Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Peripatos

Index Peripatos

En peripatos på Akropolis Peripatos (av gresk περίπατος, blir også kalt den peripatetiske skolen) er den filosofiskolen som Aristoteles grunnla i Athen i år 335 f.Kr.

29 relasjoner: Aleksander den store, Aleksander fra Afrodisias, Andronikos fra Rhodos, Aristoksenos, Ariston fra Keos, Aristoteles, Aristotelisme, Athen, Demetrios fra Faleron, Den Store Danske Encyklopædi, Dikaiarkhos, Diodoros fra Tyr, Doksografi, Epikur, Evdemos fra Rhodos, Fainias fra Eresos, Filosofi, Gresk, Gymnasion, Kritolaos fra Faselis, Lykeion, Lykon fra Troas, Platon, Platons akademi, Skolark, Stoa, Straton fra Lampsakos, Theofrastos, Zenon fra Kition.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Peripatos og Aleksander den store · Se mer »

Aleksander fra Afrodisias

Aleksander fra Afrodisias (fl. ca. 200 e.Kr.) var en gresk peripatetisk filosof.

Ny!!: Peripatos og Aleksander fra Afrodisias · Se mer »

Andronikos fra Rhodos

Andronikos fra Rhodos (100-tallet f.Kr.) var en gresk filosof.

Ny!!: Peripatos og Andronikos fra Rhodos · Se mer »

Aristoksenos

Biblioteca Apostolica Vaticana, Vaticanus graecus 191, fol. 299r Aristoksenos fra Taranto (ca. 360 f.Kr. – 300 f.Kr.) var en gresk filosof og musikkteoretiker.

Ny!!: Peripatos og Aristoksenos · Se mer »

Ariston fra Keos

Ariston fra Keos (flor. ca. 225 f.Kr.) var en gresk filosof i den peripatetiske skolen, og må ikke forveksles med stoikeren Ariston fra Khíos som var aktiv noen tiår etter.

Ny!!: Peripatos og Ariston fra Keos · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Peripatos og Aristoteles · Se mer »

Aristotelisme

formenes («idéverdenens») forrang. Under armen har han ''Timaios'', et verk der han postulerer at abstraksjoner er virkelige og eksisterer i en annen dimensjon. Detalj fra Rafaels freske ''Skolen i Athen''. Aristotelisme er de vitenskapssystemene som utviklet seg med utgangspunkt i tankegodset til den greske filosofen Aristoteles.

Ny!!: Peripatos og Aristotelisme · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Peripatos og Athen · Se mer »

Demetrios fra Faleron

Bibliotheca Alexandrina, det moderne biblioteket i Alexandria Demetrios fra Faleron (også Demetrius av Phaleron eller Demetrius Phalereus, gresk: Δημήτριος Φαληρεύς; født ca. 350, død ca. 280 f.Kr.) var en athensk orator fra Faleron, en elev av Theofrastos, og en av de første fra Aristoteles' peripatetiske skole.

Ny!!: Peripatos og Demetrios fra Faleron · Se mer »

Den Store Danske Encyklopædi

Den Store Danske Encyklopædi (SDE, Nationalencyklopædien) er et dansk leksikon på 21 bind.

Ny!!: Peripatos og Den Store Danske Encyklopædi · Se mer »

Dikaiarkhos

Dikaiarkhos fra Messene (gresk: Δικαίαρχος, Dikaiarkhos; også Dicaearchus, Dicearchus, Dicearch, Diceärchus og Diceärch; født rundt 350 i Messina, død rundt 285 f.Kr.) var en gresk kartograf, geograf, matematiker, forfatter og filosof innen den peripatetiske skolen.

Ny!!: Peripatos og Dikaiarkhos · Se mer »

Diodoros fra Tyr

Diodoros fra Tyr (100-tallet f.Kr.) var en filosof i den peritatetiske skolen og en disippel av Kritolaos fra Faselis.

Ny!!: Peripatos og Diodoros fra Tyr · Se mer »

Doksografi

Doksografi (gresk: δόξα "en mening, et synspunkt" + + γράφειν - "å skrive, å beskrive") er et begrep som brukes spesielt om verkene til historikerne i den klassiske antikken, og synspunktene til denne periodens filosofer og vitenskapsmenn.

Ny!!: Peripatos og Doksografi · Se mer »

Epikur

Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.

Ny!!: Peripatos og Epikur · Se mer »

Evdemos fra Rhodos

Evdemos fra Rhodos (ca. 370 f.Kr. – ca. 300 f.Kr.) var en gresk filosof fra antikken.

Ny!!: Peripatos og Evdemos fra Rhodos · Se mer »

Fainias fra Eresos

Fainias fra Eresos (300-tallet f.Kr.) var en gresk filosof.

Ny!!: Peripatos og Fainias fra Eresos · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Peripatos og Filosofi · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Peripatos og Gresk · Se mer »

Gymnasion

Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.

Ny!!: Peripatos og Gymnasion · Se mer »

Kritolaos fra Faselis

Kritolaos fra Faselis (ca. 200 f.Kr. – ca. 118 f.Kr) var en gresk filosof fra den peripatetiske skolen.

Ny!!: Peripatos og Kritolaos fra Faselis · Se mer »

Lykeion

Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).

Ny!!: Peripatos og Lykeion · Se mer »

Lykon fra Troas

Lykon fra Troas (ca. 300 f.Kr. – Apuleius antyder at Lykon skrev et verk om dyrenes natur.Apuleius, ''Apologia'', 36 Cicero skrev i ''De finibus bonorum et malorum'' at Lykon var uvanlig veltalende til å ha så lite å si.Cicero, ''De finibus bonorum et malorum'' 5,13.

Ny!!: Peripatos og Lykon fra Troas · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Peripatos og Platon · Se mer »

Platons akademi

Raphaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Platons akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, akademia) ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr.

Ny!!: Peripatos og Platons akademi · Se mer »

Skolark

Skolark (gammelgresk σχολάρχης scholárchēs «skoleleder», av σχολή scholḗ «skole» og ἄρχειν árchein «kommandere») var betegnelsen på lederne av Platons Akademia og Aristoteles' Peripatos, to av filosofiskolene i antikkens Athen.

Ny!!: Peripatos og Skolark · Se mer »

Stoa

Den genoppførte ''Attalos' stoa'' i Athen. Stoa, er en overdekket søylehall som i antikkens greske og romerske byer flankerte agoraen eller den åpne markeds- og samlingsplass.

Ny!!: Peripatos og Stoa · Se mer »

Straton fra Lampsakos

Straton fra Lampsakos (ca. 340 f.Kr. – ca. 268 f.Kr.) var en gresk filosof fra antikken innen den peripatetiske skolen.

Ny!!: Peripatos og Straton fra Lampsakos · Se mer »

Theofrastos

''Historia plantarum'', 1549 Theofrastos (egentlig Tyrtamos, født ca. 371/372 f.Kr. i Eresos på Lésvos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog.

Ny!!: Peripatos og Theofrastos · Se mer »

Zenon fra Kition

Byste av Zenon Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, Zēnōn ho Kitieŭs) (født 334 f.Kr., død 262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros.

Ny!!: Peripatos og Zenon fra Kition · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den peripatetiske skole.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »