Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Lev Kamenjev

Index Lev Kamenjev

Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.

35 relasjoner: Aleksandr Bogdanov, Anatolij Lunatsjarskij, Apriltesene, Bolsjevik, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Genève, Grigorij Zinovjev, Josef Stalin, Kommunisme, Lev Trotskij, Mensjevikene, Moskva, Moskvaprosessene, Nikolaj Bukharin, Oktoberrevolusjonen, Perestrojka, Politbyrå, Pravda, Sentralkomité, Sergej Kirov, Sibir, Sovjetunionens kommunistiske parti, Sovnarkom, St. Petersburg, Statsdumaen, Tbilisi, The New York Times, Trotskisme, Vladimir Lenin, 1905-revolusjonen, 1926, 1936, 25. august.

Aleksandr Bogdanov

Aleksandr Bogdanov (russisk: Александр Богданов, pseudonym for Aleksandr Aleksandrovitsj Malinovskij, født 22. august 1873 i Sokalko i Det russiske rikes polske del, død 7. april 1928 i Moskva) var en russisk lege, filosof, økonom, sosiolog og forfatter.

Ny!!: Lev Kamenjev og Aleksandr Bogdanov · Se mer »

Anatolij Lunatsjarskij

Anatolij Vasiljevitsj Lunatsjarskij (født 1875 i Poltava, død 1933 i Menton i Frankrike) var en sovjetisk politiker og forfatter.

Ny!!: Lev Kamenjev og Anatolij Lunatsjarskij · Se mer »

Apriltesene

Apriltesene (russisk: Aпрельские тезисы, aprelskie tezisy) var direktiver utferdet av bolsjeviklederen Vladimir Lenin da han vendte tilbake til Petrograd (St. Petersburg) fra sitt eksil i Sveits.

Ny!!: Lev Kamenjev og Apriltesene · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Ny!!: Lev Kamenjev og Bolsjevik · Se mer »

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP) var et russisk politisk parti.

Ny!!: Lev Kamenjev og Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Lev Kamenjev og Første verdenskrig · Se mer »

Februarrevolusjonen (Russland)

J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.

Ny!!: Lev Kamenjev og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »

Genève

Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.

Ny!!: Lev Kamenjev og Genève · Se mer »

Grigorij Zinovjev

Grigorij Zinovjev Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (1883–1936) var en sovjetisk politiker.

Ny!!: Lev Kamenjev og Grigorij Zinovjev · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Lev Kamenjev og Josef Stalin · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Ny!!: Lev Kamenjev og Kommunisme · Se mer »

Lev Trotskij

Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.

Ny!!: Lev Kamenjev og Lev Trotskij · Se mer »

Mensjevikene

Lederne av mensjevikpartiet på Norra Bantorget i Stockholm, Sverige, mai 1917. Pavel Axelrod, Julius Martov og Aleksandr Martinov Mensjevikene (russisk: меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti.

Ny!!: Lev Kamenjev og Mensjevikene · Se mer »

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Ny!!: Lev Kamenjev og Moskva · Se mer »

Moskvaprosessene

Lev Borisovitsj Kamenev, til venstre, Lenin til høyre, Kamenev var en av de mest fremstående som ble dømt og henrettet etter Moskvaprosessene Moskvaprosessene var tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren.

Ny!!: Lev Kamenjev og Moskvaprosessene · Se mer »

Nikolaj Bukharin

Nikolaj Ivanovitsj Bukharin (russisk: Никола́й Ива́нович Буха́рин; født, død 15. mars 1938) var en russisk kommunist og revolusjonsleder som av Lenin ble omtalt som «partiets yndling».

Ny!!: Lev Kamenjev og Nikolaj Bukharin · Se mer »

Oktoberrevolusjonen

Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.

Ny!!: Lev Kamenjev og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Perestrojka

''Perestrojka''-frimerke, 1988. Perestrojka (перестро́йка) er det russiske ordet for de økonomiske reformene som ble innført i juni 1987 av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov.

Ny!!: Lev Kamenjev og Perestrojka · Se mer »

Politbyrå

Et politbyrå (politisk byrå, fra russisk: политбюро / polititjeskoje bjuro eller fra tysk: Politbüro) er den utøvende makten i flere politiske partier, som regel i kommunistiske.

Ny!!: Lev Kamenjev og Politbyrå · Se mer »

Pravda

Pravda (russisk: Пра́вда; «Sannhet») er en kjent avis fra Sovjetunionen, som fortsatt utgis i Moskva i Russland.

Ny!!: Lev Kamenjev og Pravda · Se mer »

Sentralkomité

Sentralkomité benyttes særlig om den ledende forsamling i et kommunistisk parti.

Ny!!: Lev Kamenjev og Sentralkomité · Se mer »

Sergej Kirov

Sergej Mironovitsj Kirov (født i Urzjum, død 1. desember 1934 i Leningrad) var en sovjetisk kommunistisk politiker.

Ny!!: Lev Kamenjev og Sergej Kirov · Se mer »

Sibir

Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́р&#1100) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.

Ny!!: Lev Kamenjev og Sibir · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Ny!!: Lev Kamenjev og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »

Sovnarkom

Sovnarkom (russisk: совнарком, akronym for: Совет НародныхКомиссаров (СНК) – Sovjet Narodnykh Komissarov (SNK), det vil si Folkekommissærenes råd), var Sovjetunionens regjering, fastsatt i den sovjetiske grunnloven av 1918 som ansvarlig overfor det øverste sovjet for «den allmene forvaltning av statens affærer».

Ny!!: Lev Kamenjev og Sovnarkom · Se mer »

St. Petersburg

St.

Ny!!: Lev Kamenjev og St. Petersburg · Se mer »

Statsdumaen

Statsdumaen (russisk: Государственная дума, Gosudarstvennaya duma, vanlig forkortelse: Госдума, Gosduma) er underhuset i Russlands føderale forsamling.

Ny!!: Lev Kamenjev og Statsdumaen · Se mer »

Tbilisi

Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.

Ny!!: Lev Kamenjev og Tbilisi · Se mer »

The New York Times

The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.

Ny!!: Lev Kamenjev og The New York Times · Se mer »

Trotskisme

Trotskisme er en politisk ideologi som oppsto historisk i forbindelse med Leo Trotskijs kritikk av Sovjetunionen, og som i dag er betegnelsen på en rekke ulike sosialistiske og kommunistiske retninger.

Ny!!: Lev Kamenjev og Trotskisme · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Ny!!: Lev Kamenjev og Vladimir Lenin · Se mer »

1905-revolusjonen

1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.

Ny!!: Lev Kamenjev og 1905-revolusjonen · Se mer »

1926

1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Lev Kamenjev og 1926 · Se mer »

1936

1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Lev Kamenjev og 1936 · Se mer »

25. august

25.

Ny!!: Lev Kamenjev og 25. august · Se mer »

Omdirigeringer her:

Kamenev, Lev Borisovitsj Kamenev, Lev Borisovitsj Kamenjev, Lev Borissovitsj Kamenev, Lev Kamenev, Lev Kamenjev (død 25. august 1936), Lev Kamenjev (født 18. juli 1883), Lev V. Kamenev.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »