Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Anita Augspurg, Anna Kleman, Bokholder, Budapest, Chicago, England, Første verdenskrig, Feminisme, Haag, Jane Addams, London, Louise Keilhau, Minister (diplomati), New York, Nobels fredspris, Pasifisme, Sovjetunionen, Thora Daugaard, Ungarn, USA, Woodrow Wilson, 11. september, 1877, 1929, 1947, 1948, 3. august.
Anita Augspurg
Anita Theodora Johanna Sophie Augspurg (1857–1943) var Tysklands første kvinne med doktorgrad i jus, og arbeidet mot slutten av 1800-tallet for kvinners sosiale og politiske rettigheter.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Anita Augspurg · Se mer »
Anna Kleman
Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge. Anna Sofia Kleman (1862–1940) var en svensk forsikringsfunksjonær og kvinnesaksforkjemper.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Anna Kleman · Se mer »
Bokholder
En bokholder har til oppgave å samle data – bokføre – til utarbeidelse av regnskaper.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Bokholder · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Budapest · Se mer »
Chicago
Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Chicago · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Rosika Schwimmer og England · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Første verdenskrig · Se mer »
Feminisme
stemmerett for kvinner Feminisme er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Feminisme · Se mer »
Haag
F.Eveleens Haag (nederlandsk: Fil:Ltspkr.png, offisielt også Fil:Ltspkr.png) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam, med en befolkning på 485 818 (31. mai 2009) og et areal på cirka 100 km².
Ny!!: Rosika Schwimmer og Haag · Se mer »
Jane Addams
Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge. Jane Addams avbildet på frimerke fra USA Laura Jane Addams (født 6. september 1860 i Cedarville i Illinois, død 21. mai 1935 i Chicago i Illinois) var en amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Jane Addams · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Rosika Schwimmer og London · Se mer »
Louise Keilhau
Louise Keilhau (1860–1927) var en norsk lærer og fredsaktivist.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Louise Keilhau · Se mer »
Minister (diplomati)
Den britiske sendemannen til Sverige og Norge i 1905, James Rennel Rodd, hadde tittelen minister Minister er i diplomatiet en stasjonssjef ved en legasjon, i hvilket tilfelle stasjonssjefen har tittelen overordentlig sendemann og befullmektiget minister (fransk: envoyé extraordinaire et ministre plénipotentiaire).
Ny!!: Rosika Schwimmer og Minister (diplomati) · Se mer »
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Ny!!: Rosika Schwimmer og New York · Se mer »
Nobels fredspris
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Nobels fredspris · Se mer »
Pasifisme
Fredsmerke thumb Pasifisme brukes om tankesett som på prinsipielt grunnlag tar avstand fra voldsanvendelse og krig.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Pasifisme · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Sovjetunionen · Se mer »
Thora Daugaard
Theodora (Thora) Frederikke Marie Daugaard (1874–1951) var en dansk kvinnesaksforkjemper, pasifist og redaktør.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Thora Daugaard · Se mer »
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Ungarn · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Rosika Schwimmer og USA · Se mer »
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Ny!!: Rosika Schwimmer og Woodrow Wilson · Se mer »
11. september
11.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 11. september · Se mer »
1877
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 1877 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 1929 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 1947 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 1948 · Se mer »
3. august
3.
Ny!!: Rosika Schwimmer og 3. august · Se mer »
