Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Shimun XIX

Index Shimun XIX

Mar Shimun XIX Benyamin (Simon Benjamin; født ca. 1885 i Qudshanis, dagens Tyrkia; død i Salamas, dagens Iran) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 117.

19 relasjoner: Armenia, Assyrere, Østens kirke, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Iran, Katolikos-patriarken av Østens kirke, Konak (Hakkari), Kurdere, Mar, Oktoberrevolusjonen, Russland, Selevkia-Ktesifon bispedømme, Shimun XX, Tyrkia, Ungtyrkerne, 1903, 1918.

Armenia

Republikken Armenia (armensk: Hajastan (Հայաստան) eller Hajk (Հայք)) er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Ny!!: Shimun XIX og Armenia · Se mer »

Assyrere

Assyrisk guttebarn kledd i tradisjonell drakt. Assyrere (gammelsyrisk: ܣܘܪܝܝܐ) er et etnisk folk som har sin opprinnelse i oldtidens Mesopotamia (senere Assyria i samme område), det vil si dagens Irak, vestlige Iran, Syria og sørøstlige Tyrkia.

Ny!!: Shimun XIX og Assyrere · Se mer »

Østens kirke

Østens kirke eller den assyriske kirke er et kristent autokefalt kirkesamfunn som bare anerkjenner de to første økumeniske konsilene (Nikea i 325 og Konstantinopel i 381). Den erklærte seg for selvstendig i 424 og forkastet konsilet i Efesos i 431. Den er derfor ikke i kommunion med noen annen kirke. Kirken ledes av katolikos-patriarken av Østens kirke. Østens kirke går tilbake på det oldkirkelige katolikatet Selevkia-Ktesifon, dvs. på de kristne menighetene som lå øst for (Øst-)Romerriket (derav navnet). Den hadde sin hovedvekt i Perserriket, men vant medlemmer helt til Øst-Asia. Dermed var den i middelalderen den kristne kirken med størst geografisk utbredelse. I dag har den derimot bare rundt 400 000 medlemmer. Omtrent halvparten av disse lever i kirkens opprinnelige utbredelsesområde (Iran, Irak, Syria samt den indiske Malabarkysten) og resten i en verdensomspennende diaspora (hovedsakelig i USA). Kirken er siden 1964 splittet i to grener.

Ny!!: Shimun XIX og Østens kirke · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Shimun XIX og Det osmanske rike · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Shimun XIX og Første verdenskrig · Se mer »

Folkemordet på armenerne

Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Sözde Ermeni Soykırımı) (også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust) er den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i Det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra 1915 til 1917, noe som førte til at et omstridt antall armenere omkom.

Ny!!: Shimun XIX og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten som grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Armenia i nord og Tyrkia og Irak i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord. Landet er en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av fjell. Iran har et tørt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Jordbruk med kunstig vanning er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både hvete, ris, bygg, sukkerroe og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig, spesielt sauer, geiter, og storfe. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine tepper. Oljekildene er landets økonomiske ryggrad. Oljen utgjør 80 % av landets eksportverdi. Deres største handelspartnerne er Kina, Tyskland, Sør-Korea, Japan, Russland, Frankrike og Italia. Inntil 1979 var USA landets viktigste handelspartner. Iran regnes som en regional stormakt i Midtøsten og innehar en viktig rolle for verdens energibehov og i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer. Iran feirer nyttår, norouz, 20.-21. mars. Landet rammes ofte av jordskjelv, og kraftige skjelv i 1997 i Ardabil og Sør-Khorasan, i 2003 i Bam, i 2012 i Øst-Aserbajdsjan, i 2013 i Sistan og Balutsjistan og i 2017 i Kermanshah og Kurdistan og Teheran førte til omfattende ødeleggelser hvor mange menneskeliv gikk tapt. Iran er et land uten en titulær hovedgruppe på grunn av en etnisk sett svært sammensatt befolkning, med et kulturelt og lingvistisk mangfold som er forent under en nasjonal identitet basert på standardisert farsi som fellesspråk. Dette inkluderer åtte territoriebaserte folkegrupper: persere, aserbajdsjan-tyrkere, kurdere, lurere, balutsjere, arabere, turkmenere og tyriske stammer. Majoriteten av etniske persere bor i det sentrale Iran, inkludert provinsen Fars. Majoriteten av lurere bor i Sørvest-Iran i provinsen Luristan, majoriteten av kurdere bor i det vestlige Iran i provinsen Kurdistan. Majoriteten av aserbajdsjan-tyrkere bor i provinsen Øst-Aserbajdsjan. Arabere bor i provinsen Khuzestan ved grensen til Irak i den sørlige delen av landet, balutsjere bor i provinsen Sistan og Baluchistan i sørøst. Turkmenere bor i provinsenn Golestan i nordøst.

