Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Sumerisk mytologi

Index Sumerisk mytologi

En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.

68 relasjoner: An (gud), An-Nasiriyya, Antikkens Hellas, Antropomorfisme, Apsu, Assyria, Atrahasis, Babylon, Babylonsk mytologi, Bibelen, Dødsriket, Det akkadiske rike, Enheduanna, Enki, Enlil, Enuma Elish, Eridu, Erling Kittelsen, Gilgamesj, Girsu, Hebraisk, Hettittene, Hurritter, Iddin-Dagan, Inanna, Irak, Ishtar, Jødedom, Jens Braarvig, Kileskrift, Kosmologi, Lagasj, Larsa, Mesopotamia, Mesopotamisk mytologi, Midtøsten, Muntlig litteratur, Nanna-Suen, Ninlil, Ninurta, Nippur, Noah, Ordbok, Ordspråk, Polyteisme, Pyramide, Religion, Salomos ordspråk, Sargon av Akkad, Semittiske språk, ..., Shamash, Sheol, Sippar, Skriftspråk, Sumer, Sumeriske skrifter, Syndflod, Tempel, Teokrati, Terje Johanssen, Tiamat, Tor Åge Bringsværd, Universet, Ur (Mesopotamia), Uruk, Vanning, Verdens Hellige Skrifter, Ziggurat. Utvid indeks (18 mer) »

An (gud)

An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.

Ny!!: Sumerisk mytologi og An (gud) · Se mer »

An-Nasiriyya

Krydderforretning i an-Nasiriyya. an-Nasiriyya (alternativ staving an-Nasiriyah eller al-Nasiriyya, arabisk الناصرية) er en by ved elven Eufrat i sørlige Irak.

Ny!!: Sumerisk mytologi og An-Nasiriyya · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Antikkens Hellas · Se mer »

Antropomorfisme

sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Antropomorfisme · Se mer »

Apsu

Apsu, eller abzu, var i mesopotamisk kosmogoni det maskuline element som representerte ferskvannet og som blandet seg med saltvannet, Tiamat.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Apsu · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Assyria · Se mer »

Atrahasis

Leirtavle med tekst fra eposet; eies av British Museum Atrahasis er et epos skrevet på akkadisk, og er et av de eldste kjente fortellingene i verdenslitteraturen.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Atrahasis · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Babylon · Se mer »

Babylonsk mytologi

Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Babylonsk mytologi · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Bibelen · Se mer »

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Dødsriket · Se mer »

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Det akkadiske rike · Se mer »

Enheduanna

Enheduanna (ca. 2285 – 2250 f.Kr.), antatt datter av kong Sargon av Akkad, var en sumerisk/akkadisk yppersteprestinne og poet, og den første poeten i historien hvis navn er kjent.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Enheduanna · Se mer »

Enki

Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Enki · Se mer »

Enlil

Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Enlil · Se mer »

Enuma Elish

Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Enuma Elish · Se mer »

Eridu

Hammurabis Babylonia. Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Eridu · Se mer »

Erling Kittelsen

Erling Kittelsen (født 10. april 1946 i Vennesla i Vest-Agder) er en norsk forfatter, lyriker og dramatiker.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Erling Kittelsen · Se mer »

Gilgamesj

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Gilgamesj · Se mer »

Girsu

Girsu var hovedstad i den sumeriske bystaten Lagasj.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Girsu · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Hebraisk · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Hettittene · Se mer »

Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Hurritter · Se mer »

Iddin-Dagan

Iddin-Dagan (født ca. 1975 f.Kr., død 1954 f.Kr.) var den tredje kongen av bystaten Isins første dynasti da han etterfulgte sin far Shu-Ilishu (eller Šu-ilišu).

Ny!!: Sumerisk mytologi og Iddin-Dagan · Se mer »

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Inanna · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Irak · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ishtar · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Jødedom · Se mer »

Jens Braarvig

Jens Erland Braarvig (født 17. januar 1948) er en professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Jens Braarvig · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Kileskrift · Se mer »

Kosmologi

Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Kosmologi · Se mer »

Lagasj

Lagasj (sumerisk: Lagaški; «lagerhus»; akkadisk: Nakamtu; moderne Tell al-Hiba, provinsen Dhi Qar i Irak) er lokalisert nordvest for forbindelsespunktet for elvene Eufrat og Tigris og øst for Uruk, rundt 22 km øst for dagens by Ash Shatrah.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Lagasj · Se mer »

Larsa

Mesopotamia under tiden til Hammurabi «Tilbederen fra Larsa», statuett dedikert til guden Amurru for Hammurabi's liv, tidlig 2. årtusen f.Kr., Louvre Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Larsa · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Mesopotamia · Se mer »

