Raskere tilgang enn browser!
12 relasjoner: Bosnia-Hercegovina, Collage, Danis Tanović, Dukketeater, Første verdenskrig, Filmfestivalen i Berlin, Grbavica (film), Locarno internasjonale filmfestival, Sarajevo, Skuddene i Sarajevo, 19. desember, 1974.
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Collage
kubistisk collage (materialbilde). Collagen «Nostalgia“ (110 x 70 cm) viser den iranske reformpolitikeren Majid Farahani NM i fotofikling i 2006. ©Robert E. Haraldsen. Collage eller kollasj er et helhetlig bilde, som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Collage · Se mer »
Danis Tanović
Danis Tanović (født 20. februar 1969) er en bosnisk filmregissør og manusforfatter.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Danis Tanović · Se mer »
Dukketeater
italiensk dukketeater med handdukker av den faste commedia dell'arte-skikkelsen ''Pulcinello'' rundt 1770. Tysk omreisende «titteskap» med figurer på malte glassplater omkring 1835. Indonesisk dukke fra Bali til bruk i tradisjonelt skyggeteater. Fra tidlig på 1900-tallet. En samling marionetter fra et tysk dukketeater. AAbk Dukketeater, også skrevet dokketeater, er en disiplin innen scenekunsten der rollene i et skuespill blir framstilt av dukker.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Dukketeater · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Første verdenskrig · Se mer »
Filmfestivalen i Berlin
Berlinale Palast under Filmfestivalen i Berlin i 2007 Gullbjørnen-statuett. Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (også kalt Berlinalen) er en filmfestival som finner sted hvert år i februar og som deler ut Gullbjørnen.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Filmfestivalen i Berlin · Se mer »
Grbavica (film)
Grbavica (/gr'bavitsa/) er en film av Jasmila Žbanić.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Grbavica (film) · Se mer »
Locarno internasjonale filmfestival
Filmlerretet på Piazza Grande Den internasjonale filmfestivalen i Locarno (italiensk: Festival internazionale del film Locarno) er en internasjonal filmfestival som avholdes hvert år i byen Locarno i Sveits.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Locarno internasjonale filmfestival · Se mer »
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Sarajevo · Se mer »
Skuddene i Sarajevo
Skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet, ble den begivenheten som kom til å utløse julikrisen som førte til utbruddet av første verdenskrig.
Ny!!: Jasmila Žbanić og Skuddene i Sarajevo · Se mer »
19. desember
19.
Ny!!: Jasmila Žbanić og 19. desember · Se mer »
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Jasmila Žbanić og 1974 · Se mer »
