Innholdsfortegnelse
39 relasjoner: Aberlady, Armagh-boken, Den engelske borgerkrigen, England, Evangeliebok, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus, Evangelisten Lukas, Evangelisten Markus, Evangelisten Matteus, Gammelwalisisk, Insulær skrift, Insulære manuskript, Iona, Irland, Jesu slektsregister, John Rhys, Kellsboken, Kongedømmet Mercia, Labarum, Latin, Leofric, Lichfield, Lindisfarne-evangeliene, Llandaff, Lothian, Majuskel, Northumbria, Paleografi, Teppe-side, Vulgata, Wales, Walisisk, 10. århundre, 11. århundre, 1707, 1962, 698, 9. århundre.
- Evangeliebøker
- Insulære manuskripter
- Vulgatamanuskripter
Aberlady
Aberlady (Skotsk gælisk: Obar Lìobhaite) er en landsby (village) i regionen East Lothian i Skottland.
Se Lichfieldevangeliene og Aberlady
Armagh-boken
Folio 14 fra Armagh-boken Armagh-boken (latin: Codex Ardmachanus eller Liber Ardmachanus), også kjent som Patricks kanon (irsk: Canóin Phátraic) er et irsk insulært manuskript fra begynnelsen av 800-tallet.
Se Lichfieldevangeliene og Armagh-boken
Den engelske borgerkrigen
En allegori av den engelske borgerkrigen, malt av William Shakespeare Burton (1824 – 1916), ''The Wounded Cavalier'' – ''Den sårete kavalér'' (1855). Det avbilder en likblek kavalér som ligger såret på bakken, holdt oppe av en ung kvinne, mens en puritaner står i svart i bakgrunnen.
Se Lichfieldevangeliene og Den engelske borgerkrigen
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Se Lichfieldevangeliene og England
Evangeliebok
Kellsboken, en evangeligebok fra 800-tallet Evangeliebok (gresk: Εὐαγγέλιον, Evangelion) er en kodeks eller innbundet bind som inneholder ett eller flere av tekstene til de fire Evangelier i kristendommens Det nye testamentet – normalt alle fire – med fokus på livet til Jesus Kristus fra Nasaret og opphavet til den kristne tro.
Se Lichfieldevangeliene og Evangeliebok
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Markus (gresk: – Euangélion katà Mârkon), også kalt Markusevangeliet og forkortet Mark, er den andre boken i Det nye testamentet i den kristne Bibelen.
Se Lichfieldevangeliene og Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Se Lichfieldevangeliene og Evangeliet etter Matteus
Evangelisten Lukas
Evangelisten Lukas, Musée Condé, Chantilly, Oise, Paris, Frankrike. Arnstein Rønning Lukas (gresk: – Loukâs; hebraisk: לוקא) levde i det 1. århundre og nevnes i Det nye testamente som lege og som Paulus' medarbeider og reiseledsager.
Se Lichfieldevangeliene og Evangelisten Lukas
Evangelisten Markus
Evangelisten Markus (gresk: – Mârkos; latin: Mārcus; koptisk: Ⲙⲁⲣⲕⲟⲥ; hebraisk: מרקוס) er ifølge kristen tradisjon forfatteren av Evangeliet etter Markus i Det nye testamentet i Bibelen.
Se Lichfieldevangeliene og Evangelisten Markus
Evangelisten Matteus
Matteus i ''Ebbo-Evangeliet'' fra det 9. århundre. Matteus (gresk: – Maththaîos; opprinnelig Levi), tolltjenestemann, apostel, levde på første halvdel av det 1. århundre, og er i henhold til de kirkelige overleveringene identisk med den Matteus som blant annet omtales i Apostlenes gjerninger.
Se Lichfieldevangeliene og Evangelisten Matteus
Gammelwalisisk
Gammelwalisisk (walisisk Hen Gymraeg) er den betegnelse som benyttet for å beskrive walisisk språk i tidsrommet fra rundt 800 og fram til tidlig på 1100-tallet da det utviklet seg til mellomwalisisk.
Se Lichfieldevangeliene og Gammelwalisisk
Insulær skrift
Folio 309r fra Kellsboken, et eksempel på insulær majuskelskrift med forstørrede initialer og diminuendoeffekt Insulær skrift er en form for håndskreven skrifttype fra middelalderen som utviklet seg i Irland og senere Storbritannia.
Se Lichfieldevangeliene og Insulær skrift
Insulære manuskript
Insulære manuskript, også kalt Hiberno-saksiske manuskript er en fellesbenevnelse på illuminerte manuskripter (håndskrifter) laget i Irland, Skottland, England eller Wales i perioden fra 500-tallet til 900-tallet.
Se Lichfieldevangeliene og Insulære manuskript
Iona
Iona (skotsk gælisk: Ì Chaluim Chille) er en liten øy som tilhører Skottland i de indre Hebridene.
Se Lichfieldevangeliene og Iona
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Se Lichfieldevangeliene og Irland
Jesu slektsregister
Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet, gir informasjon om Jesu slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet, er vesentlig forskjellige.
Se Lichfieldevangeliene og Jesu slektsregister
John Rhys
John Rhys (tidvis stavet Rhŷs; 21. juni 1840 – 17. desember 1915) var en walisisk filolog, medlem av British Academy, ekspert på keltiske språk, og den første professor i keltisk ved University of Oxford.
Se Lichfieldevangeliene og John Rhys
Kellsboken
''Kellsboken'' ca. 800: Illustrasjon av Jesus på tronen. Johannesevangeliet. Kellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet.
Se Lichfieldevangeliene og Kellsboken
Kongedømmet Mercia
Mercia, det mørkegrønne området er det opprinnelige riket, det lysegrønne viser rikets største utbredelse Mercia (angelsaksisk: Miercna rīce), også stavet Mierce, var i tidlig middelalder et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England.
Se Lichfieldevangeliene og Kongedømmet Mercia
Labarum
Labarum som «khi-romonogram» for Kristus Et labarum (gresk λάβαρον) var opprinnelig et militært banner.
Se Lichfieldevangeliene og Labarum
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Lichfieldevangeliene og Latin
Leofric
Leofric (født 1016, død 10. februar 1072) var den første biskop av Exeter i Devon i England og er kjent for den som overleverte Exeterboken, en enestående samling av gammelengelske dikt, til Exeter-katedralens bibliotek.
Se Lichfieldevangeliene og Leofric
Lichfield
Lichfield er en katedralby og et verdslig sogn i Staffordshire som ligger ca.
Se Lichfieldevangeliene og Lichfield
Lindisfarne-evangeliene
Lindisfarne-evangeliene er et illuminert manuskript skrevet på latin fra tidlig middelalder i England.
Se Lichfieldevangeliene og Lindisfarne-evangeliene
Llandaff
Llandaffkatedralen Llandaff (walisisk: Llandaf llan «kirke» + Taf «elven») er et distrikt nord for Cardiff, hovedstaden i Wales, som ble lagt inn under byen Cardiff i 1922.
Se Lichfieldevangeliene og Llandaff
Lothian
Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn; skotsk: Lowden) er en region av det skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene av Firth of Forth og høydene Lammermuir Hills.
Se Lichfieldevangeliene og Lothian
Majuskel
Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma. En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en stor bokstav, altså A, B, … i motsetning til a, b, … som kalles en minuskel eller gemen.
Se Lichfieldevangeliene og Majuskel
Northumbria
Nordlige og midte England rundt år 802. Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt år 1025. Northumbria er markert i gult. Northumbria (angelsaksisk: Norþhymbra rīce, «kongeriket til northumbererne») var i middelalderen et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England i tiden 653–954.
Se Lichfieldevangeliene og Northumbria
Paleografi
Et papyrusfragment i Berlin som inneholder deler av en tale avlevert ved senatet, tilskrevet tiden år 41 til 54 e.Kr. Paleografi (av gresk Παλαιός, palaios, «gammel», og γράφω, graphein, «skrive») er en teknikk og læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk.
Se Lichfieldevangeliene og Paleografi
Teppe-side
En «teppeside» fra Lindisfarne-evangeliene. Denne siden er symmetrisk bare i forhold til den vertikale aksen. Teppesider (engelsk: Carpet pages, fransk: page tapis) er et begrep som benyttes om visse karakteristisk utsmykkede sider i insulære illuminerte manuskript.
Se Lichfieldevangeliene og Teppe-side
Vulgata
Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.
Se Lichfieldevangeliene og Vulgata
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Se Lichfieldevangeliene og Wales
Walisisk
Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie.
Se Lichfieldevangeliene og Walisisk
10. århundre
10.
Se Lichfieldevangeliene og 10. århundre
11. århundre
11.
Se Lichfieldevangeliene og 11. århundre
1707
1707 (MDCCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Lichfieldevangeliene og 1707
1962
1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Lichfieldevangeliene og 1962
698
698 (DCXCVIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Lichfieldevangeliene og 698
9. århundre
9.
Se Lichfieldevangeliene og 9. århundre
Se også
Evangeliebøker
- Arkhangelskevangeliaret
- Armagh-boken
- Codex Aureus av Echternach
- Durham Cathedral Library, A. II. 10.
- Durham-evangeliene
- Durrow-boken
- Ebo-evangeliaret
- Echternachevangeliene
- Egmonds Evangeliarium
- Evangeliebok
- Godescalc-evangelieboken
- Kellsboken
- Lichfieldevangeliene
- Lindisfarne-evangeliene
- Peresopnytske-evangeliene
- Sankt Gallen-boken
- St Cuthberts evangelium
- Trapezunt-evangeliet
Insulære manuskripter
- Armagh-boken
- Bobbio Orosius
- Codex Amiatinus
- Cumdach
- Durham Cassiodorus
- Durham Cathedral Library, A. II. 10.
- Durham-evangeliene
- Durrow-boken
- Echternachevangeliene
- Insulær kunst
- Insulære manuskript
- Kellsboken
- Lichfieldevangeliene
- Lindisfarne-evangeliene
- Nunnaminster-boken
- Sankt Columbas Cathach
- Sankt Gallen-boken
- St Cuthberts evangelium
- Stowe-messeboken
- Teppe-side
Vulgatamanuskripter
- Armagh-boken
- Codex Amiatinus
- Codex Aureus av Echternach
- Codex Gigas
- Durham Cathedral Library, A. II. 10.
- Egmonds Evangeliarium
- Kellsboken
- Lichfieldevangeliene
- Lindisfarne-evangeliene
- Sankt Columbas Cathach
Også kjent som Lichfield-evangeliene.