Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den gregorianske kalenderen

Index Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

93 relasjoner: Almanakk, Aloysius Lilius, Astronom, År, Christophorus Clavius, Danmark, Dato, Døgn, Den franske republikanske kalender, Den julianske kalenderen, Den katolske kirke, Den romerske kalender, Den store nordiske krig, Egyptisk kalender, Engelsk, Færøyene, Februar, Femte Laterankonsil, Finland, Fransk, Gregor XIII, Gyldentall, Island, J2000.0, Jesuittordenen, Jevndøgn, Julius Cæsar, Kalender, Kardinal, Karl XII av Sverige, Kirkestaten, Konsilet i Nikea, Latin, Lege, Mandag, Marco Vigerio della Rovere, Mayakalender, Minutt, Nikolaus av Cusa, Norden, Norge, Normalår, Observatorium, Pave, Påske, Påskeformelen, Roma, Søndag, Søndagsbokstav, Sekund, ..., Skuddag, Skuddår, Solsyklus, Svensk kalender, Sverige, Tropisk år, Tysk, Ukedager, United States Naval Observatory, Vindenes tårn (Vatikanet), 1. mars, 15. oktober, 1512, 1572, 1582, 1585, 16. november, 1600, 17. februar, 1700, 1704, 1708, 1711, 1712, 1753, 18. februar, 1800, 1844, 1900, 1992, 1996, 2000, 2004, 2008, 21. mars, 22. århundre, 23. århundre, 24. århundre, 2400, 28. november, 325, 4. oktober, 46 f.Kr.. Utvid indeks (43 mer) »

Almanakk

Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt syvende sans og filofax, er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Almanakk · Se mer »

Aloysius Lilius

Aloysius Lilius (Luigi Lilio eller Giglio, født ca 1510 i Calabria, død 1576 sannsynligvis i Roma) var en italiensk lege, filosof og kronolog.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Aloysius Lilius · Se mer »

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Astronom · Se mer »

År

Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og År · Se mer »

Christophorus Clavius

Christophorus Clavius (født 25. mars 1538 i Bamberg i Tyskland, død 6. februar 1612 i Roma) var matematiker, astronom og jesuittpater på 1500-tallet.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Christophorus Clavius · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark (dansk: Kongeriget Danmark), er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Danmark · Se mer »

Dato

En dato er en angivelse av et døgn i en kalender.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Dato · Se mer »

Døgn

Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Døgn · Se mer »

Den franske republikanske kalender

Revolusjonskalender fra 1794. Den franske republikanske kalenderen (fransk: Calendrier républicain français), noen ganger kalt den franske revolusjonskalenderen (fransk: Calendrier révolutionnaire français), er kalenderen som ble anvendt i Frankrike i noen år etter den franske revolusjons utbrudd.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Den franske republikanske kalender · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Den julianske kalenderen · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke (av gresk: καθολικός, katholikos: allmenn eller universell), også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Den katolske kirke · Se mer »

Den romerske kalender

''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Den romerske kalender · Se mer »

Den store nordiske krig

Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Den store nordiske krig · Se mer »

Egyptisk kalender

Den egyptiske kalenderen hadde et år som var 365 dager langt og hadde tolv måneder som hver var 30 dager.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Egyptisk kalender · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Engelsk · Se mer »

Færøyene

Færøyene (færøysk: Føroyar, dansk: Færøerne, betyr «fåreøyene»-->) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge og Island og nord for Skottland.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Færøyene · Se mer »

Februar

«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Februar · Se mer »

Femte Laterankonsil

Pave Julius II, som innkalte til det 18. økumeniske konsil (V. Laterankonsil). Femte Laterankonsil (Det 18. økumeniske konsil) var et katolsk kirkemøte som fant sted i Lateranet i Roma i perioden 3.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Femte Laterankonsil · Se mer »

Finland

Finland (finsk: Suomi), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta) er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Finland · Se mer »

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Fransk · Se mer »

Gregor XIII

Gregor XIII:s pavevåpen Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII · Se mer »

Gyldentall

Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Gyldentall · Se mer »

Island

Island (islandsk: Ísland) er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Island · Se mer »

J2000.0

J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og J2000.0 · Se mer »

Jesuittordenen

Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Jesuittordenen · Se mer »

Jevndøgn

Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordens akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom solen og ekvator.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Jevndøgn · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale; født juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De senere biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Julius Cæsar · Se mer »

Kalender

En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Kalender · Se mer »

Kardinal

thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Kardinal · Se mer »

Karl XII av Sverige

Karl XII (født, død) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Karl XII av Sverige · Se mer »

Kirkestaten

Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Kirkestaten · Se mer »

Konsilet i Nikea

Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Konsilet i Nikea · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Latin · Se mer »

