Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Amfibier, Bruskfisker, Dyr, Ernst Haeckel, Fossil, Fugler, Gjellelokk, Gonade, Homologi (biologi), Ildsalamander, Indre øre, Kilebein, Klasse (biologi), Krypdyr, Limnisk, Mellomøre, Operculum, Orden (biologi), Ormepadder, Paleozoikum, Panserpadder, Pattedyr, Perm (geologi), Ribbein, Rumpetroll, Ryggsøyle, Ryggstrengdyr, Salamandere, Skalle, Skalletak, Skjelett, Springpadder, Stamart, Staver, Støttevev, Tann, Virveldyr.
Amfibier
* salamandere.
Ny!!: Lissamphibia og Amfibier · Se mer »
Bruskfisker
* haier og skater.
Ny!!: Lissamphibia og Bruskfisker · Se mer »
Dyr
* bilaterier.
Ny!!: Lissamphibia og Dyr · Se mer »
Ernst Haeckel
Ernst Haeckel Ernst Heinrich Philipp August Haeckel (født 16. februar 1834 i Potsdam, død 9. august 1919 i Jena) var en tysk zoolog og filosof som gjorde Charles Darwins arbeider kjent i Tyskland og på dette grunnlag bygde opp en avstamningslære for menneskeheten.
Ny!!: Lissamphibia og Ernst Haeckel · Se mer »
Fossil
''Eomaia scansoria'' fra American Museum of Natural History i New York Et fossil (av latin: fossilis, «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid.
Ny!!: Lissamphibia og Fossil · Se mer »
Fugler
* primitive nåtidsfugler.
Ny!!: Lissamphibia og Fugler · Se mer »
Gjellelokk
Knoklene i gjellelokket hos en abbor: Operculum (gul), preoperclum (rød), interoperclum (grønn) and suboperclum (rosa) Et gjellelokk eller operculum er et hudbein som dekker gjellene hos beinfisk.
Ny!!: Lissamphibia og Gjellelokk · Se mer »
Gonade
Gonadene i glassmanet er synlige som fire blålige ringer. En gonade er en kjertel som danner kjønnsceller, uavhengig om det dannes eggceller, sædceller eller begge typer.
Ny!!: Lissamphibia og Gonade · Se mer »
Homologi (biologi)
Homologi er et samsvar mellom karakterer (egenskaper, organer osv.) hos forskjellige arter som skyldes at en tilsvarende karakter har blitt ervervet én gang i løpet av artenes evolusjonære historie som de aktuelle artene har til felles med hverandre.
Ny!!: Lissamphibia og Homologi (biologi) · Se mer »
Ildsalamander
Ildsalamander (Salamandra salamandra på latin) kan bli opp til 30 cm lang.
Ny!!: Lissamphibia og Ildsalamander · Se mer »
Indre øre
Sneglehuset og labyrinten sett ovenfra Det indre øret hos pattedyr muliggjør hørsel og bidrar til balansesansen.
Ny!!: Lissamphibia og Indre øre · Se mer »
Kilebein
Kilebeinet er en liten knokkel i hodeskallen som hører med til de indre strukturene i skallen og er delvis dekket av andre bein (særlig ganebeinet og ansiktet).
Ny!!: Lissamphibia og Kilebein · Se mer »
Klasse (biologi)
Klasse (classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.
Ny!!: Lissamphibia og Klasse (biologi) · Se mer »
Krypdyr
* Skilpadder.
Ny!!: Lissamphibia og Krypdyr · Se mer »
Limnisk
Abbor er en utelukkende limnisk art og tilbringer hele livet i ferskvann. Limnisk (av gresk limne, «sjø») eller ferskvannslevende beskriver et miljø (økosystem) som består av ferskvann og er habitat for organismer som enten primært eller sekundært lever der.
Ny!!: Lissamphibia og Limnisk · Se mer »
Mellomøre
Mellomøret er et hulrom i skallens knokkel os temporale hos menneske og landlevende virveldyr, og er særlig velutviklet hos pattedyr.
Ny!!: Lissamphibia og Mellomøre · Se mer »
Operculum
Operculum kan vise til.
Ny!!: Lissamphibia og Operculum · Se mer »
Orden (biologi)
Orden (ordo) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en orden kan omfatte én eller flere beslektede familier, og én eller flere beslektede ordener sammenfattes som klasse.
Ny!!: Lissamphibia og Orden (biologi) · Se mer »
Ormepadder
* Caeciliidae.
Ny!!: Lissamphibia og Ormepadder · Se mer »
Paleozoikum
Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Lissamphibia og Paleozoikum · Se mer »
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Ny!!: Lissamphibia og Panserpadder · Se mer »
Pattedyr
* kloakkdyr.
Ny!!: Lissamphibia og Pattedyr · Se mer »
Perm (geologi)
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.
Ny!!: Lissamphibia og Perm (geologi) · Se mer »
Ribbein
Anatomisk oversikt over brystkassen med ribbein Ribbeina (Latin: Costa) betegner de bueformede ben som omkranser, og sammen med brystbenet utgjør brystkassen (latin: thorax).
Ny!!: Lissamphibia og Ribbein · Se mer »
Rumpetroll
10 dager gamle rumpetroll. Rumpetroll, eller amfibielarver, er overgangsformen, eller stadiet mellom egg og voksen, hos amfibier.
Ny!!: Lissamphibia og Rumpetroll · Se mer »
Ryggsøyle
Ryggsøyla til mennesket sett fra siden. Ryggsøylen (columna), også kalt ryggraden, består av små enkeltknokler kalt virvler eller ryggvirvler og finnes hos alle virveldyr.
Ny!!: Lissamphibia og Ryggsøyle · Se mer »
Ryggstrengdyr
* kappedyr.
Ny!!: Lissamphibia og Ryggstrengdyr · Se mer »
Salamandere
* underorden Cryptobranchoidea.
Ny!!: Lissamphibia og Salamandere · Se mer »
Skalle
Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak. Kranium fra hest med kraftig kjeve. Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke. Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate. Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein. Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr.
Ny!!: Lissamphibia og Skalle · Se mer »
Skalletak
Skalletaket er en den ytre strukturen av en hodeskalle og er sammensatt av flere deler av hjernekasse og ansiktskraniet med unntak av underkjeve, og dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr.
Ny!!: Lissamphibia og Skalletak · Se mer »
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Ny!!: Lissamphibia og Skjelett · Se mer »
Springpadder
* Archaeobatrachia.
Ny!!: Lissamphibia og Springpadder · Se mer »
Stamart
Stamarten eller siste felles stamfar til en taksonomisk gruppe er en art som har gitt opphav til hele gruppen.
Ny!!: Lissamphibia og Stamart · Se mer »
Staver
Staver er cellene i øyet som oppfatter lys og mørke.
Ny!!: Lissamphibia og Staver · Se mer »
Støttevev
Støttevev eller bindevev knytter sammen, støtter og beskytter kroppens organer.
Ny!!: Lissamphibia og Støttevev · Se mer »
Tann
Tenner En tann er en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk.
Ny!!: Lissamphibia og Tann · Se mer »
Virveldyr
* fisk.
Ny!!: Lissamphibia og Virveldyr · Se mer »
