Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Odalstunet

Index Odalstunet

Odalstunet er et museum i Odalen i Innlandet.

Innholdsfortegnelse

  1. 68 relasjoner: Baking, Eldhus, Empire, Fjøs, Gård, Glugg, Husmann, Hytte, Innlandet, Juni, Karding, Kår, Kårbolig, Kommune, Kornmagasinet i Odalen, Kvern, Lafteverk, Låve, Løe, Mølle, Meter, Midtkammerbygning, Nord-Odal, Odalen, Olsok, Peder Holter, Potet, Riksdaler, Sagbruk, Sagstua skolemuseum, Sør-Odal, Separering, Seter, Sigurd Hoel, Skomaker, Spinning, Stabbur, Strøm kirke, Stue, Svalgangsbygning, Sveitserstil, Teglverk, Tjærebrenning, Våningshus, Veving, Vognskjul, 1800, 1898, 1937, 1948, ... Utvid indeks (18 mer) »

Baking

Baking i steinovn Baking innebærer steking av matvarer i tørr varme, vanligvis i en stekeovn, men varm aske eller varme stener kan også brukes.

Se Odalstunet og Baking

Eldhus

Tinn. Bergeeldhuset finnes i friluftsmuseet til Telemark Museum. Eldhus i Aust-Agder Grue, bakerovn og komfyr i eldhus. Redskaper for bakerovnen: Brødstang, feiekost og glorake. Lengst til venstre skimtes vaskeservant og ystebenken. Et eldhus, størhus eller bryggerhus er en enkel, vanligvis ettroms bygning som inneholder et eller flere ildsteder, og som brukes til baking, brygging, matstell, klesvask og til å lage sørpe til feet, det man med et moderne ord kan kalle grovkjøkkenvirksomhet.

Se Odalstunet og Eldhus

Empire

Empire i interiør Kronstad hovedgård, 1844 Oslo børs, 1828 Empire og senempire er betegnelser på de sene fasene av klassisistisk arkitektur og kunsthåndverk.

Se Odalstunet og Empire

Fjøs

Et fjøs (fra «norrønt» fjós, «fe-hus») er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for husdyr eller rom i en driftsbygning som er innredet for dyra.

Se Odalstunet og Fjøs

Gård

Et meksikansk gårdsbruk, ''rancho'' En gård eller et gårdsbruk (fra norrønt garðr) er en eiendom det drives landbruk og/eller dyrehold på.

Se Odalstunet og Gård

Glugg

danske rekonstruksjonen av Hørning stavkirke ved Moesgård museum i Århus viser tydelig de små lysgluggene øverst på stavveggene i skipet og koret. Glugg eller glugge (av norr. gluggr, gluggi) er en liten åpning i en vegg, dør, tak eller lignende.

Se Odalstunet og Glugg

Husmann

Hans H. Lie (1867–1918) Jensens Mahlum Husmann betegnet i Norge en person som bygslet jord eller tomt (noen ganger bare hustomt) av en jordeiende bonde, og som regel betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid, noen ganger også naturalytelser.

Se Odalstunet og Husmann

Hytte

Hytte ved innsjø i fjellet Sommerdag ved hytte langs Tyrifjorden, Løken - Røyse i Hole kommune. Foto: Hans Johan Løken (1979). Hytte (fra lavtysk «lite/fattigslig hus») eller koie er en mindre bygning som man kan overnatte i. Hytter oppføres gjerne i nærheten av fritidsaktiviteter som jakt, fiske og friluftsliv/utendørsidrett, eller i områder med spesielt fin natur, som i skogen, på fjellet eller ved sjøen.

Se Odalstunet og Hytte

Innlandet

Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1.

Se Odalstunet og Innlandet

Juni

'' I juni måned'' (1899). Maleri av L.A. Ring. Juni er årets sjette måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.

Se Odalstunet og Juni

Karding

Håndkarde.Karding er en prosess hvor floket fibermasse trevles opp, renses og blandes sammen til sammenhengende fiberflor egnet til videre behandling.

Se Odalstunet og Karding

Kår

Kår var bonde- og slektssamfunnets måte å ordne pensjon for eldre på.

Se Odalstunet og Kår

Kårbolig

En kårbolig er et ekstra bolighus på gården.

Se Odalstunet og Kårbolig

Kommune

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.

Se Odalstunet og Kommune

Kornmagasinet i Odalen

Det Oudalʃke Kornmagazin til Hjælp for de Fattige (Peder Holters Minde) er et kornmagasin som nå står på Os i Odalen.

Se Odalstunet og Kornmagasinet i Odalen

Kvern

Åsa, Ringerike Bekkekvern. Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten Ei kvern er et fellesbegrep for en hvilkensomhelst maleinretning.

Se Odalstunet og Kvern

Lafteverk

Lafta hushjørne fra Odalen. En ser tydelig hvordan stokkene ligger andføttes (Foto: ''Kjetil Lenes'') Lafteverk eller laft er en type bærekonstruksjon som fra vikingtiden og fram til midten av 1800-tallet var den dominerende måten å bygge trehus (tømmerbygninger) på i Norge.

Se Odalstunet og Lafteverk

Låve

Tresking med sliul på låven på Hadeland Folkemuseum. Historisk fotografi ca. 1960 2013 2008 Låve Volden gård, Os, Hedmark. Foto: Jon Olav Volden Låve er enten en selvstendig bygning eller det er et rom i en større driftsbygning på en gård, eller det er, treskerommet, midtrommet i løa.

Se Odalstunet og Låve

Løe

Uteløe på Moneslåtten på Øynaheia i Froland i Aust-Agder. Løe er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket.

Se Odalstunet og Løe

Mølle

Vannmølle i Tyskland drevet av vannhjul Gammel vindmølle i Hessenpark Mølle (norrønt mylna) er en innretning for å male eller finknuse noe; vanligvis for å forvandle korn til mel.

Se Odalstunet og Mølle

Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Se Odalstunet og Meter

Midtkammerbygning

Midtkammerbygning er en bygningstype som ble vanlig i Norge fra midten av 1700-tallet.

Se Odalstunet og Midtkammerbygning

Nord-Odal

Ole Erik Ruud Øyvind Holmstad Nord-Odal er en kommune i Innlandet.

Se Odalstunet og Nord-Odal

Odalen

Odalen er et dalføre i Innlandet med elva Glåma i sør, innsjøen Storsjøen i nord og åa Oppstadåa imellom.

Se Odalstunet og Odalen

Olsok

Stiklestad Nasjonale Kultursenter Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli.

Se Odalstunet og Olsok

Peder Holter

Per Andersen Holter (Peder Holter, født 1723 på Strøm i Sør-Odal, død 1. november 1786) i Oslo) var en norsk forretningsmann og godseier. Han var en av sin tids mest velstående menn, frimurer med „Mestergraden“ (jfr.

Se Odalstunet og Peder Holter

Potet

En blomstrende potetåker på Østlandet 2015. Potet er en stengelknoll og hardfør rotfrukt som opprinnelig stammer fra Sør-Amerika, men som i over to hundre år har vært svært vanlig i norsk kosthold. Potetplanten skildret i 1591 Peder Harboe Hertzberg utga sitt skrift om poteten i 1774.

Se Odalstunet og Potet

Riksdaler

Norsk speciedaler fra 1628, reversen med riksvåpenet. På adversen portrett av kong Christian IV. Riksdaler var en myntenhet i Danmark-Norge og Sverige.

Se Odalstunet og Riksdaler

Sagbruk

Sagbruk i Arizona Et sagbruk er et sted hvor tømmerstokker blir saget opp til planker, bord og annen trelast.

Se Odalstunet og Sagbruk

Sagstua skolemuseum

Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem er et tidligere gårdsbruk med grendeskole på Sand i Nord-Odal kommune.

Se Odalstunet og Sagstua skolemuseum

Sør-Odal

Ole Erik Ruud Mahlum Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet.

