Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Tor

Index Tor

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.

Innholdsfortegnelse

  1. 57 relasjoner: Aurvandil, Öland, Æser, Åsgard, Åsynjer, Balder, Bilskirne, Ekteskap, Fjorgyn, Frøy, Frøya (gudinne), Gro Steinsland, Groa, Gullfakse, Helsingland, Henry Fuseli, Hermod, Hod, Hyme, Jernsaksa, Jord, Jotun, Jotunheim, Kongesagaer, Landnåmabok, Loke, Lykkebringer, Magne (norrøn mytologi), Megingjord, Midgardsormen, Mjølner, Mode, Mokkurkalve, Navn, Njord, Norrøn mytologi, Odin, Perun, Ragnarok, Roskva, Rungne, Sindre, Siv (mytologi), Skandinavia, Sleipner, Snorre Sturlason, Tanngrisner og Tanngnjost, Tjalve, Trud, Trudvang, ... Utvid indeks (7 mer) »

  2. Æser
  3. Himmel- og værguder
  4. Tordenguder

Aurvandil

Aurvandil, Orvandil, Orvandil-Egil (den skallede eller også morgenstjernen) er i henhold til norrøn mytologi gift med volven Groa.

Se Tor og Aurvandil

Öland

Öland er en øy og et landskap i Kalmar län, Sørøst-Sverige.

Se Tor og Öland

Æser

Odin på Sleipne sammen med andre vesen på Tangelgardasteinen. Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på den ene hovedgruppen av guder i den norrøne mytologien.

Se Tor og Æser

Åsgard

Åsgard (norr. Ásgarðr) er i norrøn mytologi plassen som æsene bygget til seg selv, midt i Midgard, for at menneskene ikke skulle kjenne seg alene og forlatt.

Se Tor og Åsgard

Åsynjer

Åsynjer er i den norrøne mytologien gudinner, det vil si kvinnelige æser.

Se Tor og Åsynjer

Balder

Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.

Se Tor og Balder

Bilskirne

Bilskirne (norrønt: Bílskírnir) er i norrøn mytologi guden Tors bolig.

Se Tor og Bilskirne

Ekteskap

Tysk brudepar etter vielsen på det lokale sorenskriverkontoret. Selv om den hvite brudekjolen og andre ytre bryllupstradisjoner er beholdt i moderne, vestlige kjærlighetsekteskap, er mange moralske og kulturelle verdier endret. For eksempel er den pårørende familien ikke like viktig som før.

Se Tor og Ekteskap

Fjorgyn

Fjorgyn eller Fjorgvin (norrønt Fjörgyn, «jord») er beskrevet i Voluspå og Hårbardsljod som moren til guden Tor, sønn av Odin.

Se Tor og Fjorgyn

Frøy

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.

Se Tor og Frøy

Frøya (gudinne)

Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro.

Se Tor og Frøya (gudinne)

Gro Steinsland

Gro Smørdal Steinsland (født 13. desember 1945) er en norsk religionshistoriker.

Se Tor og Gro Steinsland

Groa

Groa og Heid. Heid opptrer i ''Voluspá''.http://www.heimskringla.no/wiki/Vølvens_Spaadom avsnitt 8 Groa er en volve med helbredende evner som omtales i myten om Tors kamp med jetten Rungne, kjent både fra Skaldskaparmål og Snorres Gylfaginning.

Se Tor og Groa

Gullfakse

Gullfakse er i norrøn mytologi hesten til jotnen Rungne, og er kjent som kanskje den raskeste hesten i hele Jotunheim.

Se Tor og Gullfakse

Helsingland

Hälsingland Hälsingland (sørsamisk: Heelsege) er et landskap i det sørlige Norrland i Sverige.

Se Tor og Helsingland

Henry Fuseli

Henry Fuseli, på tysk Johann Heinrich Füssli, (født 7. februar 1741 i Zürich i Sveits, død 16. april 1825 i distriktet Wandsworth i London), var en sveitsisk maler, tegner og kunstskribent som bodde i England fra 1765.

Se Tor og Henry Fuseli

Hermod

Hermod hos Hel, H. A. Guerber (1909) Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder.

Se Tor og Hermod

Hod

For det norske oljefeltet med samme navn, se Hodfeltet Hod (normalisert gammelnorsk Hǫðr, «kriger») var i den norrøne mytologien den blinde broren til Balder.

