.

Ny!!: Energi og SI-systemet · Se mer »

Solen

Solen, eller sola, er stjernen i sentrum av solsystemet som jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Energi og Solen · Se mer »

Solenergi

Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.

Ny!!: Energi og Solenergi · Se mer »

Sort hull

Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.

Ny!!: Energi og Sort hull · Se mer »

Taylorrekke

En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.

Ny!!: Energi og Taylorrekke · Se mer »

Termisk energi

Termisk energi er i termodynamikken et uttrykk for energien til et materiale som skyldes den kinetiske energien som det har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler.

Ny!!: Energi og Termisk energi · Se mer »

Termodynamikk

Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.

Ny!!: Energi og Termodynamikk · Se mer »

Termodynamikkens andre hovedsetning

Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.

Ny!!: Energi og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »

Termodynamikkens første hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.

Ny!!: Energi og Termodynamikkens første hovedsetning · Se mer »

Tyngdeakselerasjon

Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm. Tyngdeakselerasjonen (symbol: g) er den akselerasjonen et legeme i fritt fall har når det er i tyngdefeltet, vanligvis jordens tyngdefelt.

Ny!!: Energi og Tyngdeakselerasjon · Se mer »

Varme

Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.

Ny!!: Energi og Varme · Se mer »

Omdirigeringer her:

Energien, Energiformer, Energioverføring.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »