Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Rapsode

Index Rapsode

Rapsode (gresk: ῥαψῳδός, rhapsōdos; rhaptein.

Innholdsfortegnelse

  1. 25 relasjoner: Antikkens Hellas, Dialog, Epos, Estetikk, Etymologi, Gresk, Gresk kunst i antikken, Hesiod, Homer, Iliaden, Improvisasjon, Inspirasjon, Metafor, Muntlig litteratur, Ode, Odysseen, Pindar, Platon, Poesi, Rapsodi, Septer, Sjanger, Skald, Sokrates, Walter Burkert.

  2. Historiske beskjeftigelser
  3. Lyrikere
  4. Underholdningsyrker

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Rapsode og Antikkens Hellas

Dialog

Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk).

Se Rapsode og Dialog

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3.

Se Rapsode og Epos

Estetikk

Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Se Rapsode og Estetikk

Etymologi

''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra.

Se Rapsode og Etymologi

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Rapsode og Gresk

Gresk kunst i antikken

Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.

Se Rapsode og Gresk kunst i antikken

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Rapsode og Hesiod

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Se Rapsode og Homer

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Se Rapsode og Iliaden

Improvisasjon

Improvisasjon (fra italiensk improvviso, uventet) er å gjøre noe «på stående fot» uten å ha forberedt det eller å ha tenkt det ut på forhånd.

Se Rapsode og Improvisasjon

Inspirasjon

Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag.

Se Rapsode og Inspirasjon

Metafor

Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.

Se Rapsode og Metafor

Muntlig litteratur

type.

Se Rapsode og Muntlig litteratur

Ode

kalkere av en gravering av Sosibiosvasen.McDermott, William C. (1948): «Keats and Sosibios», ''The Classical Journal'', '''44'''(1), s. 33–34. Ode (fra gresk ᾠδή, ōdḗ, grunnbetydning «sang») er en form for høystemt lyrisk poesi som tar opp filosofiske eller moralske temaer eller hyller framstående personer eller en guddom.

Se Rapsode og Ode

Odysseen

Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).

Se Rapsode og Odysseen

Pindar

Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.

Se Rapsode og Pindar

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Se Rapsode og Platon

Poesi

Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Se Rapsode og Poesi

Rapsodi

En rapsodi (fra gresk rhaptein som betyr å framstille og ode, sang) var opprinnelig et bruddstykke av større episk dikt i oldtidens Hellas (særlig av Homer) fremført av rapsoder (omvandrende skalder).

Se Rapsode og Rapsodi

Septer

svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.

Se Rapsode og Septer

Sjanger

Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.

Se Rapsode og Sjanger

Skald

En skald var en norrøn dikter, poet og historieforteller.

Se Rapsode og Skald

Sokrates

Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.

Se Rapsode og Sokrates

Walter Burkert

Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s.

Se Rapsode og Walter Burkert

Se også

Historiske beskjeftigelser

Lyrikere

Underholdningsyrker