Innholdsfortegnelse
32 relasjoner: Albert Einstein, Arkimedes, Diameter, Ellipsoide, Enhetskule, Euklidsk rom, Fakultet (matematikk), Flate, Gammafunksjon, Gauss-integral, Gresk, Integrasjon, Kartesisk koordinatsystem, Kjegle, Kosmologi, Kulekoordinater, Overflatespenning, Punkt, Pytagoras’ læresetning, Radius, Rekursjon, Romvinkel, Rotasjonsellipsoide, Såpebobler, Sfærisk geometri, Statistisk fysikk, Sylinder, Teoretisk fysikk, Tredimensjonal, Universet, Variasjonsregning, Volum.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Diameter
Sirkelillustrasjon med omkretsen (C) i svart, diameteren (D) i turkis, radius i rødt og senter, eller origo, (O) i lilla. Lengden på en rett linje som går gjennom en sirkel (eller en kule), og gjennom sentrum i denne, er sirkelens diameter.
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Enhetskule
norm. Enhetskule (noen ganger også kalt enhetssfære) er i matematikk en mengde av punkter som befinner seg i en avstand på 1 fra et bestemt midtpunkt (ofte origo).
Euklidsk rom
Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.
Fakultet (matematikk)
Plott av den naturlige logaritmen til fakultetsfuksjonen. Fakultet eller fakultetsfunksjonen er matematisk funksjon som har naturlige tall som argument.
Se Kule og Fakultet (matematikk)
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Gammafunksjon
reelle verdier av argumentet. Den divergerer når dette er et negativt heltall. Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk.
Gauss-integral
Grafisk fremstilling av Gauss-kurven i blått. Gauss-integralet gir størrelsen til arealet i rødt under kurven. Gauss-integralet gir arealet under Gauss-kurven y.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Kule og Kartesisk koordinatsystem
Kjegle
En rett sirkulær kjegle og en skjev kjegle Kjegle (trolig via dansk kegle, fra middelnedertysk kegel, «kjegle, stokk») eller konus (fra latin conus, av gresk konos, «kjegle») er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apeks) over flaten.
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Overflatespenning
Overflatespenning er en væskes evne til å motstå endringer i væskens overflate. Det er definert som mengden energi nødvendig for å øke overflatearealet med 1 cm². Overflatespenning gjør her at mynten flyter på vannet, selv om dens massetetthet tilsier at den burde ha sunket.
Punkt
En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Se Kule og Pytagoras’ læresetning
Radius
M.
Rekursjon
Rekursjon er (periodisk) gjentakelse, det vil si at noe gjentar seg eller vender tilbake.
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Se Kule og Rotasjonsellipsoide
Såpebobler
SåpebobleSåpebobler er luftbobler med en hinne av såpe.
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Sylinder
Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Tredimensjonal
En kube er en tredimensjonal, geometrisk form, altså en matematisk form med tre dimensjoner: høyde, dybde og bredde. Med tredimensjonal mener vi at et gjenstand eller matematisk figur har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i høyden, bredden og dybden.
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Også kjent som Kule (geometri), Overflate av kule, Sfære, Sfærisk, Volum av kule.