Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Midtvinterdagen

Index Midtvinterdagen

Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.

Innholdsfortegnelse

  1. 33 relasjoner: Akevitt, Astronom, Benediktinerordenen, Blot, Bottenvika, Brennevin, Februar, Folketro, Frøy, Goe, Graving, Håkjerring, Hest, Island, Jul, Kjølen, Kong Gor, Kong Nor, Midtsommerblot, Midvinterblot, Norge, Norrøn, Primstav, Sauer og geiter, Snø, Solen, Solverv, Sommermål, Torre, Trondheim, Tycho Brahe, Vinternettene, 12. januar.

Akevitt

Linjeakevitt er akevitt som er sendt ut på en lengre sjøreise som krysser ekvator («linja») to ganger. Denne varianten av fatmodning ble oppdaget av familien Lysholm i Trondheim. Akevitt er et skandinavisk brennevin («det nordiske nasjonalbrennevinet») med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klart eller ha en gyllen farge.

Se Midtvinterdagen og Akevitt

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Se Midtvinterdagen og Astronom

Benediktinerordenen

Montecassino mellom Roma og Napoli er ett av benediktinernes best kjente klostre. Benediktinerordenen (Den hellige Benedikts orden, latin Ordo Sancti Benedicti, forkortes O.S.B.) er en katolsk orden.

Se Midtvinterdagen og Benediktinerordenen

Blot

«Midvinterblot» av Carl Larsson viser en scene fra skaldekvadet ''Ynglingatal'' som beskriver hvordan svearnes kong Domalde lot seg ofre i et blot i tempelet i Uppsala midtvinters for å sikre bedre avlinger etter flere uår. Maleriet er fra 1915 og henger i dag i Nasjonalmuséet i Stockholm.

Se Midtvinterdagen og Blot

Bottenvika

Bottenvika Bottenvika (svensk: Bottniska viken, finsk: Pohjanlahti) er det nordligste havområdet i Østersjøen, en bred og 587 kilometer lang bukt som strekker seg nordover mellom de østlige delene av Midt- og Nord-Sverige og Finlands vestkyst.

Se Midtvinterdagen og Bottenvika

Brennevin

En flaske og et glass med brennevin Brennevin er en fellesbetegnelse på etanolholdige drikker fremstilt ved destillering av væsker som inneholder svakere konsentrasjoner av etanol, i dagligtale kalt alkohol.

Se Midtvinterdagen og Brennevin

Februar

«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).

Se Midtvinterdagen og Februar

Folketro

mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere.

Se Midtvinterdagen og Folketro

Frøy

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.

Se Midtvinterdagen og Frøy

Goe

Goe er en kvinnelig sagnskikkelse fra sagalitteraturen, mest sannsynlig en personifikasjon av et naturfenomen.

Se Midtvinterdagen og Goe

Graving

Chris 73 Graving er en måte å konservere mat på, spesielt fisk og kjøtt.

Se Midtvinterdagen og Graving

Håkjerring

Håkjerring (Somniosus microcephalus) er en stor hai i slekten Somniosus, som teller fem arter og tilhører håkjerringfamilien (Somniosidae).

Se Midtvinterdagen og Håkjerring

Hest

* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).

Se Midtvinterdagen og Hest

Island

Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.

Se Midtvinterdagen og Island

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Se Midtvinterdagen og Jul

Kjølen

Kjølen er det vanlige navnet på grensefjellene mellom Norge og Sverige fra Østlandet til Nord-Norge.

Se Midtvinterdagen og Kjølen

Kong Gor

Kong Gor er en sagnkonge.

Se Midtvinterdagen og Kong Gor

Kong Nor

Kong Nor er en sagnkonge.

Se Midtvinterdagen og Kong Nor

Midtsommerblot

Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.

Se Midtvinterdagen og Midtsommerblot

Midvinterblot

«Midtvintersblot» (svensk originaltittel: Midvinterblot) er et monumentalmaleri fra 1915 av den svenske maleren og tegneren Carl Larsson.

Se Midtvinterdagen og Midvinterblot

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Midtvinterdagen og Norge

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Midtvinterdagen og Norrøn

Primstav

Primstav - sommer- og vinterside. Primstav -detalj - start sommerside. Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke.

Se Midtvinterdagen og Primstav

Sauer og geiter

* se inndeling! Sauer og geiter (Caprini) kalles også geiteantiloper og er et tribus i underfamilien Antilopinae, som videre inngår i kvegfamilien (Bovidae).

Se Midtvinterdagen og Sauer og geiter

Snø

Snødekte grantrær. Snø, eller sne, er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren.

Se Midtvinterdagen og Snø

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Midtvinterdagen og Solen

Solverv

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Se Midtvinterdagen og Solverv

Sommermål

Primstavens sommerside (øverst) begynner med sommerdagen 14. april. Primstavmerket forestiller som regel et løvtre eller ei grein med løv. Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.

Se Midtvinterdagen og Sommermål

Torre

Bødalen i Røyken Torre (norrønt Þorri, «barfrost») er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi.

Se Midtvinterdagen og Torre

Trondheim

Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem; på sørsamisk Tråante) er en kommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere per, etter sammenslåingen med Klæbu kommune.

Se Midtvinterdagen og Trondheim

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Se Midtvinterdagen og Tycho Brahe

Vinternettene

Primstavens vinterside (nederst) begynner med vinterdagen 14. oktober. Primstavmerket forestiller en vott. Pave og seinere helgen Callixtus 1 (Callistus I) feires i den katolske kirkekalenderen på vinterdagen 14. oktober Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn.

Se Midtvinterdagen og Vinternettene

12. januar

12.

Se Midtvinterdagen og 12. januar

Også kjent som Hökunótt, Jólablót, Juleblót, Jól, Midtvinter, Midtvinterblot, Midtvinterdag, Midtvinternatt, Vinterblot.