Raskere tilgang enn browser!
46 relasjoner: Akkad, Akkadisk, Antropologi, Arkeologi, Babil, Babylon, Bagdad, Chicago, Den sumeriske kongeliste, Det nyassyriske rike, Elam, Eufrat, François Thureau-Dangin, Gilgamesj (konge), Henri de Genouillac, Inanna, Irak, Japan, Jemdet Nasr, Journal of Cuneiform Studies, Kassitter, Klassisk tid, Lagasj, Louvre, Mesopotamia, Myte, Nippur, Oxford, Paris, Partia, Rimush, Sargon av Akkad, Semittiske språk, Shahrisabz, Sumer, Sumerisk, Ur (Mesopotamia), Ziggurat, 1912, 1914, 1923, 1933, 1988, 20. århundre, 2000, 2001.
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Kisj og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Kisj og Akkadisk · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Kisj og Antropologi · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Kisj og Arkeologi · Se mer »
Babil
Babil (arabisk: بابل) er en provins i Irak.
Ny!!: Kisj og Babil · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Kisj og Babylon · Se mer »
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Kisj og Bagdad · Se mer »
Chicago
Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner.
Ny!!: Kisj og Chicago · Se mer »
Den sumeriske kongeliste
Den sumeriske kongeliste er en liste over kongene av Sumer og andre riker.
Ny!!: Kisj og Den sumeriske kongeliste · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Kisj og Det nyassyriske rike · Se mer »
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Ny!!: Kisj og Elam · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Kisj og Eufrat · Se mer »
François Thureau-Dangin
François Thureau-Dangin (født 3. januar 1872 i Paris, død der 24. februar 1944) var en fransk arkeolog, assyriolog og epigraf.
Ny!!: Kisj og François Thureau-Dangin · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Kisj og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Henri de Genouillac
Henri Pierre Louis Verdier de Genouillac eller Henri de Genouillac (født 15. mars 1881 i Rouen, død 20. november 1940 i prestegården i Villennes-sur-Seine) var en katolsk prest, epigraf og arkeolog med assyriologi som spesialfelt.
Ny!!: Kisj og Henri de Genouillac · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Kisj og Inanna · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Kisj og Irak · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Kisj og Japan · Se mer »
Jemdet Nasr
Jemdet Nasr (arabisk: جمدة نصر) er et arkeologisk funnsted i Irak, 40 km nordøst for Babylon og Kisj.
Ny!!: Kisj og Jemdet Nasr · Se mer »
Journal of Cuneiform Studies
Journal of Cuneiform Studies (kort: JCS) er et tidsskrift fra 1947, grunnlagt av Bagdad-forskere i American Schools of Oriental Research.
Ny!!: Kisj og Journal of Cuneiform Studies · Se mer »
Kassitter
Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.
Ny!!: Kisj og Kassitter · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Kisj og Klassisk tid · Se mer »
Lagasj
Lagasj (sumerisk: Lagaški; «lagerhus»; akkadisk: Nakamtu; moderne Tell al-Hiba, provinsen Dhi Qar i Irak) er lokalisert nordvest for forbindelsespunktet for elvene Eufrat og Tigris og øst for Uruk, rundt 22 km øst for dagens by Ash Shatrah.
Ny!!: Kisj og Lagasj · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Kisj og Louvre · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Kisj og Mesopotamia · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Kisj og Myte · Se mer »
Nippur
Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.
Ny!!: Kisj og Nippur · Se mer »
Oxford
Oxford er en by i regionen Sørøst-England.
Ny!!: Kisj og Oxford · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Kisj og Paris · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Kisj og Partia · Se mer »
Rimush
Rimush var konge i det akkadiske imperium.
Ny!!: Kisj og Rimush · Se mer »
Sargon av Akkad
Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre.
Ny!!: Kisj og Sargon av Akkad · Se mer »
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Ny!!: Kisj og Semittiske språk · Se mer »
Shahrisabz
Shahrisabz (også Shahr-e Sabz, med mange skrivemåter; fra persisk شهرسبز med betydningen «den grønne by»; eldre tider kjent som Kish eller Kesh; i antikken Nautaca) er en by i Usbekistan.
Ny!!: Kisj og Shahrisabz · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Kisj og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Kisj og Sumerisk · Se mer »
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Ny!!: Kisj og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Ny!!: Kisj og Ziggurat · Se mer »
1912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kisj og 1912 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Kisj og 1914 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Kisj og 1923 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Kisj og 1933 · Se mer »
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Kisj og 1988 · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Kisj og 20. århundre · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Kisj og 2000 · Se mer »
2001
2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Kisj og 2001 · Se mer »
