Raskere tilgang enn browser!
40 relasjoner: Aleksandr Koltsjak, Andre verdenskrig, Østerrike, Belgorod, Berlin, Den hvite armé, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Første verdenskrig, Galicja, Generalfeltmarskalk, Georgij Zjukov, Guvernementet Vologda, Helt av Sovjetunionen, Josef Stalin, Kharkiv, Kirov oblast, Kronstadt, Kyiv, Marskalk av Sovjetunionen, Moskva, Nikita Khrusjtsjov, Odesa, Oktoberrevolusjonen, Oppstanden i Ungarn, Russland, Seiersordenen (Sovjetunionen), Slaget om Moskva, Slaget om Stalingrad, Slaget ved Dnepr, Slaget ved Kursk, Smolensk, Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti, Tyskland, Wisła, 1897, 1973, 21. mai, 28. desember.
Aleksandr Koltsjak
Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak (russisk: Александр Васильевич Колчак, født, død 7. februar 1920) var en polarutforsker og russisk admiral som gjorde seg mest kjent for sin rolle i den russiske borgerkrigen.
Ny!!: Ivan Konev og Aleksandr Koltsjak · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Ivan Konev og Andre verdenskrig · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Ivan Konev og Østerrike · Se mer »
Belgorod
Belgorod (russisk: Бе́лгород) er en by og administrativt senter i Belgorod oblast i Russland.
Ny!!: Ivan Konev og Belgorod · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Ivan Konev og Berlin · Se mer »
Den hvite armé
Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).
Ny!!: Ivan Konev og Den hvite armé · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Ivan Konev og Den røde armé · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Ivan Konev og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ivan Konev og Første verdenskrig · Se mer »
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Ny!!: Ivan Konev og Galicja · Se mer »
Generalfeltmarskalk
Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren.
Ny!!: Ivan Konev og Generalfeltmarskalk · Se mer »
Georgij Zjukov
Georgij Konstantinovitsj Zjukov (russisk: Гео́ргий Константи́нович Жу́ков) (født, død 18. juni 1974) var en sovjetisk marskalk.
Ny!!: Ivan Konev og Georgij Zjukov · Se mer »
Guvernementet Vologda
thumb Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Vologda (russisk: Вологодская губерния) var et guvernement i nordøstre Russland og senere RSFSR.
Ny!!: Ivan Konev og Guvernementet Vologda · Se mer »
Helt av Sovjetunionen
Ordenstegnet for Helt av Sovjetunionen. Helt av Sovjetunionen (russisk: Герой Советсково Союза) var en orden som ble tildelt i Sovjetunionen.
Ny!!: Ivan Konev og Helt av Sovjetunionen · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Ivan Konev og Josef Stalin · Se mer »
Kharkiv
Kharkiv (ukrainsk: Харків), også kalt Kharkov (russisk: Харьков), er den nest største byen i Ukraina.
Ny!!: Ivan Konev og Kharkiv · Se mer »
Kirov oblast
Kirov oblast er en oblast øst i den europeiske delen av Den russiske føderasjon, og er et føderasjonssubjekt.
Ny!!: Ivan Konev og Kirov oblast · Se mer »
Kronstadt
Kronstadt (russisk: Кронштадт, tysk: Kronstadt – «kroneby») er en by i Russland på øya Kotlin i Finskebukta (forbundet med en veidemning til fastlandet) i nærheten av St. Petersburg.
Ny!!: Ivan Konev og Kronstadt · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Ivan Konev og Kyiv · Se mer »
Marskalk av Sovjetunionen
De fem første marskalkene av Sovjetunionen, Mikhail Tukhatsjevskij, Semjon Budjonnyj, Kliment Vorosjilov, Vasilij Bljukher, Aleksandr Jegorov. Marskalk av Sovjetunionen (russisk: Маршал Советского Союза, Marsjal Sovetskogo Sojuza) var i praksis den høyeste militære graden i Sovjetunionen.
Ny!!: Ivan Konev og Marskalk av Sovjetunionen · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Ivan Konev og Moskva · Se mer »
Nikita Khrusjtsjov
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.
Ny!!: Ivan Konev og Nikita Khrusjtsjov · Se mer »
Odesa
Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina.
Ny!!: Ivan Konev og Odesa · Se mer »
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Ny!!: Ivan Konev og Oktoberrevolusjonen · Se mer »
Oppstanden i Ungarn
Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956.
Ny!!: Ivan Konev og Oppstanden i Ungarn · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Ivan Konev og Russland · Se mer »
Seiersordenen (Sovjetunionen)
Ordenstegn for Seiersordenen Båndstripe Seiersordenen (russisk: Орден «Победа») er en sovjetisk, militær fortjenstorden innstiftet 8. november 1943 av presidiet i Det øverste sovjet.
Ny!!: Ivan Konev og Seiersordenen (Sovjetunionen) · Se mer »
Slaget om Moskva
Slaget om Moskva (oktober 1941–januar 1942) var det tyske angrepet mot Moskva, og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver under andre verdenskrig.
Ny!!: Ivan Konev og Slaget om Moskva · Se mer »
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Ny!!: Ivan Konev og Slaget om Stalingrad · Se mer »
Slaget ved Dnepr
Slaget ved Dnepr var et slag, eller en bredt anlagt rekke med kamphandlinger på østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Ivan Konev og Slaget ved Dnepr · Se mer »
Slaget ved Kursk
Slaget ved Kursk (5. juli–23. august 1943) ble utkjempet på østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Ivan Konev og Slaget ved Kursk · Se mer »
Smolensk
Prospektbilde av Smolensk fra 1912. Smolensk (russisk: Смоленск) er en by vest i Russland.
Ny!!: Ivan Konev og Smolensk · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Ivan Konev og Sovjetunionen · Se mer »
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Ny!!: Ivan Konev og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Ivan Konev og Tyskland · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Ivan Konev og Wisła · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Ivan Konev og 1897 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Ivan Konev og 1973 · Se mer »
21. mai
21.
Ny!!: Ivan Konev og 21. mai · Se mer »
28. desember
28.
Ny!!: Ivan Konev og 28. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ivan Konev (død 21. mai 1973), Ivan Konev (født 28. desember 1897), Ivan Konjev, Ivan Stepanovitsj Konjev, Ivan Stephanovitch Konjew.
