Raskere tilgang enn browser!
16 relasjoner: «Admiral Graf Spee» (1934), «Admiral Scheer» (1933), «Deutschland» (1931), «Emden», «Karlsruhe» (1927), «Königsberg» (1927), «Leipzig» (1931), «Nürnberg» (1934), Første verdenskrig, Kriegsmarine, Lommeslagskip, SMS «Schleswig-Holstein», Tysk, Tysklands historie (1918–1933), Versaillestraktaten, Wehrmacht.
«Admiral Graf Spee» (1934)
«Admiral Graf Spee» var et tysk panserskip (også omtalt som lommeslagskip) fra perioden før og under andre verdenskrig.
Ny!!: Reichsmarine og «Admiral Graf Spee» (1934) · Se mer »
«Admiral Scheer» (1933)
«Admiral Scheer» var en tung krysser fra den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig på 12 100 tonn.
Ny!!: Reichsmarine og «Admiral Scheer» (1933) · Se mer »
«Deutschland» (1931)
«Deutschland», fra 1940 «Lützow» var et tysk panserskip som var klasseskip i Deutschland-klassen (ofte kalt «lommeslagskip»), og tjenestegjorde i Kriegsmarine under andre verdenskrig.
Ny!!: Reichsmarine og «Deutschland» (1931) · Se mer »
«Emden»
«Emden» var en lett tysk krysser som ble bygget under Weimar-republikken.
Ny!!: Reichsmarine og «Emden» · Se mer »
«Karlsruhe» (1927)
«Karlsruhe» var en tysk lett krysser som ble senket 9. april 1940 på retur fra Kristiansand.
Ny!!: Reichsmarine og «Karlsruhe» (1927) · Se mer »
«Königsberg» (1927)
«Königsberg» var den første av tre lette kryssere av Königsberg-klassen eller K-klassen.
Ny!!: Reichsmarine og «Königsberg» (1927) · Se mer »
«Leipzig» (1931)
«Leipzig» var en tysk lett krysser, hun hadde et søsterskip «Nürnberg».
Ny!!: Reichsmarine og «Leipzig» (1931) · Se mer »
«Nürnberg» (1934)
«Nürnberg» var en lett krysser av Leipzig-klassen som tjenestegjorde i den tyske Kriegsmarine fra 1933 til slutten av den andre verdenskrig.
Ny!!: Reichsmarine og «Nürnberg» (1934) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Reichsmarine og Første verdenskrig · Se mer »
Kriegsmarine
Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Karl Dönitz inspiserer ubåtbasen Saint-Nazaire i Frankrike, juni 1941 hitlerhilsinger i 1938, men ble aldri tatt i bruk under andre verdenskrig. Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.
Ny!!: Reichsmarine og Kriegsmarine · Se mer »
Lommeslagskip
«Admiral Scheer» i Gibraltar i 1936 i forbindelse med den spanske borgerkrigen Lommeslagskip er en benevnelse for de tyske tunge krysserne som ble bygget i perioden 1931–33 i henhold til bestemmelsene i Versaillestraktaten.
Ny!!: Reichsmarine og Lommeslagskip · Se mer »
SMS «Schleswig-Holstein»
SMS «Schleswig-Holstein» var et tysk slagskip.
Ny!!: Reichsmarine og SMS «Schleswig-Holstein» · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Reichsmarine og Tysk · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Reichsmarine og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Reichsmarine og Versaillestraktaten · Se mer »
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Ny!!: Reichsmarine og Wehrmacht · Se mer »
