Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Barett, Bidenhänder, De franske religionskrigene, Georg von Frundsberg, Gevær, Hans Holbein den yngre, Harnisk, Hårnett, Hellebard, Hjelm, Hose, Karl V av Det tysk-romerske rike, Katzbalger, Kortsverd, Kveif, Leiesoldat, Maximilian I av Det tysk-romerske rike, Mi-parti, Mote, Oksemulesko, Pik, Pludderhose, Sveits, Sveitsergarden, Sverd, Tredveårskrigen, Tysk, Vams, Vatikanstaten, 15. århundre, 16. århundre, 17. århundre.
Barett
Kong Henrik VIII av England, malt av Hans Holbein den yngre ca. 1537, i tidsriktig barett, flat lue, med fjærpryd og edelsteiner. Bred form går igjen i denne tidens herremote, som ellers ofte bestod av vams, shaube (kappeliknende jakke) med skulderputer, skamkapsel, pludderbukser (her skjult under skjøtene fra vamsen), strømper og oksemulesko. Den pavelige sveitsergardens fargerike uniform har beholdt flere trekk fra 1400-tallsmoten, blant annet myk barett. britisk feltmarskalk under andre verdenskrig, iført sin berømte svarte beret (militær alpelue). Lua på bildet har luemerke både for ''Royal Tank Regiment'' og ''British General Officer''. Barett er en rund eller mangekantet, myk lue eller hatt med flat pull.
Ny!!: Landsknekt og Barett · Se mer »
Bidenhänder
Bidenhänder fra Burg Pfalzgrafenstein En Bidenhänder, også kalt Doppelhänder og Zweihänder er en type store og tunge sverd som ble brukt med to hender av landsknekter, leiesoldater fra Tyskland og Sveits på begynnelsen av 1500-tallet.
Ny!!: Landsknekt og Bidenhänder · Se mer »
De franske religionskrigene
De franske religionskrigene (1562-1598), tidvis også omtalt som Hugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franske katolikkene og de protestantiske hugenottene.
Ny!!: Landsknekt og De franske religionskrigene · Se mer »
Georg von Frundsberg
Georg von Frundsberg, også omtalt som Fronsberg og Freundsberg (født 24. september 1473 i Mindelberg, død 20. august 1528 samme sted) var en sørtysk landsknekt og ridder i tjeneste for habsburgiske keisere i Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Landsknekt og Georg von Frundsberg · Se mer »
Gevær
britisk Lee Enfield-gevær Gevær (børse, eller dansk, bøsse), er et tohånds skytevåpen med langt løp beregnet for langholdsskyting (for eksempel over 100 meter).
Ny!!: Landsknekt og Gevær · Se mer »
Hans Holbein den yngre
Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Ny!!: Landsknekt og Hans Holbein den yngre · Se mer »
Harnisk
Rustningen til den frankiske riksridderen Götz von Berlichingen (1480–1562) Harnisk er en rustning, det vil si et kroppspanser av metall eller lær som i kamp brukes til å beskytte mot stikk, hogg og skudd.
Ny!!: Landsknekt og Harnisk · Se mer »
Hårnett
Finsk arbeiderstudent 1967 iført hårnett. Hårnett er et lite, ofte elastisk nett som tres over langt hår for å holde det på plass.
Ny!!: Landsknekt og Hårnett · Se mer »
Hellebard
Gamle sveitsiske hellebarder, blankvåpen bestående av et økseblad med spydspiss montert på et langt skaft Miniatyrmaleri fra 1513 som viser sveitsiske ''Reisläufer'' på vei over Alpene etter erobringen av Cremona. Leiesoldatene er utstyrt blant annet med lange hellebarder og piker. Hellebard er et blankvåpen som består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft.
Ny!!: Landsknekt og Hellebard · Se mer »
Hjelm
Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles ''sallet'' på engelsk og ''schaller'' på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall.
Ny!!: Landsknekt og Hjelm · Se mer »
Hose
formsnitt, blant annet med stropper til å feste beltet. brøker omkring 1500. Mannen til venstre bærer bukser som er delt inn i en knebukse øverst og strømper nederst. Den andre har bukser dekorert med spalter rundt det ene låret der fôret under synes, og en pungformet skamkapsel eller buksesmekk. Slike strømpebukseaktige beinklær har også blitt kalt hosebrok, det vil si «strømpebukse», eller brokhoser. hose- eller strømpebånd under venstre kne. Hose eller hoser er en eldre betegnelse på lange eller korte strømper og på forskjellige strømpeliknende beinklær, ofte med hel fot, som ble båret av menn i Europa før og i middelalderen.
Ny!!: Landsknekt og Hose · Se mer »
Karl V av Det tysk-romerske rike
Karl (født 24. februar 1500 i Gent i dagens Belgia, død 21. september 1558 i klosteret San Geronimo de Yuste i Extremadura i Spania), keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 1519–1556; han var også konge av Spania 1516–1556, egentlig som Karl I av Spania, men ofte omtalt som Karl V (Carlos Quinto eller Carlos V) i Spania og Latin-Amerika.
Ny!!: Landsknekt og Karl V av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Katzbalger
En kopi av en tysk Katzbalger En katzbalger er en type tysk kortsverd i bruk blant landsknekter og andre soldater på 15– og 1600-tallet.
