Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Mileva Marić

Index Mileva Marić

Mileva Marić (født 19. desember 1875 i Titel i Vojvodina, det tidligere Østerrike-Ungarn (i nåværende Serbia), død 4. august 1948 i Zürich i Sveits), var en serbisk matematiker.

38 relasjoner: Albert Einstein, Annus mirabilis, Østerrike-Ungarn, Berkeley, Brownsk bevegelse, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, Energi, Februar, Fotoelektrisk effekt, Foton, Galileo Galilei, Lise Meitner, Marcel Grossmann, Marie Curie, Masse, Matematiker, Nikola Tesla, Nobelprisen, Nobelprisen i fysikk, Novi Sad, Robert Brown, Serbia, Serbisk, Sveits, Vojvodina, Wilhelm Conrad Röntgen, Zürich, 1875, 19. desember, 1905, 1910, 1913, 1914, 1919, 1921, 1948, 1995, 4. august.

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Mileva Marić og Albert Einstein · Se mer »

Annus mirabilis

Annus mirabilis er latin og betyr «vidunderår» eller «mirakelår».

Ny!!: Mileva Marić og Annus mirabilis · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Mileva Marić og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Berkeley

Berkeley er en by i Alameda County i California.

Ny!!: Mileva Marić og Berkeley · Se mer »

Brownsk bevegelse

Simulering av Brownsk bevegelse av en stor partikkel (støv) som kolliderer med et stort antall mindre partikler (gassmolekyler) som beveger seg med forskjellig hastighet i forskjellige retninger Brownske bevegelser (eller «virrevandring») er uregelmessige bevegelser av partikler i en væske eller gass og ble først observert av botanikeren Robert Brown.

Ny!!: Mileva Marić og Brownsk bevegelse · Se mer »

Eidgenössische Technische Hochschule Zürich

Hovedbygning ETH Zürich Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) Zürich er en teknisk høyskole i Zürich i Sveits.

Ny!!: Mileva Marić og Eidgenössische Technische Hochschule Zürich · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Ny!!: Mileva Marić og Energi · Se mer »

Februar

«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).

Ny!!: Mileva Marić og Februar · Se mer »

Fotoelektrisk effekt

Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Mileva Marić og Fotoelektrisk effekt · Se mer »

Foton

Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Mileva Marić og Foton · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Mileva Marić og Galileo Galilei · Se mer »

Lise Meitner

Lise Meitner (født 7. november 1878, død 27. oktober 1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav.

Ny!!: Mileva Marić og Lise Meitner · Se mer »

Marcel Grossmann

Marcel Grossmann (født 9. april 1878 i Budapest, død 7. september 1936 i Zürich) var en sveitsisk matematiker som hjalp Albert Einstein med det teoretiske grunnlaget for den generelle relativitetsteorien.

Ny!!: Mileva Marić og Marcel Grossmann · Se mer »

Marie Curie

Marie Curie (født Maria Salomea Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker.

Ny!!: Mileva Marić og Marie Curie · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Ny!!: Mileva Marić og Masse · Se mer »

Matematiker

En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.

Ny!!: Mileva Marić og Matematiker · Se mer »

Nikola Tesla

Nikola Tesla (kyrillisk: Никола Тесла) (født, død 7. januar 1943) var en serbisk-amerikansk oppfinner, fysiker og ingeniør.

Ny!!: Mileva Marić og Nikola Tesla · Se mer »

Nobelprisen

Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.

Ny!!: Mileva Marić og Nobelprisen · Se mer »

Nobelprisen i fysikk

Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.

Ny!!: Mileva Marić og Nobelprisen i fysikk · Se mer »

Novi Sad

Novi Sad (serbisk: Нови Сад; tysk: Neusatz an der Donau; ungarsk: Újvidék; slovakisk: Nový Sad) er en by nord i Serbia.

Ny!!: Mileva Marić og Novi Sad · Se mer »

Robert Brown

Robert Brown (født 21. desember 1773 i Montrose, død 10. juni 1858 i London) var en britisk (skotsk) botaniker og vitenskapsmann.

Ny!!: Mileva Marić og Robert Brown · Se mer »

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Ny!!: Mileva Marić og Serbia · Se mer »

Serbisk

Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Mileva Marić og Serbisk · Se mer »

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Ny!!: Mileva Marić og Sveits · Se mer »

Vojvodina

Vojvodina (farget) innen Serbia Fra Petrovaradinfestningen fra tidlig 1700-tallet i Novi Sad Vojvodina er en autonom provins som ligger på Den pannoniske slette nord for elven Donau i Serbia.

Ny!!: Mileva Marić og Vojvodina · Se mer »

Wilhelm Conrad Röntgen

Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.

Ny!!: Mileva Marić og Wilhelm Conrad Röntgen · Se mer »

Zürich

St. Peterskirken. I bakgrunnen ser man Albis-fjellene. Zürich er den største byen i Sveits.

Ny!!: Mileva Marić og Zürich · Se mer »

1875

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mileva Marić og 1875 · Se mer »

19. desember

19.

Ny!!: Mileva Marić og 19. desember · Se mer »

1905

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mileva Marić og 1905 · Se mer »

1910

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mileva Marić og 1910 · Se mer »

1913

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mileva Marić og 1913 · Se mer »

1914

1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Mileva Marić og 1914 · Se mer »

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Mileva Marić og 1919 · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Mileva Marić og 1921 · Se mer »

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Mileva Marić og 1948 · Se mer »

1995

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Mileva Marić og 1995 · Se mer »

4. august

4.

Ny!!: Mileva Marić og 4. august · Se mer »

Omdirigeringer her:

Mileva Marić (død 4. august 1948), Mileva Marić (født 19. desember 1875).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »