Innholdsfortegnelse
47 relasjoner: Abraham, Adam, Arabisk, Bønn, Bibelen, Borak, Dag, Den gregorianske kalenderen, Det gamle testamentet, Drap, Dyr, Egypt, Farao, Faste, Fredag, Gud, Hadith, Helligdag, Himmelen, Husayn ibn Ali, Id al-adha, Id al-fitr, Imam, Islam, Islamsk kalender, Jøder, Jerusalem, Koranen, Måned, Moses, Moské, Muhammed, Muharram, Natt, Pilegrim, Preken, Ramadan, Rødehavet, Sabbat (jødisk), Saudi-Arabia, Sauer og geiter, Sønn, Sjiaislam, Sunniislam, Synd, Tamsau, Ukedager.
- Religiøse høytider
Abraham
Abraham kan vise til.
Se Islamske høytider og Abraham
Adam
Del av Michelangelos ''Adams skapelse'', taket i det sixtinske kapell Adam (hebraisk: – ʾĀḏām; gresk: – Adám; arabisk: آدَم– ʾĀdam; gammelsyrisk: ܐܕܡ) er en skikkelse i Første Mosebok som også nevnes i Det nye testamente, de deuterokanoniske bøker, Koranen, Mormons bok, og Kitáb-i-Íqán.
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Se Islamske høytider og Arabisk
Bønn
1878. Steve Evans 1881. Bønn er en religiøs praktisering hvor den troende søker kommunikasjon med en eller flere guddommer, bønn praktiseres i de fleste store religioner.
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Islamske høytider og Bibelen
Borak
Miraj'' (også kalt «nattreisen») med Muhammed på Borak. Bildet er fra boken ''al-Tawarikh'' av Rashid al-Din, publisert i Persia i 1307. miniatyr fra ca. 1550. Borak, barak eller burak (eng: Buraq, arabisk: براق) er i islamsk tradisjon navnet på et bevinget fabeldyr, som skal ha båret Muhammed fra jorden til himmelen og tilbake igjen under profetens himmelferd.
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Se Islamske høytider og Den gregorianske kalenderen
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Islamske høytider og Det gamle testamentet
Drap
en egen genre. Drap er det å ta liv, eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.
Dyr
* bilaterier.
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Faste
Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.
Fredag
Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til ''Grimnesmål'', 1895. Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag.
Se Islamske høytider og Fredag
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Hadith
Hadith (arabisk: الحديث - al-ḥadīθ (fortellingen, omtalen, sagaen); fl. الأحاديث - al-’āḥādīθ eller الحدثان - al-ḥidθān) er innen islam nedskrevne fortellinger om hva profeten Muhammed sa og gjorde, eller unnlot å gjøre.
Se Islamske høytider og Hadith
Helligdag
En helligdag er en dag som man tradisjonelt holder hellig ved å feire gudstjeneste og ikke arbeide.
Se Islamske høytider og Helligdag
Himmelen
Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.
Se Islamske høytider og Himmelen
Husayn ibn Ali
Gravstedet til Imam Husayn i Karbala, Irak, blir besøkt av titalls av millioner hvert år. Ḥusayn ibn ʿAlī (Arabisk: حسين بن علي) (født 10. januar 626 i Medina, drept 10. oktober 680 i Karbala) var barnebarnet til profeten Muhammed.
Se Islamske høytider og Husayn ibn Ali
Id al-adha
Id al-adha, eller eid al-adha, (arabisk: عيد الأضحى i betydningen offerfest) er den største av de to islamske høytidene.
Se Islamske høytider og Id al-adha
Id al-fitr
Id al-fitr, eller eid al-fitr, (arabisk عيد الفطر, «festen for bruddet (av fasten)»), gjerne bare kalt id eller eid, er en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan.
Se Islamske høytider og Id al-fitr
Imam
Imām (arabisk إمام, persisk: امام) er et arabisk ord med betydningen «leder» eller «anfører».
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islamsk kalender
Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har 354 døgn fordelt på 12 måneder.
Se Islamske høytider og Islamsk kalender
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Se Islamske høytider og Jerusalem
Koranen
Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Se Islamske høytider og Koranen
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Muhammed
Muhammed, Muhammed ibn Abdullah eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca. 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder.
Se Islamske høytider og Muhammed
Muharram
Muharram eller Muharram ul haram er den første måneden i den islamske kalenderen.
Se Islamske høytider og Muharram
Natt
Verden ved nattestid slik den ser ut fra verdsrommet (Sammensatt satellittbilde fra NASA) Månelys natt ved Bjertnessjøen i Romeriksåsene. Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt.
Pilegrim
moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003. Luca Galuzzi Daniel Maleck LewyKristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300. Palagret Palagret John Hill Den japanske statsministeren Junichiro Koizumi under et besøk av Elvis Presleys grav i Graceland. Stedet besøkes årlig av over 600,000 fans.
Se Islamske høytider og Pilegrim
Preken
''Jesus Kristus som forkynner, maleri av Carl Heinrich Bloch. Preken (fra latin praedicare, «å utrope») eller forkynnelse, betegner de taler som prester og religiøse lærere holder for en menighet eller gruppe mennesker, hvor de legger ut om sin tro og forsøker å vinne tilslutning for denne, samt oppmuntre til et liv i overensstemmelse med denne.
Se Islamske høytider og Preken
Ramadan
Fars News Agency Ramadan (arabisk: رمضان) er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned.
Se Islamske høytider og Ramadan
Rødehavet
Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.
Se Islamske høytider og Rødehavet
Sabbat (jødisk)
Borddekning på sabbaten. Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde.
Se Islamske høytider og Sabbat (jødisk)
Saudi-Arabia
Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk:, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy.
Se Islamske høytider og Saudi-Arabia
Sauer og geiter
* se inndeling! Sauer og geiter (Caprini) kalles også geiteantiloper og er et tribus i underfamilien Antilopinae, som videre inngår i kvegfamilien (Bovidae).
Se Islamske høytider og Sauer og geiter
Sønn
En sønn er et avkom som er hankjønn; en gutt eller mann i forhold til sine foreldre.
Sjiaislam
Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.
Se Islamske høytider og Sjiaislam
Sunniislam
Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.
Se Islamske høytider og Sunniislam
Synd
erotisk postkort fra 1910-tallet. Synd (norrønt: synd), Bokmålsordboka er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet.
Tamsau
Norske raser.
Se Islamske høytider og Tamsau
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Se Islamske høytider og Ukedager
Se også
Religiøse høytider
- Bevegelige merkedager
- De dødes dag
- Islamske høytider
- Yule
Også kjent som Muslimske høytider.