Ny!!: Shimun XIX og Iran · Se mer »

Katolikos-patriarken av Østens kirke

Katolikos-patriarken av Østens kirke (eller Østens katolikos-patriark) er overhodet for Østens kirke.

Ny!!: Shimun XIX og Katolikos-patriarken av Østens kirke · Se mer »

Konak (Hakkari)

Mar Shalita, katedralen til katholikos-patriarken i Qodchanis Konak (tidligere Qodchanis eller Karakuş, også Qudshanes, Qudshanis, Kochanes eller Koçanis) er en landsby i kommunen Hakkâri i provinsen av samme navn i Tyrkia.

Ny!!: Shimun XIX og Konak (Hakkari) · Se mer »

Kurdere

Kurdistans flagg Kurderne (کورد / Kurd) er et folkeslag som holder til i Midtøsten, i hovedsak i et landområde som kalles Kurdistan.

Ny!!: Shimun XIX og Kurdere · Se mer »

Mar

Mar, mart, mor eller mort er kirkelige titler som på gammelsyrisk brukes for å tiltale eller omtale biskoper og helgener.

Ny!!: Shimun XIX og Mar · Se mer »

Oktoberrevolusjonen

Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.

Ny!!: Shimun XIX og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Russland

Russland (russisk), offisielt Den russiske føderasjon (russisk), er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Shimun XIX og Russland · Se mer »

Selevkia-Ktesifon bispedømme

Selevkia-Ktesifon bispedømme var det viktigste bispedømmet i Østens kirke.

Ny!!: Shimun XIX og Selevkia-Ktesifon bispedømme · Se mer »

Shimun XX

Mar Shimun XX Poulos (Simon Paul; født ca. 1887 i Qudshanis, dagens Tyrkia; død i Baquba, Irak) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 118.

Ny!!: Shimun XIX og Shimun XX · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia (tyrkisk: Türkiye), offisielt Republikken Tyrkia (tyrkisk: Türkiye Cumhuriyeti), er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Shimun XIX og Tyrkia · Se mer »

Ungtyrkerne

Ungtyrkerne (tyrkisk: Jöntürk (éntall), Jöntürkler (flertall) var en patriotisk, konstitusjonell organisasjon, offisielt kjent som «Komiteen for enhet og fremskritt» (tyrkisk: İttihat ve Terakki Cemiyeti, engelsk: Committee of Union and Progress). Ledere for denne organisasjonen startet et opprør mot Sultan Abd-ul-Hamid II. De styrte Det osmanske rike fra 1908 til slutten av 1. verdenskrig november 1918. Ungtyrkerne hadde sin opprinnelse i hemmelige foreninger bestående av progressive studenter og militære kadetter. De tok makten fra en falmende, ottomansk regjering, men begikk store feil. Under 1. verdenskrig allierte de seg med sentralmaktene. Etter at de tapte krigen flyktet alle lederne fra landet.

Ny!!: Shimun XIX og Ungtyrkerne · Se mer »

1903

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Shimun XIX og 1903 · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Shimun XIX og 1918 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Shimun XIX Benyamin, Simon XIX.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »