Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Anker, Bergen, Bryggen i Bergen, Bryggens Museum, Første verdenskrig, Fløibanen, Fyr, International Ship and Port Facilities Security Code, Lindesnes, Malt, Mel, Molo, Nordnes, Sabotasje, Springflo, Standard, Strandsiden (Bergen), Terror, Tidevann, Tollboden (Bergen), Torget (Bergen), Tunnel, Vågen (Bergen), Viadukt, 1570, 1589, 1655, 1674, 1839, 1863, 1867, 1868, 1903, 1909, 1910, 1917, 1921, 1956, 1958, 1964, 2005.
Anker
Delene på et eldre stokkanker (tradisjonelt skipsanker):http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838016 ''Nautisk billedleksikon'' (1966) side 54A – Ankerbøyle (sjakkel) B – AnkerringC – StokkD – LeggE – NebbF – ArmG – Kryss, hjerteH – Flik Gammelt anker, fra dagens Spania Stokkanker som utsmykning Anker er et redskap til å fastgjøre et skip eller båt, eller annet flytende fartøy, til havets bunn.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Anker · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Bergen · Se mer »
Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle trebebyggelsen og brannsikre steinkjellere i den historiske bykjernen i Bergen.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Bryggen i Bergen · Se mer »
Bryggens Museum
Bryggens Museum Bryggens Museum, Erling Dekke Næss’ Institutt for Middelalder-arkeologi, stod ferdig i 1976.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Bryggens Museum · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Første verdenskrig · Se mer »
Fløibanen
Tredje generasjon vogner Bergen fra Fløyen Fløibanen er en skinnegående kabelbane (funicular) for passasjertrafikk mellom Bergen sentrum og utsiktspunktet Fløyen beliggende på 320 moh. Fløibanen og Fløyen er et kjennetegn for Bergen og en av Norges mest besøkte og største turistattraksjoner.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Fløibanen · Se mer »
Fyr
Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Fyr · Se mer »
International Ship and Port Facilities Security Code
Sikkerhetsport og -gjerde inn til ISPS-området på Kullkranpiren på Nyhavna i Trondheim. Cruiseskipet «Sea Princess» forlater Southampton-havnen, med gjerder synlig til høyre, som hindrer adgang til havnen i henhold til ISPS. International Ship and Port Facilities Security Code (forkortet ISPS) er en utvidelse av SOLAS-konvensjonen om sikkerhet for personell og skip på sjøen.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og International Ship and Port Facilities Security Code · Se mer »
Lindesnes
Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Lindesnes · Se mer »
Malt
Malt er spiret og tørket korn, oftest bygg på grunn av byggets høye enzympotensial.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Malt · Se mer »
Mel
Hvetemel Kinako Mel (eller mjøl) er i dagligtale en ingrediens benyttet i matlaging, spesielt brødbaking.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Mel · Se mer »
Molo
Denne moloen i Trieste i Italia er en paradebrygge. En molo er et byggverk i sjøen til vern mot bølger og uvær.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Molo · Se mer »
Nordnes
Erlend Bjørtvedt Nordnes er et halvøyformet område og et strøk i Bergen i Bergenhus bydel som ligger mellom Vågen og Puddefjorden.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Nordnes · Se mer »
Sabotasje
Elizabeth Gurley Flynns bok ''Sabotage'' fra 1917, illustrert med en tresko. Sabotasje (fra fransk sabotage), NAOB er en bevisst handling rettet mot å svekke en politikk, regjering, innsats eller organisasjon gjennom undergraving, obstruksjon, demoralisering, destabilisering, splittelse, forstyrrelse eller ødeleggelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Sabotasje · Se mer »
Springflo
Springflo i Wimereux (Frankrike) Springflo er når tidevannet har den høyeste flo.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Springflo · Se mer »
Standard
Standard er en teknisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike objekter skal kunne defineres på en entydig måte, for eksempel mål og vekt, eller som beskriver arbeidsmetoder, for eksempel kvalitetsstyring i en bedrift.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Standard · Se mer »
Strandsiden (Bergen)
Strandsiden er et strøk i Bergen på Nordneshalvøyen i bydelen Bergenhus, beliggende på vestsiden av Vågens indre del.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Strandsiden (Bergen) · Se mer »
Terror
Under https://snl.no/Den_russiske_borgerkrigen borgerkrigene som fulgte det russiske imperiets kollaps, utførte både konservative, liberalister og sosialister fra det tidligere russiske imperiet, samt vesteuropeiske aktører, terror overfor befolkningen. Det kunne ofte dreie seg om vilkårlige henrettelser. Som her, hvor bildet viser ofre for terror anført av bolsjevikene på Krim i 1918. Maleriet ''Skrik'' viser terror i kunsten Terror, fra engelsk terror, i Bokmålsordboka «redsel», fra fransk terreur, fra latin terror, «stor frykt», et substantiv avledet fra det latinske verbet ''terrere'' i betydningen «å skremme», er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av sinnstilstand som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Terror · Se mer »
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Tidevann · Se mer »
Tollboden (Bergen)
Vågen Tollbodens fasade mot Tollbodalmenningen Tollboden eller Tollkammerbygningen, Bergen tollsted, ligger i Tollbodallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Tollboden (Bergen) · Se mer »
Torget (Bergen)
Torget i Bergen strekker seg fra Narvesen-kiosken Rundetårn i øst, med frukttorg, fisketorg og blomstertorg mot vest, er et torg innerst i Vågen med omsetning av fisk, skalldyr, bær, frukt og blomster, i tillegg til salgsboder med suvenirer og hurtigmat.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Torget (Bergen) · Se mer »
Tunnel
Norsk veitunnel: Frafjordtunnelen i Rogaland En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Tunnel · Se mer »
Vågen (Bergen)
Vågsbunnen ligger innerst i armen. Murbryggen (foto: Geir J. M. Hval, 2022) Vågen i Bergen er en arm av Byfjorden.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Vågen (Bergen) · Se mer »
Viadukt
En elegant viadukt ved Knaresborough i England, fullført i 1851 og er 24 meter over vannflaten. En viadukt ved Berwick-upon-Tweed i nordlige England. Viadukt (fra latin; via, «vei» og ducere, «å føre»; etter akvedukten) er brukonstruksjon som bærer over andre kryssende hindringer, som veier, jernbanelinjer, og dalsøkk.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og Viadukt · Se mer »
1570
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1570 · Se mer »
1589
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1589 · Se mer »
1655
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1655 · Se mer »
1674
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1674 · Se mer »
1839
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1839 · Se mer »
1863
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1863 · Se mer »
1867
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1867 · Se mer »
1868
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1868 · Se mer »
1903
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1903 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1909 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1910 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1917 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1921 · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1956 · Se mer »
1958
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1958 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 1964 · Se mer »
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Skoltegrunnskaien og 2005 · Se mer »
