Innholdsfortegnelse
15 relasjoner: Antropologi, Bevissthet, Biologi, Filosofi, Informasjonsvitenskap, Java (programmeringsspråk), Klinisk nevrofysiologi, Kunstig intelligens, Lingvistikk, Lisp, Logikk, Prolog (programmeringsspråk), Psykologi, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo.
- Kognitiv vitenskap
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Se Kognisjonsvitenskap og Antropologi
Bevissthet
Framstilling av bevissthet fra 1600-tallet. Bevissthet er erkjennelse; viten (om egne forhold); en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
Se Kognisjonsvitenskap og Bevissthet
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Se Kognisjonsvitenskap og Biologi
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Se Kognisjonsvitenskap og Filosofi
Informasjonsvitenskap
Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan individer, grupper, organisasjoner og samfunn kan bruke, faktisk bruker og bør bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Se Kognisjonsvitenskap og Informasjonsvitenskap
Java (programmeringsspråk)
Java er et objektorientert programmeringsspråk, utviklet av James Gosling og andre utviklere hos Sun Microsystems.
Se Kognisjonsvitenskap og Java (programmeringsspråk)
Klinisk nevrofysiologi
Klinisk nevrofysiologi er en medisinsk spesialitet, som befatter seg med undersøkelse av sykdommer i nervesystemet, muskulatur og i den nevromuskulære endeplate.
Se Kognisjonsvitenskap og Klinisk nevrofysiologi
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens kan benyttes for å styre roboter, som eksempelvis ASIMO. Kunstig intelligens (KI), også kalt AI (fra engelsk: artificial intelligence), er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons.
Se Kognisjonsvitenskap og Kunstig intelligens
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Se Kognisjonsvitenskap og Lingvistikk
Lisp
LISP (forkortelse for List Processing) er en familie av programmeringsspråk.
Se Kognisjonsvitenskap og Lisp
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Se Kognisjonsvitenskap og Logikk
Prolog (programmeringsspråk)
Prolog (programming in logic) er et deklarativt programmeringsspråk satt sammen av logiske slutninger.
Se Kognisjonsvitenskap og Prolog (programmeringsspråk)
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Se Kognisjonsvitenskap og Psykologi
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Se Kognisjonsvitenskap og Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Se Kognisjonsvitenskap og Universitetet i Oslo
Se også
Kognitiv vitenskap
- Øyebevegelse i lesing
- Øyesporing
- Adferdsvitenskap
- Begrep
- Déjà vu
- Funksjonalisme (filosofi)
- Intonasjonsenhet
- Kognisjon
- Kognisjonsvitenskap
- Kognitivisme
- Kroppslig situert kognisjon
- Læring
- Lingvistikk
- Målenivå
- Mental modell
- Persepsjon
- Representasjon (psykologi)
- Sosial kognisjon
- Synsvinkel
- Theory of mind
Også kjent som Kognitiv vitenskap.