Innholdsfortegnelse
26 relasjoner: Andre konsil i Konstantinopel, Østromerriket, Bitynia, Den økumeniske patriark av Konstantinopel, Den hellige ånd, Den hellige stol, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Det store skisma 1054, Dogmatikk, Eutychianisme, Gud Fader, Heresi, Jesus Kristus, Khalkedon, Konsilet i Efesos, Leo I (pave), Markian, Monofysittisme, Orientalsk-ortodokse kirker, Person (teologi), Teologi, 1. november, 8. oktober.
- 451
- Orientalsk-ortodokse kirker
- Theodosiske dynasti
Andre konsil i Konstantinopel
Det andre konsilet i Konstantinopel fant sted i 553 i Konstantinopel og kalles Konstantinopel II.
Se Konsilet i Khalkedon og Andre konsil i Konstantinopel
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Konsilet i Khalkedon og Østromerriket
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Se Konsilet i Khalkedon og Bitynia
Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Patriark Bartholomeos i 2004 Den økumeniske patriark av Konstantinopel er åndelig leder for den ortodokse kirke i Konstantinopel og æresoverhodet for hele den ortodokse kommunion.
Se Konsilet i Khalkedon og Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Se Konsilet i Khalkedon og Den hellige ånd
Den hellige stol
Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Se Konsilet i Khalkedon og Den hellige stol
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Se Konsilet i Khalkedon og Den hellige treenighet
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Konsilet i Khalkedon og Den katolske kirke
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Se Konsilet i Khalkedon og Den nikenske trosbekjennelse
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.
Se Konsilet i Khalkedon og Den ortodokse kirke
Det store skisma 1054
----Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
Se Konsilet i Khalkedon og Det store skisma 1054
Dogmatikk
Dogmatikk (av gr. δόγμα, dógma, «mening, læresetning») er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og begrepet viser særlig til.
Se Konsilet i Khalkedon og Dogmatikk
Eutychianisme
Eutychianismen var en kristologisk lære oppkalt etter Eutyches (ca. 378-454), som var arkimandritt i et kloster i Konstantinopel.
Se Konsilet i Khalkedon og Eutychianisme
Gud Fader
Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.
Se Konsilet i Khalkedon og Gud Fader
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Se Konsilet i Khalkedon og Heresi
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Se Konsilet i Khalkedon og Jesus Kristus
Khalkedon
Den lille kirken for Sankt Euphemia tjener som Khalkedons katedral. Gravstele fra 100-tallet f.Kr. Khalkedon (gresk: Χαλκεδον) var i oldtiden en havneby og en tidlig gresk koloni ved Bosporos i Bithynia, i Lilleasia, tvers overfor Bysants.
Se Konsilet i Khalkedon og Khalkedon
Konsilet i Efesos
Konsilet i Efesos ble avholdt fra 22.
Se Konsilet i Khalkedon og Konsilet i Efesos
Leo I (pave)
Leo I eller Leo den store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461.
Se Konsilet i Khalkedon og Leo I (pave)
Markian
Flavius Marcianus eller Markian (født 392, død 27. januar 457) var keiser av Østromerriket fra 450 til sin død.
Se Konsilet i Khalkedon og Markian
Monofysittisme
Monofysittisme (fra gresk μονος, monos, 'kun én' og φυσις physis, 'natur') er et teologisk begrep innen doktrinen om Jesu Kristi natur.
Se Konsilet i Khalkedon og Monofysittisme
Orientalsk-ortodokse kirker
Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).
Se Konsilet i Khalkedon og Orientalsk-ortodokse kirker
Person (teologi)
Person (gresk prosopon) eller hypostase (gresk ὑπόστᾰσις (hypostasis)) er i kristen teologi et begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i Treenigheten, det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Se Konsilet i Khalkedon og Person (teologi)
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Se Konsilet i Khalkedon og Teologi
1. november
1.
Se Konsilet i Khalkedon og 1. november
8. oktober
8.
Se Konsilet i Khalkedon og 8. oktober
Se også
451
- 451
- Konsilet i Khalkedon
- Slaget ved Avarajr
- Slaget ved Chalons
Orientalsk-ortodokse kirker
- Økumenisk konsil
- Østens katolikos
- Alexandrinsk ritus
- Apostlenes faste
- Armensk ritus
- Autokefale kirker
- Bønneteppe
- Fetha Negest
- Folkekirke
- Innstiftelsesordene
- Konsilet i Khalkedon
- Korstegnet
- Orientalsk-ortodokse kirker
- Theotokos
Theodosiske dynasti
- Aelia Eudocia
- Aelia Eudoxia
- Aelia Flaccilla
- Aelia Pulcheria
- Anthemius
- Arcadius
- Ataulf
- Bekjennelser (St. Augustin)
- Celestin I
- Det theodosiske dynasti
- Første konsil i Konstantinopel
- Galla Placidia
- Honorius
- Konsilet i Efesos
- Konsilet i Khalkedon
- Konstantius III
- Markian
- Olybrius
- Om Gudsstaten
- Petronius Maximus
- Slaget ved Chalons
- Stilicho
- Theodosius II
- Theodosius den store
- Valentinian III
Også kjent som Kirkemøtet i Chalcedon, Kirkemøtet i Kalkedon, Kirkemøtet i Khalkedon, Konsilet i Chalcedon, Konsilet i Chalkedon, Konsilet i Kalcedon, Konsilet i Kalkedon.