Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Predikatlogikk

Index Predikatlogikk

Predikatlogikk (også predikatkalkyle eller kvantorlogikk) er en gren av logikken som analyserer setninger som inneholder kvantorer («alle», «noen», «ingen» osv.) og variabler.

27 relasjoner: Aritet, Charles S. Peirce, Distributiv lov, Ekvivalens, Filosofi, Gottlob Frege, Heltall, Informatikk, Inklusiv disjunksjon, Kommutativ lov, Konjunksjon (logikk), Lingvistikk, Logikk, Matematikk, Naturlig tall, Naturlov, Negasjon, Predikat, Rasjonalt tall, Reelt tall, Sannhetsfunksjon, Setning (grammatikk), Setningslogikk, Subjunksjon (logikk), Substantiv, Syllogisme, Variabel.

Aritet

Innen matematikk er ariteten til en funksjon eller operator antall argument eller operander den tar.

Ny!!: Predikatlogikk og Aritet · Se mer »

Charles S. Peirce

Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.

Ny!!: Predikatlogikk og Charles S. Peirce · Se mer »

Distributiv lov

En distributiv lov er i matematikk et teorem eller et aksiom som sier at en gitt binær operasjon A i en mengde M er distributiv med hensyn på en annen binær operasjon B. Dette er tilfelle dersom de to operasjonene oppfyller relasjonen for all u, v og w i mengden M. I mengden av reelle tall er multiplikasjon distributiv med hensyn på addisjon: En distributive lov gir en relasjon mellom to operasjonene når de opptrer sammen i et matematisk uttrykk.

Ny!!: Predikatlogikk og Distributiv lov · Se mer »

Ekvivalens

Ekvivalens betyr likeverdighet (av latin aequus.

Ny!!: Predikatlogikk og Ekvivalens · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Predikatlogikk og Filosofi · Se mer »

Gottlob Frege

Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.

Ny!!: Predikatlogikk og Gottlob Frege · Se mer »

Heltall

Et heltall er et tall i mengden.

Ny!!: Predikatlogikk og Heltall · Se mer »

Informatikk

Informatikk er et fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag.

Ny!!: Predikatlogikk og Informatikk · Se mer »

Inklusiv disjunksjon

Inklusiv disjunksjon, adjunksjon eller logisk eller er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin dis.

Ny!!: Predikatlogikk og Inklusiv disjunksjon · Se mer »

Kommutativ lov

Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.

Ny!!: Predikatlogikk og Kommutativ lov · Se mer »

Konjunksjon (logikk)

Konjunksjon eller logisk og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin con.

Ny!!: Predikatlogikk og Konjunksjon (logikk) · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Predikatlogikk og Lingvistikk · Se mer »

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Ny!!: Predikatlogikk og Logikk · Se mer »

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Ny!!: Predikatlogikk og Matematikk · Se mer »

Naturlig tall

Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.

Ny!!: Predikatlogikk og Naturlig tall · Se mer »

Naturlov

En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.

Ny!!: Predikatlogikk og Naturlov · Se mer »

Negasjon

Negasjon (av latin negatio) betyr nektelse og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken.

Ny!!: Predikatlogikk og Negasjon · Se mer »

Predikat

I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i en setning (den andre hoveddelen er subjektet, som modifiseres av predikatet).

Ny!!: Predikatlogikk og Predikat · Se mer »

Rasjonalt tall

Et rasjonalt tall er et reelt tall som kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall.

Ny!!: Predikatlogikk og Rasjonalt tall · Se mer »

Reelt tall

De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.

Ny!!: Predikatlogikk og Reelt tall · Se mer »

Sannhetsfunksjon

Sannhetsfunksjoner (logiske operasjoner eller junksjoner) er funksjoner som ikke opererer med tall, men med de to sannhetsverdiene sann og usann.

Ny!!: Predikatlogikk og Sannhetsfunksjon · Se mer »

Setning (grammatikk)

Setningen er den minste grammatiske enhet.

Ny!!: Predikatlogikk og Setning (grammatikk) · Se mer »

Setningslogikk

Setningslogikk (også utsagnslogikk, proposisjonslogikk eller junktorlogikk) er en grunnleggende gren av den moderne logikken.

Ny!!: Predikatlogikk og Setningslogikk · Se mer »

Subjunksjon (logikk)

Subjunksjon (også implikasjon) er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken (latin sub.

Ny!!: Predikatlogikk og Subjunksjon (logikk) · Se mer »

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Ny!!: Predikatlogikk og Substantiv · Se mer »

Syllogisme

Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.

Ny!!: Predikatlogikk og Syllogisme · Se mer »

Variabel

En variabel er et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde.

Ny!!: Predikatlogikk og Variabel · Se mer »

Omdirigeringer her:

Allkvantor, Allutsagn, Diskursunivers, Eksistensielt utsagn, Eksistenskvantor, Eksistensutsagn, Kvantor, Kvantorlogikk, Predikatkalkyle, Predikatslogikk, Universelt utsagn, , .

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »