Raskere tilgang enn browser!
15 relasjoner: Anita Augspurg, Anna Kleman, Første verdenskrig, Haag, Henri Dunant, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Jane Addams, Kristiansand, Landskvindestemmeretsforeningen, Marie Michelet, Norges Forsvarsforening, Norges Røde Kors, Rosika Schwimmer, Thora Daugaard, Venstre.
Anita Augspurg
Anita Theodora Johanna Sophie Augspurg (1857–1943) var Tysklands første kvinne med doktorgrad i jus, og arbeidet mot slutten av 1800-tallet for kvinners sosiale og politiske rettigheter.
Ny!!: Louise Keilhau og Anita Augspurg · Se mer »
Anna Kleman
Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge. Anna Sofia Kleman (1862–1940) var en svensk forsikringsfunksjonær og kvinnesaksforkjemper.
Ny!!: Louise Keilhau og Anna Kleman · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Louise Keilhau og Første verdenskrig · Se mer »
Haag
F.Eveleens Haag (nederlandsk: Fil:Ltspkr.png, offisielt også Fil:Ltspkr.png) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam, med en befolkning på 485 818 (31. mai 2009) og et areal på cirka 100 km².
Ny!!: Louise Keilhau og Haag · Se mer »
Henri Dunant
Jean Henri Dunant (født 8. mai 1828 i Genève, død 30. oktober 1910 i Heiden) var en sveitsisk forretningsmann og kristelig preget humanist.
Ny!!: Louise Keilhau og Henri Dunant · Se mer »
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Den Haag. Fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF; engelsk: Women’s International League for Peace and Freedom, WILPF) er en internasjonal, kvinnelig fredsorganisasjon, stiftet i 1915.
Ny!!: Louise Keilhau og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet · Se mer »
Jane Addams
Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge. Jane Addams avbildet på frimerke fra USA Laura Jane Addams (født 6. september 1860 i Cedarville i Illinois, død 21. mai 1935 i Chicago i Illinois) var en amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider.
Ny!!: Louise Keilhau og Jane Addams · Se mer »
Kristiansand
Kristiansand (inntil 1877: Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke.
Ny!!: Louise Keilhau og Kristiansand · Se mer »
Landskvindestemmeretsforeningen
Landskvinnestemmerettighetsforeningen under et møte på Lillehammer, ukjent dato. Foto: Alvilde Torp, Nasjonalbiblioteket/Norgeshistorie.no. Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett.
Ny!!: Louise Keilhau og Landskvindestemmeretsforeningen · Se mer »
Marie Michelet
Marie Elisabeth Michelet (født 10. mars 1866 i Bergen, død 3. april 1951 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter og lærer.
Ny!!: Louise Keilhau og Marie Michelet · Se mer »
Norges Forsvarsforening
Norges forsvarsforening (NFF) er en norsk forening som har som formål å bidra til at Norges frihet, fred, uavhengighet og samfunnssikkerhet ivaretas gjennom et godt militært forsvar, troverdige allianser, en god samfunnssikkerhet og sivil beredskap.
Ny!!: Louise Keilhau og Norges Forsvarsforening · Se mer »
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors er den norske nasjonalforeningen i verdens største humanitære nettverk, Røde Kors.
Ny!!: Louise Keilhau og Norges Røde Kors · Se mer »
Rosika Schwimmer
Rosika Schwimmer (født 11. september 1877 i Budapest, død 3. august 1948 i New York City, USA) var en ungarsk pasifist, feminist og diplomat.
Ny!!: Louise Keilhau og Rosika Schwimmer · Se mer »
Thora Daugaard
Theodora (Thora) Frederikke Marie Daugaard (1874–1951) var en dansk kvinnesaksforkjemper, pasifist og redaktør.
Ny!!: Louise Keilhau og Thora Daugaard · Se mer »
Venstre
Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge.
Ny!!: Louise Keilhau og Venstre · Se mer »
