Innholdsfortegnelse
12 relasjoner: Albert Einstein, Charles Darwin, Evolusjonsteori, Galileo Galilei, Heliosentrisme, Idé, Kvantemekanikk, Nikolaus Kopernikus, Paradigme, Relativitetsteori, Thomas Kuhn, 1962.
- Filosofiske teorier
- Innovasjon
- Kognisjon
- Kritisk tenkning
- Resonnering
- Vitenskapelig epistemologi
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Paradigmeskifte og Albert Einstein
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Se Paradigmeskifte og Charles Darwin
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Se Paradigmeskifte og Evolusjonsteori
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Se Paradigmeskifte og Galileo Galilei
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Se Paradigmeskifte og Heliosentrisme
Idé
«Idéer» brukes både om tanker og begreper, blant annet innen filosofien. Den greske oldtidsfilosofen Platon utviklet for eksempel en idélære der allmennbegrepene er ideer eller idealer med en egen, reell eksistens i en oversanselig verden. Illustrasjonen viser utsnitt av Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen» fra rundt 1510 der Platon blir framstilt med utseendet til Leonardo da Vinci, med formanende og poengterende pekefinger og dialogverket ''Timaios'' under armen.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Paradigmeskifte og Kvantemekanikk
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Se Paradigmeskifte og Nikolaus Kopernikus
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Se Paradigmeskifte og Paradigme
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Se Paradigmeskifte og Relativitetsteori
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Se Paradigmeskifte og Thomas Kuhn
1962
1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se også
Filosofiske teorier
- Antroposentrisme
- Essensialisme
- Holisme
- Introspeksjon
- Livssyn
- Mem
- Metafiksjon
- Naturens trinnstige
- Obskurantisme
- Optimisme
- Paradigmeskifte
- Universalisme
Innovasjon
- Aktør-nettverksteori
- Co-creation
- Deltakende design
- Diffusjon (kommunikasjon)
- Disruptiv innovasjon
- Domestisering (teori)
- Eco-innovation
- Idé
- Innovasjon
- Kreativ problemløsing
- Lateral tenking
- Muliggjørende teknologier
- Non-fungible token
- Paradigmeskifte
- Tjenestedesign
Kognisjon
- Aleksitymi
- Algoritmisk tenkning
- Ansiktsgjenkjennelse
- Ben Franklin-effekten
- Biologisk nevralt nettverk
- Dikotisk lytting
- Eksekutivfunksjoner
- Ekstase
- Fantasi
- Funksjonalisme (filosofi)
- Idé
- Intensjonalitet
- Introspeksjon
- Intuisjon
- Kognisjon
- Kognitiv dissonans
- Kognitiv psykologi
- Kognitiv skjevhet
- Kreativitet
- Kropp–sinn-problemet
- Motivasjon
- Observasjon
- Oppmerksomhet
- Paradigmeskifte
- Priming (psykologi)
- Qualia
- Reduksjonisme
- Sapir–Whorf-hypotesen
- Situasjonsbevissthet
- Sosial kognisjon
- Strukturfunksjonalisme
- The Game (spill)
- Tilstand (informatikk)
- Universaliestrid
Kritisk tenkning
- Forklaring
- Fornuft
- Paradigmeskifte
- Paradoks
- Praktisk fornuft
- Progressivitet
- Sykepleieprosessen
- Tankeeksperiment
Resonnering
- Abduksjon
- Analyse
- Argumentasjon
- Bevisbyrde
- Deduksjon (filosofi)
- Fornuft
- Induksjon (filosofi)
- Introspeksjon
- Lateral tenking
- Opplysningstiden
- Paradigmeskifte
- Praktisk fornuft
- Problemløsning
- Rasjonalisme
- Rasjonalitet
- Subsumpsjon
Vitenskapelig epistemologi
- Ad hoc-hypotese
- Aktualitetsprinsippet
- Empirisk forskning
- Falsifikasjon
- Forklaring
- Hypotheses non fingo
- Idealisering
- Induksjon (filosofi)
- Instrumentalisme
- Introspeksjon
- Kritisk rasjonalisme
- Logisk positivisme
- Observasjon
- Ockhams barberkniv
- Operasjonalisering
- Paradigme
- Paradigmeskifte
- Reduksjonisme
- Sannhetsnærhet
- Sosialkonstruksjonisme
- Vitenskapelig modellering
- Wienerkretsen