Se Tor og Hod

Hyme

Tor og Hyme fisker etter Midgardsormen Hyme (norrønt: Hymir) er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.

Se Tor og Hyme

Jernsaksa

Tor dreper jotnen Rungne etter å ha blitt hjulpet av sin og Jernsaksas sønn Magne Jernsaksa er i den norrøne mytologien en jotunkvinne (gyger) som sammen med guden Tor fikk den kjempesterke sønnen Magne, som tre dager gammel redder Tor i kampen mot Rungne.

Se Tor og Jernsaksa

Jord

Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.

Se Tor og Jord

Jotun

Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.

Se Tor og Jotun

Jotunheim

En visuell framstilling av det norrøne verdensbilde, hvor de ulike verdener ligger som konsentriske sirkler rundt det sentralt plasserte verdenstreet Yggdrasil. Jotunheim er jotnenes verden i den norrøne kosmologien, men inneholder et vell av vetter som ikke nødvendigvis bare er jotner.

Se Tor og Jotunheim

Kongesagaer

En kongesaga er en norrøn saga som tjener som en konges biografi.

Se Tor og Kongesagaer

Landnåmabok

Landnåmabok-side Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse i landnåmstiden (ca. 874-930).

Se Tor og Landnåmabok

Loke

Horsens innløp på Jylland hvor den ble brukt til å beskytte blåsebelgen mot varmen. Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt.

Se Tor og Loke

Lykkebringer

kløverblad med fire småblad anses i mange land som tegn på personlig hell. Firkløveren er derfor et utbredt symbol på flaks og betraktes som lykkebringer. Noen mener tilsynelatende tilfeldig flaks nettopp handler om å se og gripe mulighetene. En moderne amulett-automat ved et buddhist-tempel i Nagano i Japan.

Se Tor og Lykkebringer

Magne (norrøn mytologi)

Magne (Magni) er i den norrøne mytologien sønn av Tor og jotunkvinnen (gygren) Jernsaksa.

Se Tor og Magne (norrøn mytologi)

Megingjord

Tor med hammeren Mjølner og beltet Megingjord, Mårten Eskil Winge (1895) Megingjord (norrønt: Megingjörð) var i norrøn mytologi et belte som ga bæreren styrke og kraft.

Se Tor og Megingjord

Midgardsormen

Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard).

Se Tor og Midgardsormen

Mjølner

hammeren Mjølner som et mektig våpen i kampen mot jotnene (maleri av Mårten Eskil Winge fra 1872) Tor med hammeren fisker Midgardsormen sammen med jotnen Hyme framstilt i det islandske manuskriptet «NKS 1867 4to» fra 1700-tallet. Mjølner eller Mjolne (fra norrønt Mjǫllnir) eller Torshammer er i den norrøne mytologien tordenguden Tors hammer.

Se Tor og Mjølner

Mode

Mode (norrønt: Moði) er i den norrøne mytologien sønn av Tor og Siv og bror til Trud.

Se Tor og Mode

Mokkurkalve

Mokkurkalve er i norrøn mytologi en kunstig jotne av leire.

Se Tor og Mokkurkalve

Et navn er en merkelapp for en person, et dyr, et sted, en ting, et produkt (som i merkenavn) eller til og med en idé eller et konsept, vanligvis brukt for å skille dem fra hverandre.

Se Tor og Navn

Njord

«Njord lengter etter havet», illustrasjon av W. G. Collingwood (1908). Njord (norrønt Njǫrðr, muligens fra urnordiske Nerthuz, oldgermansk *Nerþuz, således beslektet med navnet Njord, se Nerthus) er sjøfartens eller havets gud i norrøn mytologi.

Se Tor og Njord

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Tor og Norrøn mytologi

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.

Se Tor og Odin

Perun

Maksimiljan Presnjakov (1998). Percunust. Perun (kyrillisk: Перун) er i slavisk mytologi den høyeste gud i pantheon og gud for lyn og torden (noenlunde tilsvarende Tor i norrøn mytologi, men med fler «arbeidsoppgaver»).

Se Tor og Perun

Ragnarok

Nordportalen av Urnes stavkirke fra 1000-tallet. De drager og slanger som er avbildet har blitt tolket som norrøne visjoner av Ragnarok.Fazio, Michael W. Moffett, Marian. Wodehouse, Lawrence (2003): ''A World History of Architecture'', ss. 201. Ragnarok (norrønt Ragnarǫkr, «gudenes ende») er i norrøn mytologi, endetiden som består av en rekke betydelige hendelser.

