Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Ringhorne

Index Ringhorne

Odin hvisker de siste ord til den døde Balder, illustrasjon av W.G. Collingwood, 1908. Tor sparker dvergen Lét ombord i Balders brennende skip, illustrasjon av Emil Doepler, ca 1905. Ringhorne (norrønt Hringhorni, skipet med «ring (solsymbol?) på stammen (forstavnen)») er i norrøn mytologi et storslått skip i Åsgård som Balder eide, og omtalt som «det største av alle skip», noe som også ble sagt om Naglfar, skipet til Muspelheim.

Innholdsfortegnelse

  1. 25 relasjoner: Ahmad ibn Fadlan, Åsgård, Balder, Berserk, Den yngre Edda, Draupne, Dverg (mytologi), Gyger, Gylvaginning, Hod, Hyrrokkin, Jotunheim, Loke, Mjølner, Muspelheim, Naglfar, Nanna, Norrøn, Norrøn mytologi, Odin, Oscar Montelius, Rudolf Simek, Snorre Sturlason, Tor, Ulv.

Ahmad ibn Fadlan

Ahmad ibn Fadlān ibn al-Abbās ibn Rašīd ibn Hammād, arabisk språk أحمد بن فضلان بن العباس بن رشيد بن حماد, var en arabisk reisende, krønikør og forfatter som levde på 900-tallet.

Se Ringhorne og Ahmad ibn Fadlan

Åsgård

Åsgård eller Åsgard kan være.

Se Ringhorne og Åsgård

Balder

Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.

Se Ringhorne og Balder

Berserk

Berserker var ville krigere. Gerhard Munthes tegning av uværsslaget ved Hjørungavåg. Berserk var et begrep i vikingtiden for en norrøn kriger grepet av et vilt raseri der han angrep alt omkring seg, en tilstand kalt «berserkergang», «berserksgang» eller «berserkgang» (latin: furor berserkicus).

Se Ringhorne og Berserk

Den yngre Edda

Snorre-Edda gjengitt i et islandsk manuskript fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og annet fra norrøn mytologi. Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammel skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220.

Se Ringhorne og Den yngre Edda

Draupne

Draupne (Draupnir, Drypner) er i den norrøne mytologien ringen til Odin.

Se Ringhorne og Draupne

Dverg (mytologi)

Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.

Se Ringhorne og Dverg (mytologi)

Gyger

Carl Larsson, til ''Edda Sämund den vises: skaldeverk af fornnordiska myt- och hjältesånger'', utgitt 1893 Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen.

Se Ringhorne og Gyger

Gylvaginning

Islendingen Snorre skrev ''Gylvaginning'', basert på muntlig tradisjon og skaldekvad. Tegning av Christian Krohg. Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen.

Se Ringhorne og Gylvaginning

Hod

For det norske oljefeltet med samme navn, se Hodfeltet Hod (normalisert gammelnorsk Hǫðr, «kriger») var i den norrøne mytologien den blinde broren til Balder.

Se Ringhorne og Hod

Hyrrokkin

Hyrrokkin, tegning av Ludwig Pietsch i ''Die nordischen Göttersagen'' (1865). Hyrrokkin dytter skipet og gjør Tor rasende. Illustrasjon av Emil Doepler, ca. 1905. Det er antatt at figuren på en av de svenske billedsteinene i Hunnestadsmonumentet er en referanse til Hyrrokkin.

Se Ringhorne og Hyrrokkin

Jotunheim

En visuell framstilling av det norrøne verdensbilde, hvor de ulike verdener ligger som konsentriske sirkler rundt det sentralt plasserte verdenstreet Yggdrasil. Jotunheim er jotnenes verden i den norrøne kosmologien, men inneholder et vell av vetter som ikke nødvendigvis bare er jotner.

Se Ringhorne og Jotunheim

Loke

Horsens innløp på Jylland hvor den ble brukt til å beskytte blåsebelgen mot varmen. Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt.

Se Ringhorne og Loke

Mjølner

hammeren Mjølner som et mektig våpen i kampen mot jotnene (maleri av Mårten Eskil Winge fra 1872) Tor med hammeren fisker Midgardsormen sammen med jotnen Hyme framstilt i det islandske manuskriptet «NKS 1867 4to» fra 1700-tallet. Mjølner eller Mjolne (fra norrønt Mjǫllnir) eller Torshammer er i den norrøne mytologien tordenguden Tors hammer.

Se Ringhorne og Mjølner

Muspelheim

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909. Muspellheim eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr) er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap.

Se Ringhorne og Muspelheim

Naglfar

Naglfar er i norrøn mytologi navnet på et stort skip – verdens største – laget av døde menneskers negler.

Se Ringhorne og Naglfar

Nanna

Nanna Nepsdatter er i den norrøne mytologien en av åsynjene (gudinnene) og guden Balders hustru.

Se Ringhorne og Nanna

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Ringhorne og Norrøn

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Ringhorne og Norrøn mytologi

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.

Se Ringhorne og Odin

Oscar Montelius

Gustaf Oscar Augustin Montelius (født 9. september 1843 i Stockholm, død 4. november 1921 samme sted) var en svensk arkeolog, professor og riksantikvar.

Se Ringhorne og Oscar Montelius

Rudolf Simek

Rudolf Simek (født 21. februar 1954 i Eisenstadt, Burgenland) er en østerriksk filolog og forsker i germanistikk.

Se Ringhorne og Rudolf Simek

Snorre Sturlason

''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23.

Se Ringhorne og Snorre Sturlason

Tor

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.

Se Ringhorne og Tor

Ulv

Eurasiske ulver.

Se Ringhorne og Ulv