Innholdsfortegnelse
47 relasjoner: Antimilitarisme, Øst-Afrika, Østfronten (første verdenskrig), Berlin, Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, Det tyske keiserrike, Die Linke, Første verdenskrig, Frikorps, Fristaten Preussen, Karl Kautsky, Kommunisme, Kommunistische Partei Deutschlands, Kongeriket Sachsen, Leipzig, Martyr, Marxisme, Maximilian von Baden, Novemberrevolusjonen, Preussen, Propaganda, Republikk, Rettsvitenskap, Riksdagen (Det tyske keiserrike), Rosa Luxemburg, Russland, Sosialdemokrati, Sosialisme, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Spartakistopprøret, Spartakusforbundet, Tyskland, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Venstresiden, Venstresosialisme, Verfassungsschutz, Wilhelm Liebknecht, 13. august, 15. januar, 1897, 1900, 1914, 1915, 1917, 1918, 1919, 1969.
- Personer under novemberrevolusjonen
- Tyske drapsofre
- Tyske torturofre
Antimilitarisme
intervensjoner i Somalia, Bosnia og Irak, arrangert av den britiske, delvis kommunistiske ''Campaign Against Militarism'' («Kampanje mot militarisme»). Antimilitarisme (sammensatt av gresk anti, «mot», og militarisme, «overdreven militærinteresse») er en oppfatning at et lands militærvesen ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå krig og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå militærvelder og dyrking av det militære.
Se Karl Liebknecht og Antimilitarisme
Øst-Afrika
Østlige Afrika i gult FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Østlige Afrika er en subregion i Afrika som dekker et landareal på 6 667 493 km² med 473 005 000 innbyggere i juli 2022.
Se Karl Liebknecht og Øst-Afrika
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Se Karl Liebknecht og Østfronten (første verdenskrig)
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Julius-Maximilians-Universität Würzburg Universitetskirkens tårn Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (Bayerische Julius-Maximilians-Universität Würzburg) i Franken ble grunnlagt av fyrstbiskop Johann I av Egloffstein den 10. desember 1402 med tillatelse fra pave Bonifatius IX.
Se Karl Liebknecht og Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Se Karl Liebknecht og Det tyske keiserrike
Die Linke
Die Linke («de venstreorienterte») er et tysk politisk parti som ble etablert 16. juni 2007 ved en sammenslutning av Die Linkspartei.PDS og Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative (WSAG).
Se Karl Liebknecht og Die Linke
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Karl Liebknecht og Første verdenskrig
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene.
Se Karl Liebknecht og Frikorps
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Se Karl Liebknecht og Fristaten Preussen
Karl Kautsky
Karl Johann Kautsky (født oktober 1854 i Prag (Praha), død 17. oktober 1938 i Amsterdam) var en av de fremste sosialistene i Europa fra slutten av 1800-tallet til han døde i 1938.
Se Karl Liebknecht og Karl Kautsky
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Se Karl Liebknecht og Kommunisme
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Se Karl Liebknecht og Kommunistische Partei Deutschlands
Kongeriket Sachsen
Kongeriket Sachsen (tysk: Königreich Sachsen) var en statsdannelse som eksisterte fra 1806 til 1918.
Se Karl Liebknecht og Kongeriket Sachsen
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Martyr
Henryk Siemiradzkis maleri ''Kristendommens fakler'' fra 1876 framstiller den romerske keiseren Neros brutale behandling av de kristne. Martyren Sankt Quirico framstilt i bokminiatyr fra Barcelona på 1100-tallet. Sebastian malt av Andrea Mantegna 1470. Apostelen Peters korsfestelse under keiser Nero er her malt av Caravaggio (1573–1610).
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Se Karl Liebknecht og Marxisme
Maximilian von Baden
Maximilian Alexander Friedrich Wilhelm av Baden (Max von Baden; født 10. juli 1867 i Baden, Storhertugdømmet Baden, død 6. november 1929 i Salem) var den siste tronfølger til Storhertugdømmet Baden.
Se Karl Liebknecht og Maximilian von Baden
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Se Karl Liebknecht og Novemberrevolusjonen
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Se Karl Liebknecht og Preussen
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig.
Se Karl Liebknecht og Propaganda
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Se Karl Liebknecht og Republikk
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Se Karl Liebknecht og Rettsvitenskap
Riksdagen (Det tyske keiserrike)
Riksdagen i plenum i 1889Riksdagen under det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 hadde sitt rettslige grunnlag i forfatningen av 16.
Se Karl Liebknecht og Riksdagen (Det tyske keiserrike)
Rosa Luxemburg
Rosa Luxemburg (1895) Statue av Rosa Luxemburg Rosa Luxemburg (tysk; IFA:, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør.
Se Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Se Karl Liebknecht og Russland
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Se Karl Liebknecht og Sosialdemokrati
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Se Karl Liebknecht og Sosialisme
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Se Karl Liebknecht og Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Spartakistopprøret
Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Spartakistopprøret, også kjent som januaropprøret, fant sted i Tyskland i perioden 5. januar til 12. januar 1919.
Se Karl Liebknecht og Spartakistopprøret
Spartakusforbundet
Spartakusforbundet (tysk: Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig.
Se Karl Liebknecht og Spartakusforbundet
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Karl Liebknecht og Tyskland
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Se Karl Liebknecht og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Venstresiden
Venstresiden, eller bare venstre (med liten «V»), er en fløy i politikken der de tilhørende partiene eller personer har visse politiske fellestrekk.
Se Karl Liebknecht og Venstresiden
Venstresosialisme
Venstresosialisme er en strømning innenfor den sosialistiske tradisjonen som tar til orde for at kapitalismen erstattes av et sosialistisk samfunn med felleseie over produksjonsmidlene.
Se Karl Liebknecht og Venstresosialisme
Verfassungsschutz
Berlin Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse) betegner Tysklands føderale og statlige sikkerhetstjenester for innenriks politisk overvåkning.
Se Karl Liebknecht og Verfassungsschutz
Wilhelm Liebknecht
Wilhelm Liebknecht (født 29. mars 1826 i Giessen i storhertugdømmet Hessen, død 7. august 1900 i Charlottenburg i Berlin) var en tysk sosialdemokrat, og en medgrunnlegger av SPD.
Se Karl Liebknecht og Wilhelm Liebknecht
13. august
13.
Se Karl Liebknecht og 13. august
15. januar
15.
Se Karl Liebknecht og 15. januar
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se også
Personer under novemberrevolusjonen
- Albert Grzesinski
- Alexander Moissi
- Ernst Toller
- Ernst Wollweber
- Eugen Ernst
- Georg Ledebour
- Karl Artelt
- Karl Friedrich Zörgiebel
- Karl Liebknecht
- Kurt Eisner
- Kurt Rosenfeld
- Lothar Popp
- Otto Rühle
- Paul Franken
- Richard Müller
- Rosa Luxemburg
Tyske drapsofre
- Alfred Herrhausen
- August von Kotzebue
- Drapene på Bülowplatz
- Hanns-Martin Schleyer
- Jürgen Ponto
- Karl Liebknecht
- Nicole Brown Simpson
- Petra Kelly
- Rosa Luxemburg
- Siegfried Buback
Tyske torturofre
- Carl von Ossietzky
- Fabian von Schlabrendorff
- Johnny Jebsen
- Karl Ernst
- Karl Liebknecht
- Khalid El-Masri
- Nikolaus Christoph von Halem
- Rochus Misch
- Werner Schrader
- Wilhelm Canaris
Også kjent som Karl Liebknecht (død 15. januar 1919), Karl Liebknecht (født 13. august 1871), Ulrich von Ritgen.