Lege

«Legen», maleri av Luke Fildes (utsnitt)I 1949 ble Fildes' maleri benyttet av American Medical Association i en kampanje mot et forslag for å nasjonalisere medisinsk behandling som var lagt fram av president Harry S. Truman. Bildet ble benyttet på plakater og brosjyrer sammen med slagordet «Keep Politics Out of this Picture», ''«Hold politikken ute av dette bildet»'', ved således å antyde at regjeringens engasjement i medisinsk behandling ville ha negativ effekt på omsorgen. 65 000 plakater av «Legen» ble vist og bidro til å øke offentlighetens skepsis for et statlig helsekampanje. Lege er en person som utøver faget medisin, eller mer spesifikt humanmedisin, det vil si har som yrke å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer hos mennesker.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Lege · Se mer »

Mandag

Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Mandag · Se mer »

Marco Vigerio della Rovere

La disputa del sacramento''. Marco Vigerio della Rovere (født 1446 i den italienske byen og bystaten Savona, død 18. juli 1516 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Marco Vigerio della Rovere · Se mer »

Mayakalender

Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, ''La Mojarra Stele 1''. Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Mayakalender · Se mer »

Minutt

Minutt kommer fra det latinske uttrykket pars minuta prima som betyr «første forminskelsesgrad».

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Minutt · Se mer »

Nikolaus av Cusa

Nikolaus av Cusa (latinisering av Kues, også kalt Nicolaus Cusanus) (født 1401 i Kues an der Mosel (idag Bernkastel-Kues), død 11. august 1464 i Todii Umbria) var en kirkemann, kardinal og polyhistor, som gjelder som en betydningfull filosof og matematiker av det 15. århundre.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Nikolaus av Cusa · Se mer »

Norden

Politisk kart over de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige og deres territorier. Norden er et geografisk område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Norden · Se mer »

Norge

Kongeriket Norge (nynorsk:, nordsamisk:, lulesamisk:, sørsamisk) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Norge · Se mer »

Normalår

Et normalår er et kalenderår som ikke er skuddår.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Normalår · Se mer »

Observatorium

Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Observatorium · Se mer »

Pave

Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Pave · Se mer »

Påske

Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599-1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Påske · Se mer »

Påskeformelen

Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Påskeformelen · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Roma · Se mer »

Søndag

Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Søndag · Se mer »

Søndagsbokstav

En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Søndagsbokstav · Se mer »

Sekund

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Sekund · Se mer »

Skuddag

En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Skuddag · Se mer »

Skuddår

fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Skuddår · Se mer »

Solsyklus

Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Solsyklus · Se mer »

Svensk kalender

Den svenske kalenderen var i bruk i Sverige fra 1. mars 1700 til 30. februar 1712.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Svensk kalender · Se mer »

Sverige

Sverige (svensk: Sverige), offisielt Kongeriket Sverige (svensk: Konungariket Sverige) er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Sverige · Se mer »

Tropisk år

Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Tropisk år · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Tysk · Se mer »

Ukedager

Uka har syv ukedager ifølge Det gamle testamentet.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Ukedager · Se mer »

United States Naval Observatory

United States Naval Observatory (USNO) er en av de eldste vitenskapelige institusjoner i USA, som har som primæroppgave å produsere Positioning, Navigation and Timing (PNT) for United States Navy og United States Department of Defense.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og United States Naval Observatory · Se mer »

Vindenes tårn (Vatikanet)

''Sala della Meridiana'': fresken ''Jesus stiller stormen'', av Niccolò Circignani. Vindenes tårn er i midten av fotografiet. Vindenes tårn (italiensk: Torre dei Venti, også Torre Gregoriana) er en viktig del av det tidligere Vatikanets stjerneobservatorium i Vatikanbyen.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og Vindenes tårn (Vatikanet) · Se mer »

1. mars

1.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1. mars · Se mer »

15. oktober

15.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 15. oktober · Se mer »

1512

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1512 · Se mer »

1572

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1572 · Se mer »

1582

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1582 · Se mer »

1585

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1585 · Se mer »

16. november

16.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 16. november · Se mer »

1600

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1600 · Se mer »

17. februar

17.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 17. februar · Se mer »

1700

1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1700 · Se mer »

1704

1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1704 · Se mer »

1708

1708 (MDCCVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som som begynte på en søndag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1708 · Se mer »

1711

1711 (MDCCXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1711 · Se mer »

1712

1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1712 · Se mer »

1753

1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1753 · Se mer »

18. februar

18.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 18. februar · Se mer »

1800

1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1800 · Se mer »

1844

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1844 · Se mer »

1900

1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1900 · Se mer »

1992

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1992 · Se mer »

1996

1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 1996 · Se mer »

2000

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 2000 · Se mer »

2004

2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 2004 · Se mer »

2008

2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 2008 · Se mer »

21. mars

21.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 21. mars · Se mer »

22. århundre

Det 22.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 22. århundre · Se mer »

23. århundre

Det 23.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 23. århundre · Se mer »

24. århundre

Det 24.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 24. århundre · Se mer »

2400

2400 (MMCD) i den gregorianske kalenderen er et skuddår som vil begynne på en lørdag på samme vis som år 2000.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 2400 · Se mer »

28. november

28.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 28. november · Se mer »

325

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 325 · Se mer »

4. oktober

4.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 4. oktober · Se mer »

46 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den gregorianske kalenderen og 46 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

365,2425, 365.2425, Den gregorianske kalender, Gregoria, Gregoriansk kalender, Gregorianske kalender.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »