Innholdsfortegnelse
81 relasjoner: Almanakk, Aloysius Lilius, Astronom, År, Christophorus Clavius, Danmark, Dato, Døgn, Den julianske kalenderen, Den katolske kirke, Den store nordiske krig, Engelsk, Færøyene, Februar, Femte Laterankonsil, Finland, Fransk, Gregor XIII, Gyldentall, Island, J2000.0, Jesuittordenen, Jevndøgn, Julius Cæsar, Kalender, Kardinal, Karl XII av Sverige, Kirkestaten, Konsilet i Nikea, Latin, Lege, Mandag, Marco Vigerio della Rovere, Minutt, Nikolaus av Cusa, Norden, Norge, Normalår, Observatorium, Pave, Påske, Påskeformelen, Roma, Søndag, Søndagsbokstav, Sekund, Skuddag, Skuddår, Solsyklus, Svensk kalender, ... Utvid indeks (31 mer) »
- Etableringer i 1582
Almanakk
Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.
Se Den gregorianske kalenderen og Almanakk
Aloysius Lilius
Aloysius Lilius (Luigi Lilio eller Giglio, født ca 1510 i Calabria, død 1576 sannsynligvis i Roma) var en italiensk lege, filosof og kronolog.
Se Den gregorianske kalenderen og Aloysius Lilius
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Se Den gregorianske kalenderen og Astronom
År
Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet. Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen.
Se Den gregorianske kalenderen og År
Christophorus Clavius
Christophorus Clavius (født 25. mars 1538 i Bamberg i Tyskland, død 6. februar 1612 i Roma) var matematiker, astronom og jesuittpater på 1500-tallet.
Se Den gregorianske kalenderen og Christophorus Clavius
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Se Den gregorianske kalenderen og Danmark
Dato
En dato er en angivelse av et døgn i en kalender.
Se Den gregorianske kalenderen og Dato
Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.
Se Den gregorianske kalenderen og Døgn
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Den gregorianske kalenderen og Den julianske kalenderen
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Den gregorianske kalenderen og Den katolske kirke
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Se Den gregorianske kalenderen og Den store nordiske krig
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Se Den gregorianske kalenderen og Engelsk
Færøyene
Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.
Se Den gregorianske kalenderen og Færøyene
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Se Den gregorianske kalenderen og Februar
Femte Laterankonsil
Pave Julius II, som innkalte til det 18. økumeniske konsil (V. Laterankonsil). Femte Laterankonsil (Det 18. økumeniske konsil) var et katolsk kirkemøte som fant sted i Lateranet i Roma i perioden 3.
Se Den gregorianske kalenderen og Femte Laterankonsil
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Se Den gregorianske kalenderen og Finland
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Se Den gregorianske kalenderen og Fransk
Gregor XIII
Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.
Se Den gregorianske kalenderen og Gregor XIII
Gyldentall
Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.
Se Den gregorianske kalenderen og Gyldentall
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Se Den gregorianske kalenderen og Island
J2000.0
J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien.
Se Den gregorianske kalenderen og J2000.0
Jesuittordenen
Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.
Se Den gregorianske kalenderen og Jesuittordenen
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Se Den gregorianske kalenderen og Jevndøgn
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Se Den gregorianske kalenderen og Julius Cæsar
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Se Den gregorianske kalenderen og Kalender
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Se Den gregorianske kalenderen og Kardinal
Karl XII av Sverige
Karl XII (født, død) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718.
Se Den gregorianske kalenderen og Karl XII av Sverige
Kirkestaten
Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.
Se Den gregorianske kalenderen og Kirkestaten
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Se Den gregorianske kalenderen og Konsilet i Nikea
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Den gregorianske kalenderen og Latin
Lege
«Legen», maleri av Luke Fildes (utsnitt)I 1949 ble Fildes' maleri benyttet av American Medical Association i en kampanje mot et forslag for å nasjonalisere medisinsk behandling som var lagt fram av president Harry S. Truman. Bildet ble benyttet på plakater og brosjyrer sammen med slagordet «Keep Politics Out of this Picture», ''«Hold politikken ute av dette bildet»'', ved således å antyde at regjeringens engasjement i medisinsk behandling ville ha negativ effekt på omsorgen.
Se Den gregorianske kalenderen og Lege
Mandag
Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.
Se Den gregorianske kalenderen og Mandag
Marco Vigerio della Rovere
La disputa del sacramento''. Marco Vigerio della Rovere (født 1446 i den italienske byen og bystaten Savona, død 18. juli 1516 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Se Den gregorianske kalenderen og Marco Vigerio della Rovere
Minutt
Minutt kommer fra det latinske uttrykket pars minuta prima som betyr «første forminskelsesgrad».
Se Den gregorianske kalenderen og Minutt
Nikolaus av Cusa
Nikolaus av Cusa (latinisering av Kues, også kalt Nicolaus Cusanus) (født 1401 i Kues an der Mosel (idag Bernkastel-Kues), død 11. august 1464 i Todii Umbria) var en kirkemann, kardinal og polyhistor, som gjelder som en betydningfull filosof og matematiker av det 15. århundre.
Se Den gregorianske kalenderen og Nikolaus av Cusa
Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Se Den gregorianske kalenderen og Norden
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Se Den gregorianske kalenderen og Norge
Normalår
Et normalår er et kalenderår som ikke er skuddår.
Se Den gregorianske kalenderen og Normalår
Observatorium
Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.
Se Den gregorianske kalenderen og Observatorium
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Se Den gregorianske kalenderen og Pave
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Se Den gregorianske kalenderen og Påske
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Se Den gregorianske kalenderen og Påskeformelen
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Se Den gregorianske kalenderen og Roma
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Se Den gregorianske kalenderen og Søndag
Søndagsbokstav
En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.
Se Den gregorianske kalenderen og Søndagsbokstav
Sekund
Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.
Se Den gregorianske kalenderen og Sekund
Skuddag
En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året.
Se Den gregorianske kalenderen og Skuddag
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Se Den gregorianske kalenderen og Skuddår
Solsyklus
Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.
Se Den gregorianske kalenderen og Solsyklus
Svensk kalender
Den svenske kalenderen var i bruk i Sverige fra 1. mars 1700 til 30. februar 1712.
Se Den gregorianske kalenderen og Svensk kalender
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Se Den gregorianske kalenderen og Sverige
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Se Den gregorianske kalenderen og Tropisk år
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.
Se Den gregorianske kalenderen og Tysk
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Se Den gregorianske kalenderen og Ukedager
United States Naval Observatory
United States Naval Observatory (USNO) er en av de eldste vitenskapelige institusjoner i USA, som har som primæroppgave å produsere Positioning, Navigation and Timing (PNT) for United States Navy og United States Department of Defense.
Se Den gregorianske kalenderen og United States Naval Observatory
Vindenes tårn (Vatikanet)
''Sala della Meridiana'': fresken ''Jesus stiller stormen'', av Niccolò Circignani. Vindenes tårn er i midten av fotografiet. Vindenes tårn (italiensk: Torre dei Venti, også Torre Gregoriana) er en viktig del av det tidligere Vatikanets stjerneobservatorium i Vatikanbyen.
Se Den gregorianske kalenderen og Vindenes tårn (Vatikanet)
1. mars
1.
Se Den gregorianske kalenderen og 1. mars
15. oktober
15.
Se Den gregorianske kalenderen og 15. oktober
16. november
16.
Se Den gregorianske kalenderen og 16. november
17. februar
17.
Se Den gregorianske kalenderen og 17. februar
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1700
1704
1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1704
1708
1708 (MDCCVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som som begynte på en søndag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1708
1711
1711 (MDCCXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1711
1712
1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1712
1753
1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1753
18. februar
18.
Se Den gregorianske kalenderen og 18. februar
1800
1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1800
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1900
1992
1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1992
1996
1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Se Den gregorianske kalenderen og 1996
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 2000
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 2004
2008
2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Se Den gregorianske kalenderen og 2008
21. mars
21.
Se Den gregorianske kalenderen og 21. mars
22. århundre
Det 22.
Se Den gregorianske kalenderen og 22. århundre
23. århundre
Det 23.
Se Den gregorianske kalenderen og 23. århundre
24. århundre
Det 24.
Se Den gregorianske kalenderen og 24. århundre
2400
2400 (MMCD) i den gregorianske kalenderen er et skuddår som vil begynne på en lørdag på samme vis som år 2000.
Se Den gregorianske kalenderen og 2400
28. november
28.
Se Den gregorianske kalenderen og 28. november
4. oktober
4.
Se Den gregorianske kalenderen og 4. oktober
Se også
Etableringer i 1582
- Den gregorianske kalenderen
Også kjent som 365,2425, 365.2425, Den gregorianske kalender, Gregoria, Gregoriansk kalender, Gregorianske kalender.