Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Andre Vatikankonsil, Antifon, Benedikt av Nursia, Bibelen, Den guddommelige liturgi, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det gamle testamentet, Fader vår, Forbønn, Helgen, Horologion, Hymne, Illuminert manuskript, Jomfru Maria, Kirkeåret, Kloster, Konsilet i Trient, Kyrie, Latin, Lekmann, Liturgi, Magnificat, Matutin, Messe (katolsk), Middelalderen, Non, Ottesang, Presteskap, Prim (liturgi), Religiøs orden, Romerriket, Rumensk, Sakarja, far til Johannes, Salmenes bok, Te Deum, Tidebok, Vesper, 1975.
Andre Vatikankonsil
Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.
Ny!!: Tidebønn og Andre Vatikankonsil · Se mer »
Antifon
''Liber responsorium'', viser på høyre side antifoner for første ''matutin'' (morgenbønn) i julen. Den assosierte salmetone er indikert ved nummer og avslutningsstemme og stemmer for avslutningene i doksologi som er indikert med vokaler:''et in secula s'''e'''c'''u'''l'''o'''r'''u'''m '''a'''m'''e'''n''. Antifon (gresk ἀντίφωνον, ἀντί «motsatt» + φωνή «stemme», antifonos, «motlydende») er i kristen musikk og ritualer en vekselsang ved et (eller to) kor eller forsamling, vanligvis i gregoriansk sang, til en salme eller andre tekster i religiøs tjeneste eller musikalsk verk.
Ny!!: Tidebønn og Antifon · Se mer »
Benedikt av Nursia
St Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken.
Ny!!: Tidebønn og Benedikt av Nursia · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Tidebønn og Bibelen · Se mer »
Den guddommelige liturgi
Den guddommelige liturgi: Prest som gjør tjeneste ved alteret Den guddommelige liturgi er Den ortodokse kirkes ord for messe, og står i den bysantiske tradisjon.
Ny!!: Tidebønn og Den guddommelige liturgi · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Tidebønn og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Tidebønn og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Tidebønn og Det gamle testamentet · Se mer »
Fader vår
Fader Vår på hebraisk i Fadervårkirken i JerusalemFader vår (gr. pater hēmōn, la. pater noster, sp. padre nuestro) eller Herrens bønn er en av de mest kjente og viktigste kristne bønner; Jesus lærte sine disipler bønnen.
Ny!!: Tidebønn og Fader vår · Se mer »
Forbønn
Forbønn er bønn til Gud hvor man ber på vegne av andre enn seg selv.
Ny!!: Tidebønn og Forbønn · Se mer »
Helgen
En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne.
Ny!!: Tidebønn og Helgen · Se mer »
Horologion
Horologion er en slekt av små løpebiller.
Ny!!: Tidebønn og Horologion · Se mer »
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Ny!!: Tidebønn og Hymne · Se mer »
Illuminert manuskript
Illuminerte manuskripter er i den strengeste definisjon kun manuskripter med gull og sølv, som denne miniatyren av ''Majestas Domini'' (Den majestetiske Jesus) fra ''Aberdeen-bestiariene'' (folio 4v), ville bli betraktet som illuminert. Dekorasjonen av en side fra en fransk tidebok, ca. 1400, inkluderer en minatyr, initialer og markdekorasjoner. Illuminert manuskript er et manuskript hvor tekst er fulgt med forseggjort dekorasjon i form av initialer, marger (marginalia) og andre former for miniatyrillustrasjoner.
Ny!!: Tidebønn og Illuminert manuskript · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Tidebønn og Jomfru Maria · Se mer »
Kirkeåret
Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.
Ny!!: Tidebønn og Kirkeåret · Se mer »
Kloster
Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.
Ny!!: Tidebønn og Kloster · Se mer »
Konsilet i Trient
Konsilet i Trient 1563 Konsilet i Trient eller Tridentinerkonsilet var et økumenisk konsil i Den katolske kirke.
Ny!!: Tidebønn og Konsilet i Trient · Se mer »
Kyrie
Kýrie, eléison kommer fra det greske språket og betyr Herre, miskunne deg (over oss).
Ny!!: Tidebønn og Kyrie · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Tidebønn og Latin · Se mer »
Lekmann
Lekmann, legmann, legperson, legfolk eller bare leg stammer fra det greske ordet laikos som betyr «tilhører folket».
Ny!!: Tidebønn og Lekmann · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Tidebønn og Liturgi · Se mer »
Magnificat
Scene fra Magnificat i en takfreske Magnificat anima mea Dominum («Min sjel opphøyer Herren») er begynnelsen på den latinske teksten av Marias lovsang, som hun bryter ut i etter at hennes slektning Elisabet velsigner henne.
Ny!!: Tidebønn og Magnificat · Se mer »
Matutin
Matutin (latin matutina) er den katolske morgenbønn.
Ny!!: Tidebønn og Matutin · Se mer »
Messe (katolsk)
Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste.
Ny!!: Tidebønn og Messe (katolsk) · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Tidebønn og Middelalderen · Se mer »
Non
Non kan bety.
Ny!!: Tidebønn og Non · Se mer »
Ottesang
Ottesang er den norske (og danske) betegnelsen på en liturgisk morgenbønn.
Ny!!: Tidebønn og Ottesang · Se mer »
Presteskap
Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.
Ny!!: Tidebønn og Presteskap · Se mer »
Prim (liturgi)
Prim er en av tidebønnene i den katolske kirkes offisielle liturgi.
Ny!!: Tidebønn og Prim (liturgi) · Se mer »
Religiøs orden
En religiøs orden eller kongregasjon er en sammenslutning bestående av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning.
Ny!!: Tidebønn og Religiøs orden · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Tidebønn og Romerriket · Se mer »
Rumensk
Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.
Ny!!: Tidebønn og Rumensk · Se mer »
Sakarja, far til Johannes
ikon. Sakarja skriver ned sin sønns navn. Freske av Domenico Ghirlandaio i Cappella Tornabuoni i Santa Maria Novella i Firenze. Sakarja (hebraisk: זכריה Zəḵaryāh; gresk: Ζαχαρίας, på norsk også kalt Sakarias) er i Det nye testamente faren til Døperen Johannes.
Ny!!: Tidebønn og Sakarja, far til Johannes · Se mer »
Salmenes bok
En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.
Ny!!: Tidebønn og Salmenes bok · Se mer »
Te Deum
Te Deum er kortnavnet for Den ambrosianske lovsang, en av de eldste og mest velkjente kristne hymner.
Ny!!: Tidebønn og Te Deum · Se mer »
Tidebok
Et blad fra tideboken Les Très riches heures du Duc de Berry fra ca. 1410. Dette er tidebokens oppslag for januar måned. miniatyr Tidebok (latin horae; fransk Les Heures eller Livre d'heures; engelsk Primer eller Book of Hours; tysk Stundenbuch, Stundenbücher; italiensk libri d'ore) er en bønnebok, nærmere bestemt en bok som inneholdt den katolske kirkes tidebønner.
Ny!!: Tidebønn og Tidebok · Se mer »
Vesper
Første vesper til søndag i Liber Usualis, med antifonen ''Dixit Dominus'' Vesper (latin for «aften», «kveld», fra gresk ἑσπέρα - hespera) er en tidebønn som holdes omtrent ved solnedgangen eller 18.00.
Ny!!: Tidebønn og Vesper · Se mer »
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
Ny!!: Tidebønn og 1975 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Liturgia horarium, Officiet, Tidebønnene, Tidebønner.