Se Odalstunet og Sør-Odal

Separering

Separering er en prosess der stoffer skilles fra hverandre ved bruk av fysiske eller kjemiske teknikker.

Se Odalstunet og Separering

Seter

Williamborg Frode Inge Helland Karl Ragnar Gjertsen Ei seter er et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i utmarksområder; en type bebyggelse som oppsto for å utnytte beitet i områder som ikke egnet seg til helårsbosetning.

Se Odalstunet og Seter

Sigurd Hoel

Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent.

Se Odalstunet og Sigurd Hoel

Skomaker

Skomakerverksted, tresnitt av Jost Amman, fra boka ''Das Ständebuch'', utgitt 1568. Skomakerverksted på museet Hjerl Hede i Danmark. En skomaker er en håndverker som lager og reparerer skotøy.

Se Odalstunet og Skomaker

Spinning

Spinning kan være.

Se Odalstunet og Spinning

Stabbur

Karl Ragnar Gjertsen Bur i en etasje i Tovdal i Åmli. Karl Ragnar Gjertsen Loft fra Figjan i Numedal. Tegning fra Nicolay Nicolaysens (1817–1911) ''Kunst og Haandverk i Norges Fortid''. Bur og Loft. Tegning fra Eilert Sundts ''Bygnings.

Se Odalstunet og Stabbur

Strøm kirke

Strøm kirke er en korskirke beliggende på Strøm i Sør-Odal.

Se Odalstunet og Strøm kirke

Stue

Stue er et oppholdsrom i et større bolighus.

Se Odalstunet og Stue

Svalgangsbygning

Hus med svalgang på Glomdalsmuseet Svalgangsbygning, eller svalgangshus er en type bolighus som var vanlig i Norge fra ca.

Se Odalstunet og Svalgangsbygning

Sveitserstil

Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca.

Se Odalstunet og Sveitserstil

Teglverk

Jürgen Howaldt Teglverk er en fabrikk som produserer teglstein ved oppvarming av leire.

Se Odalstunet og Teglverk

Tjærebrenning

Tjærebrenning er utvinning av tjære ved tørrdestillasjon av harpiksholdig trevirke.

Se Odalstunet og Tjærebrenning

Våningshus

Våningshus på Toten. Våningshus er en benevnelse for beboelseshus særlig på gårdsbruk (øvrige bygninger omtales som uthus).

Se Odalstunet og Våningshus

Veving

Renning og innslag (varp og veft) i en toskaftet vev Veving er en tekstil produksjonsmetode ifra vår tidsregnings begynnelse.

Se Odalstunet og Veving

Vognskjul

Vognskjul på Stenberg, Vestre Toten. Bygd mellom 1805 og 1826 Vognskjul er driftsbygninger for oppbevaring av vogner, kjerrer, sleder (sledeskjul) og redskap.

Se Odalstunet og Vognskjul

1800

1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Odalstunet og 1800

1898

1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.

Se Odalstunet og 1898

1937

1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Odalstunet og 1937

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Odalstunet og 1948

1951

1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Se Odalstunet og 1951

1955

1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Odalstunet og 1955

1957

1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Odalstunet og 1957

1958

1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.

Se Odalstunet og 1958

1961

1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Odalstunet og 1961

1966

1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Odalstunet og 1966

1978

1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Odalstunet og 1978

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Se Odalstunet og 1980

1982

1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Odalstunet og 1982

1983

1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Odalstunet og 1983

1985

1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Odalstunet og 1985

1987

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Odalstunet og 1987

1988

1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.

Se Odalstunet og 1988

1989

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Odalstunet og 1989

1990

1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Se Odalstunet og 1990

1992

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Se Odalstunet og 1992

1996

1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Se Odalstunet og 1996

1997

1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Odalstunet og 1997

, 1951, 1955, 1957, 1958, 1961, 1966, 1978, 1980, 1982, 1983, 1985, 1987, 1988, 1989, 1990, 1992, 1996, 1997.