Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
22 relasjoner: Anatolia, Antikkens Hellas, Arkeologi, Arrianos, Attikí, Østromerriket, Bitynia, Bosporos, Fønikia, Hellenica, Herodot, Istanbul, Kadıköy, Kartago, Kobberalderen, Konsilet i Khalkedon, Konstantinopel, Marmarahavet, Megara, Naturalis Historia, Plinius den eldre, Xenofon.
- Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.
- Steder i gresk mytologi
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Khalkedon og Antikkens Hellas
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Hellenica
Hellenica er et viktig verk av den greske forfatteren Xenofon og en av de fremste kildene for de siste syv årene av Peloponneskrigen som ikke ble dekket av Thukydid og krigens etterspill.
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Kadıköy
Haydarpaşa togstasjon, Kadıköy Kadıköy - Istanbul Park i Kadıköy Kadıköy er en bydel og kommune i den asiatiske delen av Istanbul.
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Kobberalderen
Mark A. Wilson Kobberalderen eller æneolitikum er en periode mellom steinalderen og bronsealderen, blant annet i Egypt, Kaukasus og store deler av Europa.
Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.
Se Khalkedon og Konsilet i Khalkedon
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Khalkedon og Konstantinopel
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Naturalis Historia
Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.
Se Khalkedon og Naturalis Historia
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Se Khalkedon og Plinius den eldre
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Se også
Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.
- Üsküdar
- Abydos (Lilleasia)
- Bysants
- Cagliari
- Cantona
- Casablanca
- Durrës
- Ekbatana
- Guastalla
- Istanbul
- Kavala
- Khalkedon
- Kyrene
- Napoli
- Olbia (Ukraina)
- Paestum
- Palazzolo Acreide
- Pompeii
- Samsun
- Selinunte
- Sestos
- Side (Pamfylia)
- Sinop (Tyrkia)
- Tripoli
- Tulcea
- Vagharsjapat
Steder i gresk mytologi
- Aornon
- Eleusis
- Etna
- Folegandros
- Gortyn
- Herkulessøylene
- Idafjellet
- Ikaria
- Iolkos
- Kapp Matapan
- Kapp St. Vincent
- Kastalia
- Khalkedon
- Korfu
- Labyrint
- Ladon
- Lykaion
- Marathon
- Megara
- Nysa (mytologi)
- Ogygia
- Olympos
- Parnassos
- Pireus
- Same (homerisk øy)
- Skiros
- Sparta
- Tenarus
- Themiskyra
- Thule
- Tinos
- Trakhis
- Troja
Også kjent som Chalcedon, Chalkedon, Kalkedon.