Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn
Din egen Unionpedia med din logo og domene, fra 9,99 USD/måned
Opprett min Unionpedia

Isapostolos

Index Isapostolos

Isapostolos (gresk: Iσαπόστολος, isapostolos; latin: aequalis apostolis; rumensk: întocmai cu Apostolii; russisk: равноапостольный, ravnoapostolnyj; bulgarsk og serbisk: равноапостолни, ravnoapostolni) er gresk for «likestilt med apostlene», og er en særskilt tittel som den østlige ortodokse kirke gir til en del bestemte helgener.

Innholdsfortegnelse

  1. 30 relasjoner: Apostel, Boris I av Bulgaria, Bulgarsk, Den hellige gravs kirke, Den ortodokse kirke, Den serbisk-ortodokse kirke, Det nye testamentet, Georgia, Gresk, Helena (keiserinne), Helgen, Karađorđe Petrović, Kongedømmet Iberia, Konstantin den store, Kosmas fra Aitolia, Kristendom, Kyrill av Saloniki, Latin, Maria Magdalena, Methodios, Olga av Kyiv, Orientalske katolske kirker, Patrick av Irland, Roma, Rumensk, Russisk, Serbisk, Skytshelgen, Tekla av Ikonium, Vladimir I.

Apostel

Paulus malt av Philippe de Champaigne på 1600-tallet. Jesus og hans tolv disipler. Freske fra Kappadokia fra rundt 1100-tallet. Apostel (av gresk ἀπόστολος/apóstolos.

Se Isapostolos og Apostel

Boris I av Bulgaria

Boris I av Bulgaria eller Boris I Mihail (bulgarsk: Борис I Михаил; død 2. mai 907) var bulgarsk khan fra 852 til 889 og den første kristne herskeren over Bulgaria.

Se Isapostolos og Boris I av Bulgaria

Bulgarsk

Bulgarsk er et sørslavisk språk som snakkes i Bulgaria og omliggende land.

Se Isapostolos og Bulgarsk

Den hellige gravs kirke

Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.

Se Isapostolos og Den hellige gravs kirke

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.

Se Isapostolos og Den ortodokse kirke

Den serbisk-ortodokse kirke

Sankt Sava-katedralen i Beograd er den største i verden. Den er dedikert den hellige Sava, grunnleggeren av den serbisk-ortodokse kirken og en viktig figur i middelalderens Serbia. Den serbisk-ortodokse kirke Den serbisk-ortodokse kirke (serbisk: Српска православна црква / Srpska pravoslavna crkva) er den nationale kirke i Serbia.

Se Isapostolos og Den serbisk-ortodokse kirke

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Se Isapostolos og Det nye testamentet

Georgia

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.

Se Isapostolos og Georgia

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Isapostolos og Gresk

Helena (keiserinne)

Helena av Konstantinopel, fullt navn Flavia Iulia Helena (født ca. 248–250 i Drepanon – i dag Karamürsel – i Bithynia; død formodentlig 18. august 330 i Nikomedia – i dag İzmit), var mor til den romerske keiser Konstantin den store, som gav henne tittelen ''Augusta''.

Se Isapostolos og Helena (keiserinne)

Helgen

En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne.

Se Isapostolos og Helgen

Karađorđe Petrović

Karađorđe Petrović (serbisk: Карађорђе Петровић) (født Đorđe Petrović; 3. november 1768, død 13. juli 1817) var grunnleggeren av Karađorđević-familien.

Se Isapostolos og Karađorđe Petrović

Kongedømmet Iberia

Iberia (georgisk: იბერია, Latin: Iberia og Iberi, gammelgresk: Ἰβηρία), også kjent som Iveria (georgisk: ივერია), var et navn som de gamle grekerne og romerne ga det gamle georgiske kongedømmet Kartli mellom det 4.

Se Isapostolos og Kongedømmet Iberia

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Se Isapostolos og Konstantin den store

Kosmas fra Aitolia

Kosmas fra Aitolia (gresk: Κοσμάς Αιτωλός; født 1714, død 1779) var en kjent munk fra Hellas som var medlem av den greske ortodokse kirken, og en viktig figur i den greske opplysningstiden.

Se Isapostolos og Kosmas fra Aitolia

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Isapostolos og Kristendom

Kyrill av Saloniki

Den hellige Kyrillos (født 827, død 14. februar 869) var en bysantinsk munk og en misjonær som på 800-tallet sammen med sin bror Methodios utarbeidet det første slaviske skriftspråket, for kirkeslavisk, trolig det som vi i dag kaller «det glagolittiske alfabetet».

Se Isapostolos og Kyrill av Saloniki

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Isapostolos og Latin

Maria Magdalena

Maria Magdalena (gresk: Μαρία ἡ Μαγδαληνή) er en legendarisk kvinne som omtales i evangeliene som en venn av Jesus.

Se Isapostolos og Maria Magdalena

Methodios

Den hellige Methodios (født rundt 820 i Saloniki, død 885) var en bysantinsk munk og misjonær som på 800-tallet sammen med sin bror Kyrillos utarbeidet det første slaviske skriftspråket, for kirkeslavisk, trolig det som vi i dag kaller «det glagolittiske alfabetet».

Se Isapostolos og Methodios

Olga av Kyiv

Olga eller Helga (ukrainsk/russisk: Ольга, respektive; fornnordisk: Helga), også kalt Olgha, Olha Prekrasa (Ольга Прекраса), det vil si Helga den fagre.

Se Isapostolos og Olga av Kyiv

Orientalske katolske kirker

De orientalske katolske kirker er 22 særkirker innenfor Den katolske kirke.

Se Isapostolos og Orientalske katolske kirker

Patrick av Irland

St. Patricks dag i Buenos Aires, Argentina Patrick av Irland (Patricius Magonus Sucatus, oftest bare kjent som St. Patrick, irsk Naomh Pádraig) (født 385 eller 390, antagelig død 461 - tradisjonelt 17. mars) var Irlands apostel.

Se Isapostolos og Patrick av Irland

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Isapostolos og Roma

Rumensk

Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.

Se Isapostolos og Rumensk

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Se Isapostolos og Russisk

Serbisk

Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.

Se Isapostolos og Serbisk

Skytshelgen

Olav den hellige, alterfrontal, ca. 1300, Museet Erkebispegården, Trondheim Olav den hellige skrinlegges, detalj fra nevnte alterfrontal Skytshelgen eller vernehelgen er en helgen som sies å beskytte et land, område/sted, håndverk, aktivitet, klasse, familie eller person.

Se Isapostolos og Skytshelgen

Tekla av Ikonium

Tekla av Ikonium er en legendarisk helgen, kjent fra den romanaktige apokryfiske fortellingen Paulus og Teklas gjerninger fra ca 170-180.

Se Isapostolos og Tekla av Ikonium

Vladimir I

Vladimir I Vladimir I Svjatoslavitsj (ukrainsk: Володимир, Volodymyr; russisk: Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kyiv.

Se Isapostolos og Vladimir I