Raskere tilgang enn browser!
71 relasjoner: Beda den ærverdige, Belgia, Carl Friedrich Gauss, Danmark-Norge, Datolinjen, De temporum ratione, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Den ortodokse kirke, Dionysius Exiguus, Epakt, Fastelavn, Fullmåne, Gangdagen, Gyldentall, Harold Spencer Jones, Jevndøgn, Jorden, Juliansk dag, Kirkeåret, Konsilet i Nikea, Lengdegrad, Mandag, Markusmesse, Månekalender, Månen, Merkedag, Microsoft Office Excel, Middelalderen, Modulus, Nymåne, Ole Christensen Rømer, Påske, Påskedag, Periodisk funksjon, Søndag, Søndagsbokstav, Skuddår, Solsyklus, Tyskland, Ukedager, Ukenummer, Ven, 1. mars, 1140, 1520, 1582, 1583, 1700, 1724, ..., 1744, 1778, 1816, 1818, 1876, 1886, 19. april, 1900, 1913, 1943, 1982, 1997, 2008, 21. århundre, 22. århundre, 22. mars, 23. århundre, 23. mars, 25. april, 325, 608. Utvid indeks (21 mer) »
Beda den ærverdige
Beda den ærverdige, Beda Venerabilis, (engelsk: Venerable Bede) (født ca. 672, død 25. mai 735) var en angelsaksisk munk og forfatter.
Ny!!: Påskeformelen og Beda den ærverdige · Se mer »
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Påskeformelen og Belgia · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Påskeformelen og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Ny!!: Påskeformelen og Danmark-Norge · Se mer »
Datolinjen
Datolinjen Datolinjen (også kalt datogrensen), er en tenkt linje fra Nordpolen til Sydpolen som adskiller områder med ulik dato.
Ny!!: Påskeformelen og Datolinjen · Se mer »
De temporum ratione
De temporum ratione («Beregningen av tid») er en latinsk avhandling skrevet i angelsaksiske England av munken Beda den ærverdige i Northumbria i 725.
Ny!!: Påskeformelen og De temporum ratione · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Påskeformelen og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Påskeformelen og Den julianske kalenderen · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Påskeformelen og Den ortodokse kirke · Se mer »
Dionysius Exiguus
Dionysius Exiguus, eller Denys le Petit (født ca. 470 i Dobruja, død ca. 544 i Roma) var en skytisk-romersk munk fra Skytia Minor, som omtrent tilsvarer det moderne Dobruja i Romania.
Ny!!: Påskeformelen og Dionysius Exiguus · Se mer »
Epakt
En epakt viser antall døgn som er forløpt siden siste nymåne på en bestemt dato, også kalt månens alder.
Ny!!: Påskeformelen og Epakt · Se mer »
Fastelavn
2006 Fastelavn er en opprinnelig katolsk kirkefest som i norske hjem tradisjonelt markeres med fastelavnsboller og fastelavnsris på fastelavnssøndagen, den siste festdagen før fastetiden.
Ny!!: Påskeformelen og Fastelavn · Se mer »
Fullmåne
Bilde av fullmånen fra Galileo-sonden. Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen.
Ny!!: Påskeformelen og Fullmåne · Se mer »
Gangdagen
Gangdagen er en av merkedagene i den gamle skandinaviske kalenderen som oppstod etter kristendommens innførelse i Norden.
Ny!!: Påskeformelen og Gangdagen · Se mer »
Gyldentall
Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.
Ny!!: Påskeformelen og Gyldentall · Se mer »
Harold Spencer Jones
Harold Spencer Jones (født 29. mars 1890 i London, død 3. november 1960 i London) var en britisk astronom, som hadde en stor del av sin karriere i Sør-Afrika.
Ny!!: Påskeformelen og Harold Spencer Jones · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Påskeformelen og Jevndøgn · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Påskeformelen og Jorden · Se mer »
Juliansk dag
Juliansk dag (JD), eller juliansk dato, er antall dager som har gått siden startdatoen i den julianske dagkalenderen.
Ny!!: Påskeformelen og Juliansk dag · Se mer »
Kirkeåret
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.
Ny!!: Påskeformelen og Kirkeåret · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Påskeformelen og Konsilet i Nikea · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Påskeformelen og Lengdegrad · Se mer »
Mandag
Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.
Ny!!: Påskeformelen og Mandag · Se mer »
Markusmesse
Detalj av primstav; her ser man merkene for (fra venstre) markusmesse (25. april), gauksmesse (1. mai), korsmesse vår (3. mai), hallvardsmesse (15. mai) og eriksmesse (18. mai). Markusmesse, markusdagen (latin Marci Evangelistae) eller den store gangdagen er en merkedag til minne om evangelisten Markus på 25. april.