Se Tor og Ragnarok

Roskva

Roskva (den raske) var i norrøn mytologi Tjalves søster.

Se Tor og Roskva

Rungne

Tor dreper jotnen Rungne Rungne (norrønt: Hrungne) er i norrøn mytologi den sterkeste av jotnene.

Se Tor og Rungne

Sindre

Sindre er et norsk mannsnavn med opprinnelse i norrøne sindra, «gnistre».

Se Tor og Sindre

Siv (mytologi)

Dette bildet fra 1893 viser Siv med det sitt lange, blonde hår, mens hun holder et drikkehorn. Siv (fra norrønt Sif, «slektskap») er en åsynje i norrøn mytologi.

Se Tor og Siv (mytologi)

Skandinavia

Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.

Se Tor og Skandinavia

Sleipner

Sleipner eller Sleipne er i den norrøne mytologien hesten til guden Odin.

Se Tor og Sleipner

Snorre Sturlason

''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23.

Se Tor og Snorre Sturlason

Tanngrisner og Tanngnjost

«Thor kører sine bukke», skulpturgruppe av Carl Bonnesen reist på Carlsberg Bryghus i København 1906, viser den norrøne tordenguden Tors vogn med geitebukkene Tanngrisner og Tanngnjost foran. Tanngrisner, eller Tanngrisne, (norrønt Tanngrisnir, «den som har glisne tenner») og Tanngnjost (Tanngnjóstr, Tanngiost, «den som skjærer tenner») er i nordisk mytologi de to bukkene som trekker vogna til tordenguden Tor med hammeren over himmelen.

Se Tor og Tanngrisner og Tanngnjost

Tjalve

Tjalve var, ifølge norrøn mytologi, Tors tjener.

Se Tor og Tjalve

Trud

Valkyrjene Hild, Trud og Hløkk bærer øl til einherjene. Lorenz Frølich, 1895 Trud (Þrúðr) er i den Norrøne mytologien datter til Tor og Siv, og søster til Mode.

Se Tor og Trud

Trudvang

Trudvang (Þrúðvangar) er i den norrøne mytologien Tors rike i Åsgard.

Se Tor og Trudvang

Trym

Tor dreper jotnen Trym, tegning av Lorenz Frølich. Trym (norrønt: Þrymr) er en av jotnene i norrøn mytologi med tilhold i Jotunheim.

Se Tor og Trym

Trymskvadet

Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved Carl Larsson. Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya.

Se Tor og Trymskvadet

Utgards-Loke

Tor og jotnen Skryme, Louis Huard, 1900 Thorkild hos Udgardsloke, illustrasjon av Louis Moe til ''Gesta Danorum'' 1898 Utgards-Loke (norrønt: Útgarða-Loki) var en av jotnene i norrøn mytologi og er omtalt i Gylvaginning, første del av Snorre Sturlasons Den yngre Edda.

Se Tor og Utgards-Loke

Våle

Våle kirke er en steinkirke i romansk stil fra 1100-tallet. Den ble restaurert 1871. Kirkevoll skole ble bygd 1955. Idrettshallen Vålehallen blei åpna 2003. Våle (/vå:ɽə/) er ei bygd i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark fylke, med noe bebyggelse i øst strekt inn i Holmestrand kommune, og et sokn under Tønsberg domprosti i Tunsberg bispedømme.

Se Tor og Våle

Veving

Renning og innslag (varp og veft) i en toskaftet vev Veving er en tekstil produksjonsmetode ifra vår tidsregnings begynnelse.

Se Tor og Veving

Vidar

Vidar (eller Víðarr) er i den norrøne mytologien sønn av Odin og jotunkvinnen Grid.

Se Tor og Vidar

Ynglingesagaen

Gerhard Munthe Ynglingesagaen eller Ynglingasaga er den første sagaen i Heimskringla, Snorre Sturlasons verk fra 1200-tallet om de norske kongenes historie fra den mytologiske fornalderen og fram til 1177.

Se Tor og Ynglingesagaen

Se også

Æser

Himmel- og værguder

Tordenguder

Også kjent som Einride, Tor med hammeren, Tordenguden Tor, Ving-Tor.

, Trym, Trymskvadet, Utgards-Loke, Våle, Veving, Vidar, Ynglingesagaen.