Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Andre konsil i Konstantinopel, Østromerriket, Bitynia, Den økumeniske patriark av Konstantinopel, Den hellige ånd, Den hellige stol, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Det store skisma 1054, Dogmatikk, Eutychianisme, Gud Fader, Heresi, Jesus Kristus, Khalkedon, Konsilet i Efesos, Leo I (pave), Markian, Monofysittisme, Orientalsk-ortodokse kirker, Person (teologi), Teologi, 1. november, 449, 451, 8. oktober.
Andre konsil i Konstantinopel
Det andre konsilet i Konstantinopel fant sted i 553 i Konstantinopel og kalles Konstantinopel II.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Andre konsil i Konstantinopel · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Østromerriket · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Bitynia · Se mer »
Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Patriark Bartholomeos i 2004 Den økumeniske patriark av Konstantinopel er åndelig leder for den ortodokse kirke i Konstantinopel og æresoverhodet for hele den ortodokse kommunion.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den økumeniske patriark av Konstantinopel · Se mer »
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den hellige ånd · Se mer »
Den hellige stol
Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den hellige stol · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den hellige treenighet · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den katolske kirke · Se mer »
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den nikenske trosbekjennelse · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det store skisma 1054
----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Det store skisma 1054 · Se mer »
Dogmatikk
Dogmatikk (av gr. δόγμα, dógma, «mening, læresetning») er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og begrepet viser særlig til.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Dogmatikk · Se mer »
Eutychianisme
Eutychianismen var en kristologisk lære oppkalt etter Eutyches (ca. 378-454), som var arkimandritt i et kloster i Konstantinopel.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Eutychianisme · Se mer »
Gud Fader
Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Gud Fader · Se mer »
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Heresi · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Jesus Kristus · Se mer »
Khalkedon
Den lille kirken for Sankt Euphemia tjener som Khalkedons katedral. Gravstele fra 100-tallet f.Kr. Khalkedon (gresk: Χαλκεδον) var i oldtiden en havneby og en tidlig gresk koloni ved Bosporos i Bithynia, i Lilleasia, tvers overfor Bysants.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Khalkedon · Se mer »
Konsilet i Efesos
Konsilet i Efesos ble avholdt fra 22.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Konsilet i Efesos · Se mer »
Leo I (pave)
Leo I eller Leo den store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Leo I (pave) · Se mer »
Markian
Flavius Marcianus eller Markian (født 392, død 27. januar 457) var keiser av Østromerriket fra 450 til sin død.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Markian · Se mer »
Monofysittisme
Monofysittisme (fra gresk μονος, monos, 'kun én' og φυσις physis, 'natur') er et teologisk begrep innen doktrinen om Jesu Kristi natur.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Monofysittisme · Se mer »
Orientalsk-ortodokse kirker
Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Orientalsk-ortodokse kirker · Se mer »
Person (teologi)
Person (gresk prosopon) eller hypostase (gresk ὑπόστᾰσις (hypostasis)) er i kristen teologi et begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i Treenigheten, det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Person (teologi) · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og Teologi · Se mer »
1. november
1.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og 1. november · Se mer »
449
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og 449 · Se mer »
451
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og 451 · Se mer »
8. oktober
8.
Ny!!: Konsilet i Khalkedon og 8. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Kirkemøtet i Chalcedon, Kirkemøtet i Kalkedon, Kirkemøtet i Khalkedon, Konsilet i Chalcedon, Konsilet i Chalkedon, Konsilet i Kalcedon, Konsilet i Kalkedon.