Ny!!: Landsknekt og Katzbalger · Se mer »
Kortsverd
Tysk landsknekt med tohåndssverd (Bidenhänder) og en kort katzbalger som reservevåpen. Et kortsverd er en fellesbetegnelse på korte sverd.
Ny!!: Landsknekt og Kortsverd · Se mer »
Kveif
Kveif eller kveiv, på engelsk kalt coif, er en liten, hetteliknende lue som var vanlig i Europa i middelalderen.
Ny!!: Landsknekt og Kveif · Se mer »
Leiesoldat
Hvite leiesoldater med kongolesiske soldater i 1964. Leiesoldat er en soldat som lar seg kjøpe til betalt tjeneste i et fremmed lands militærapparat.
Ny!!: Landsknekt og Leiesoldat · Se mer »
Maximilian I av Det tysk-romerske rike
Maximilian I av Habsburg (født 22. mars 1459 i Wien, død 12. januar 1519 i Wels, Oberösterreich) var keiser av Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Landsknekt og Maximilian I av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Mi-parti
Mi-parti (fransk for «halvdelt», «tvedelt», «midtdelt» eller kløvd) er en type farge- og mønsterdesign med loddrett todeling som ble brukt i våpenskjold og moteklær i europeisk middelalder.
Ny!!: Landsknekt og Mi-parti · Se mer »
Mote
Ed Hardys moteshow i 2008. Marie Antoinette var et moteikon. Mote er som regel det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning.
Ny!!: Landsknekt og Mote · Se mer »
Oksemulesko
Den engelske kongen Henrik VIII malt av Hans Holbein den yngre ca. 1537. Monarken er iført polstret skamkapsel som midtpunkt i en rikt dekorert mannsdrakt i samtidens overdrevent brede herremote. Han bærer en myk, flatpullet barett, polstret vams med lange skjøter, pelsforet shaube (kappeliknende jakke), knebukser, strømper med strømpebånd og brede oksemulesko. Denne stilen blir i England ofte omtalt som tudorstil eller engelsk sen-gotikk og tilsvarer høyrenessansen på kontinentet. «Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser tysk landsknekt på 1530-tallet iført overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer med oksemulesko, pludderbukser og barett. Også kvinnen bærer slike sko. Oksemulesko, også kalt oksemuler, komuler (som på dansk), bjørneklør, bjørnelabber og andenebb, var en type myke, tøffelliknende sko med brei, polstret skotupp og oppspaltet overlær.
Ny!!: Landsknekt og Oksemulesko · Se mer »
Pik
Sveitsiske soldater og landsknekter har filtret pikene inn i hverandre, noe som utløste grusomme nærkamper mellom fastklemte soldater En pik eller pike er et opptil seks meter langt spydlignende stakevåpen som på 1500- og 1600-tallet ofte ble brukt av infanteri i Europa, ofte som effektivt forsvar mot kavaleri.
Ny!!: Landsknekt og Pik · Se mer »
Pludderhose
kappe. Vakter fra Sveitsergarden ved et skilderhus i Vatikanet. Pavens livvakter bærer uniformer inspirert av klesdrakten sveitsiske leiesoldater og tyske landsknekter bar sist på 1400-tallet, blant annet en modernisert variant av knelange pludderbukser med brede bånd. Vakten er bevæpnet med tradisjonell hellebard. Pludderhose, også kalt pludderbukse etter tysk Pluderhose, er en type stoffrik, ofte poseformet, kort eller knelang bukse som var en del av den tyske og europeiske herremoten på 1500-tallet.
Ny!!: Landsknekt og Pludderhose · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Landsknekt og Sveits · Se mer »
Sveitsergarden
Sveitsergardister i Vatikanet iført paradeuniformer i 1500-tallsstil med fargerik vams og pludderbukser samt bred barett på hodet. Vakten i skilderhuset er bevæpnet med tradisjonell hellebard. Styrken består i dag av vel 100 sveitsiske menn som får opplæring i bruk av moderne våpen, samt sverd og hellebard. Sveitsergardist i Vatikanet i hverdagsuniform En gruppe paradekledte sveitsergardster i Peterskirken i Italia. Gardistene bærer hellebarder og fjærprydede morionhjelmer, det vil si hjelmer av spansk 1500-talls-modell med brei brem og kam på toppen. Sveitsergarden er i dag en styrke av sveitsiske leiesoldater som tjenestegjør som pavens livgarde og Vatikanets forsvar.
Ny!!: Landsknekt og Sveitsergarden · Se mer »
Sverd
Et kraftig, sveitsisk tohånds langsverd fra 1450-tallet. Sverd er betegnelse på et blankvåpen til å hogge, kutte eller stikke med.
Ny!!: Landsknekt og Sverd · Se mer »
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Ny!!: Landsknekt og Tredveårskrigen · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Landsknekt og Tysk · Se mer »
Vams
Vams er betegnelse for ulike typer tykke, fôrede trøyer eller jakker med lange ermer.
Ny!!: Landsknekt og Vams · Se mer »
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Ny!!: Landsknekt og Vatikanstaten · Se mer »
15. århundre
oppdagelser i øst og vest.
Ny!!: Landsknekt og 15. århundre · Se mer »
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
Ny!!: Landsknekt og 16. århundre · Se mer »
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Ny!!: Landsknekt og 17. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Landsknecht, Landsknechten, Landsknektene, Landsknekter, Lanseknekt.