Mesopotamisk mytologi

Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca. 5300 – 2334 f.Kr.), Akkad (ca. 2334 – 2218 f.Kr.), Assyria (ca. 2500 – 609 f.Kr.) og Babylonia (1895 – 539 f.Kr.). Det var sivilisasjoner som eksisterte i regionen mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Mesopotamisk mytologi · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Midtøsten · Se mer »

Muntlig litteratur

type.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Muntlig litteratur · Se mer »

Nanna-Suen

Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Nanna-Suen · Se mer »

Ninlil

Ninlil (akkadisk: Belit) var en gudinne i sumerisk og mesopotamisk mytologi, og ble særlig dyrket i byen i Nippur.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ninlil · Se mer »

Ninurta

Ninurta eller Ningirsu. Ninurta (Nin Ur.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ninurta · Se mer »

Nippur

Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Nippur · Se mer »

Noah

Noah er kjent for fortellingen om arken. Noah (hebraisk: – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Noah · Se mer »

Ordbok

''Færøsk Anthologi'', den første færøyske ordboka av V. U. Hammershaimb og Jakob Jakobsen. Firspråklig ordbok med ord på tysk, latin, jiddisk og hebraisk. Den kinesiske ordboka ''Shuo wen zhen ben'' En ordbok eller ordliste er en samling av ord fra ett eller flere språk.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ordbok · Se mer »

Ordspråk

Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4), «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kalt ''The Topsy Turvy World'' («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Dutch_Proverbs_-_Google_Art_Project.jpg her). kong Salomo som hersker, vismann og dommer. Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888. Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en ''misforstått, forfeilet tjeneste'' til å oppfattes som en ''svært stor'' tjenestehttp://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece Aftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?» «Årette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt ''Smeden og Bageren''. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen. helvete. kinesiske ordspråket ''Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han'', det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde». Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ordspråk · Se mer »

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Polyteisme · Se mer »

Pyramide

Pyramide med kvadratisk grunnflate. En pyramide er et legeme som består av en grunnflate (base), med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3).

Ny!!: Sumerisk mytologi og Pyramide · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Religion · Se mer »

Salomos ordspråk

Jødisk bokrull med ''Salomos ordspråk'' Utdrag fra Ordspråkene vist på den amerikanske flyplassen i Portland (Maine). Salomos ordspråk (hebraisk: – Míšlê (Šĕlōmô), «Ordspråk (fra Salomo)») er en av visdomsbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Salomos ordspråk · Se mer »

Sargon av Akkad

Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Sargon av Akkad · Se mer »

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Semittiske språk · Se mer »

Shamash

Shamash på et assyrisk relieff fra ca. 900 f.Kr. Shamash var i mesopotamisk mytologi en solgud, og også den som hadde rollen som en gud for lov og orden.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Shamash · Se mer »

Sheol

Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).

Ny!!: Sumerisk mytologi og Sheol · Se mer »

Sippar

Sippar er det akkadiske navnet på en oldtidsby i Mesopotamia.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Sippar · Se mer »

Skriftspråk

Skriftspråk (ubestemt) er språk som blir uttrykt eller representert av tegn.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Skriftspråk · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Sumer · Se mer »

Sumeriske skrifter

Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Sumeriske skrifter · Se mer »

Syndflod

Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Syndflod · Se mer »

Tempel

Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Tempel · Se mer »

Teokrati

Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Teokrati · Se mer »

Terje Johanssen

Terje Johanssen (født 4. juni 1942 i Svolvær, død 27. mai 2005 på Jaren) var en norsk lyriker og far til skribenten Audun Vinger.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Terje Johanssen · Se mer »

Tiamat

Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Tiamat · Se mer »

Tor Åge Bringsværd

Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien) er en norsk forfatter kjent for romaner, barnebøker og fabelprosa, og som i samarbeid med Jon Bing også er kjent for en rekke sciencefictionbøker og TV-produksjoner under det kollektive forfatternavnet Bing & Bringsværd.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Tor Åge Bringsværd · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Universet · Se mer »

Ur (Mesopotamia)

Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور‎; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ur (Mesopotamia) · Se mer »

Uruk

Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Uruk · Se mer »

Vanning

thumb Vanning eller vatning er tilførselen av vann til dyrket mark eller andre former for kulturlandskap, for å fremme veksten av planter og erstatte manglende regn.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Vanning · Se mer »

Verdens Hellige Skrifter

Noen religioner, representert ved deres religiøse symboler, med klokken: jødedom (davidstjerne), islam (Allahs navn), buddhisme (dhammahjulet), hinduisme (om), taoisme (yin og yang), kristendom (kors) Verdens Hellige Skrifter er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Verdens Hellige Skrifter · Se mer »

Ziggurat

En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.

Ny!!: Sumerisk mytologi og Ziggurat · Se mer »

Omdirigeringer her:

Sumersk mytologi.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »