Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Andre Vatikankonsil, Ceres (gudinne), Den hellige gravs kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den ubesmittede unnfangelse, Egeria (pilegrim), Evangeliet etter Lukas, Festdagsreduksjonen, Gelasius I, Gresk, Jødedom, Jerusalem, Jesus Kristus, Jomfru Maria, Josef, Jesu fosterfar, Justinian I den store, Kandelaber, Konstantinopel, Latin, Maria budskapsdag, Missale Romanum, Norrøn, Prikkedag, Primstav, Proserpina, Roma, Sergius I, Tredje Mosebok, 14. februar, 2. februar, 25. desember, 6. januar.
Andre Vatikankonsil
Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.
Ny!!: Kyndelsmesse og Andre Vatikankonsil · Se mer »
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ny!!: Kyndelsmesse og Ceres (gudinne) · Se mer »
Den hellige gravs kirke
Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.
Ny!!: Kyndelsmesse og Den hellige gravs kirke · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Kyndelsmesse og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Kyndelsmesse og Den ortodokse kirke · Se mer »
Den ubesmittede unnfangelse
Diego Velázquez Den ubesmittede unnfangelse (lat.: Immaculata conceptio, eller Jomfru Marias uplettede unnfangelse) feires i Den katolske kirke den 8.
Ny!!: Kyndelsmesse og Den ubesmittede unnfangelse · Se mer »
Egeria (pilegrim)
Utsikt fra Sinaifjellet, som Egeria skrev hjem om på 400-tallet.Egeria, Etheria, Eucheria, Aetheria eller Silvia, var en kvinne fra Spania som levde på slutten av 400-tallet og er kjent for at hun dro på en pilegrimsreise til Det hellige land og skrev en beretning på latin om sine reiser.
Ny!!: Kyndelsmesse og Egeria (pilegrim) · Se mer »
Evangeliet etter Lukas
ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Kyndelsmesse og Evangeliet etter Lukas · Se mer »
Festdagsreduksjonen
Maria budskapsdag ble fjernet som helligdag. Hendelsen fremstilt av Melozzo da Forlì. Festdagsreduksjonen (helligdagsreformen), gjerne oppfattet som Struensees festdagsreduksjon, var en halvering av antallet helligdager i Danmark-Norge, gjeldende fra 1771.
Ny!!: Kyndelsmesse og Festdagsreduksjonen · Se mer »
Gelasius I
Pave Gelasius skjelnet mellom keiserens og pavens respektive roller. Distinksjonen gjorde seg særlig gjelende i middelalderen, og fikk da betegnelsen tosverdslæren. Heidelberger Schwabenspiegelhandschrift (Heidelberg, Universitätsbibliothek, Cod. Pal. Germ. 167, fol. 18r). Gelasius I (født i Kabylia, død 19. november 496 i Roma) var pave fra den 1. mars 492 til sin død.
Ny!!: Kyndelsmesse og Gelasius I · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Kyndelsmesse og Gresk · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Kyndelsmesse og Jødedom · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Kyndelsmesse og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Kyndelsmesse og Jesus Kristus · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Kyndelsmesse og Jomfru Maria · Se mer »
Josef, Jesu fosterfar
Josef og Jesus, malt av Guido Reni Josef var ifølge Bibelen, Matteus evangeliet, gift med Maria, Jesu mor og var snekker og tømrer.
Ny!!: Kyndelsmesse og Josef, Jesu fosterfar · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Kyndelsmesse og Justinian I den store · Se mer »
Kandelaber
Kandelaber i empirestil Med kandelaber menes idag vanligvis en stor og staselig lysestake med to eller flere armer.
Ny!!: Kyndelsmesse og Kandelaber · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Kyndelsmesse og Konstantinopel · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Kyndelsmesse og Latin · Se mer »
Maria budskapsdag
Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, marimesse om våren, vårfrumess, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret.
Ny!!: Kyndelsmesse og Maria budskapsdag · Se mer »
Missale Romanum
Missale Romanum, norsk Det romerske missale, alminnelig kalt Messeboken, er en av den vestlige (latinske) del av den katolske kirkes liturgiske bøker.
Ny!!: Kyndelsmesse og Missale Romanum · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Kyndelsmesse og Norrøn · Se mer »
Prikkedag
En prikkedag var i norsk tradisjon en fridag for tjenestefolket og en dag benyttet til småsysler i huset.
Ny!!: Kyndelsmesse og Prikkedag · Se mer »
Primstav
Primstav - sommer- og vinterside. Primstav -detalj - start sommerside. Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke.
Ny!!: Kyndelsmesse og Primstav · Se mer »
Proserpina
''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.
Ny!!: Kyndelsmesse og Proserpina · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Kyndelsmesse og Roma · Se mer »
Sergius I
Sergius I som fremstilt i mosaikkene i basilikaen Sankt Paul utenfor murene. Sergius I, født i Antiokia i Syria, død 8. september 701 i Roma) var pave fra den 15. desember 687 til sin død den 8. september 701. Sergius Iæres som helgen i den katolske kirke, med minnedag den 8. september.
Ny!!: Kyndelsmesse og Sergius I · Se mer »
Tredje Mosebok
Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: – Wayyiqrâ, «Og ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente.
Ny!!: Kyndelsmesse og Tredje Mosebok · Se mer »
14. februar
14.
Ny!!: Kyndelsmesse og 14. februar · Se mer »
2. februar
2.
Ny!!: Kyndelsmesse og 2. februar · Se mer »
25. desember
25.
Ny!!: Kyndelsmesse og 25. desember · Se mer »
6. januar
6.
Ny!!: Kyndelsmesse og 6. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Herrens fremstilling i templet, Kyndelsmess, Missa Candelarum.
