Raskere tilgang enn browser!
22 relasjoner: Aleksandr Kerenskij, Aleksej Brusilov, Den hvite armé, Den russisk-japanske krig, Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), Den russiske borgerkrigen, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Generalstab, Krasnodar, Kyiv, Nikolaj II av Russland, Nikolaj J. Ivanov, Russisk, Russland, Smolensk, Tsar, Tver, 1857, 1918, 25. september, 3. november.
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Aleksandr Kerenskij · Se mer »
Aleksej Brusilov
Aleksej Aleksejevitj Brusilov (russisk: Алексей Алексеевич Брусилов), (født i Tbilisi, Georgia, død 17. mars 1926 i Moskva) var en russisk general under første verdenskrig.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Aleksej Brusilov · Se mer »
Den hvite armé
Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Den hvite armé · Se mer »
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Den russisk-japanske krig · Se mer »
Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)
Den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 hadde som bakgrunn Russlands ønske om adgang til Middelhavet og erobre Balkanhalvøya fra Det osmanske riket.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Generalstab
Den tyske keiseren Wilhelm II med sine generaler, sammen med annet personell dannet de hva som kan omtales som den tyske generalstaben En generalstab er et militær sjefsorgan for planlegging og ledelse av den samlede militære virksomhet ved en høyere landmilitær enhet.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Generalstab · Se mer »
Krasnodar
Krasnodar er en by i det sørlige Russland, ved elven Kuban.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Krasnodar · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Kyiv · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Nikolaj J. Ivanov
Nikolaj Judovitsj Ivanov (Николай Иудович Иванов, født 3. august 1851, død 27. januar 1919 i Odessa) var en russisk militær og kontrarevolusjonær.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Nikolaj J. Ivanov · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Russland · Se mer »
Smolensk
Prospektbilde av Smolensk fra 1912. Smolensk (russisk: Смоленск) er en by vest i Russland.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Smolensk · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Tsar · Se mer »
Tver
Tver (russisk: Тверь) er en russisk by og hovedstad i Tver fylke (russisk: Тверская область).
Ny!!: Mikhail Aleksejev og Tver · Se mer »
1857
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og 1857 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og 1918 · Se mer »
25. september
25.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og 25. september · Se mer »
3. november
3.
Ny!!: Mikhail Aleksejev og 3. november · Se mer »
Omdirigeringer her:
Mikhail Vasilievitsj Aleksejev.