Ny!!: Påskeformelen og Markusmesse · Se mer »
Månekalender
Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år.
Ny!!: Påskeformelen og Månekalender · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Påskeformelen og Månen · Se mer »
Merkedag
Uttrykket merkedag hang opprinnelig sammen med måten primstaven var bygd opp på.
Ny!!: Påskeformelen og Merkedag · Se mer »
Microsoft Office Excel
Microsoft Office Excel, også kalt Microsoft Excel, er et dataprogram produsert av Microsoft og er en del av Microsoft Office-pakken.
Ny!!: Påskeformelen og Microsoft Office Excel · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Påskeformelen og Middelalderen · Se mer »
Modulus
Modulus er et grunntall som inngår i modulær aritmetikk.
Ny!!: Påskeformelen og Modulus · Se mer »
Nymåne
Månefasen avhenger av månens posisjon i banen rundt jorda. I dette diagrammet ser man ned på Nordpolen. I astronomisk terminologi er nymåne den månefasen som inntreffer når månen, i sin månedlige bevegelse i banen rundt jorda, ligger mellom jorda og sola, og sett fra jorda er månen derfor i konjunksjon med sola.
Ny!!: Påskeformelen og Nymåne · Se mer »
Ole Christensen Rømer
Ole Christensen Rømer (født i Århus, død 19. september 1710 i København) var en dansk matematiker og astronom.
Ny!!: Påskeformelen og Ole Christensen Rømer · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Påskeformelen og Påske · Se mer »
Påskedag
En kunstners fremstilling av kvinnene med den tomme graven. Påskedag, også kalt første påskedag, er en helligdag som i kristen tradisjon feires til minne om Kristi oppstandelse.
Ny!!: Påskeformelen og Påskedag · Se mer »
Periodisk funksjon
En periodisk funksjon er i matematikken en funksjon der funksjonsverdiene gjentar seg regelmessig.
Ny!!: Påskeformelen og Periodisk funksjon · Se mer »
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Ny!!: Påskeformelen og Søndag · Se mer »
Søndagsbokstav
En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.
Ny!!: Påskeformelen og Søndagsbokstav · Se mer »
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Ny!!: Påskeformelen og Skuddår · Se mer »
Solsyklus
Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.
Ny!!: Påskeformelen og Solsyklus · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Påskeformelen og Tyskland · Se mer »
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Ny!!: Påskeformelen og Ukedager · Se mer »
Ukenummer
Ukenummer eller ukesnummer kan vise til flere ulike kalendariske inndelinger av året i nummererte arbeidsuker.
Ny!!: Påskeformelen og Ukenummer · Se mer »
Ven
Sankt Ibbs kirke ved Kyrkbacken hvortil Tycho Brahe donerte et alter Kart over Øresund med Ven avmerket Ven (dansk: Hven, tidligere også Hveen) er en svensk øy i Øresund mellom Sjælland og Skåne.
Ny!!: Påskeformelen og Ven · Se mer »
1. mars
1.
Ny!!: Påskeformelen og 1. mars · Se mer »
1140
Kategori:1140.
Ny!!: Påskeformelen og 1140 · Se mer »
1520
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1520 · Se mer »
1582
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1582 · Se mer »
1583
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1583 · Se mer »
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Påskeformelen og 1700 · Se mer »
1724
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1724 · Se mer »
1744
1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Påskeformelen og 1744 · Se mer »
1778
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1778 · Se mer »
1816
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1816 · Se mer »
1818
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1818 · Se mer »
1876
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1876 · Se mer »
1886
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1886 · Se mer »
19. april
19.
Ny!!: Påskeformelen og 19. april · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Påskeformelen og 1900 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 1913 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Påskeformelen og 1943 · Se mer »
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Påskeformelen og 1982 · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Påskeformelen og 1997 · Se mer »
2008
2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Påskeformelen og 2008 · Se mer »
21. århundre
Det 21.
Ny!!: Påskeformelen og 21. århundre · Se mer »
22. århundre
Det 22.
Ny!!: Påskeformelen og 22. århundre · Se mer »
22. mars
22.
Ny!!: Påskeformelen og 22. mars · Se mer »
23. århundre
Det 23.
Ny!!: Påskeformelen og 23. århundre · Se mer »
23. mars
23.
Ny!!: Påskeformelen og 23. mars · Se mer »
25. april
25.
Ny!!: Påskeformelen og 25. april · Se mer »
325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 325 · Se mer »
608
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Påskeformelen og 608 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Computus, Påskedato, Påskeformel, Påskefullmåne, Påskefullmånen.
