Innholdsfortegnelse
19 relasjoner: Avlyd, Baltiske språk, Encyclopædia Britannica, Flekterende språk, Grammatisk modus, Konsonant, Leksikon, Marija Gimbutas, Onomastikk, Ordstamme, SOV-språk, Suffiks, Tempus, Tonelag, Urbaltoslavisk, Urindoeuropeisk, Urspråk, Vestbaltiske språk, 3. årtusen f.Kr..
Avlyd
Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.
Baltiske språk
Baltiske språkene er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk og tales av ca.
Se Urbaltisk og Baltiske språk
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Se Urbaltisk og Encyclopædia Britannica
Flekterende språk
Flekterende språk, fusjonerende språk eller bøyningsspråk er i språktypologien språk av syntetisk type der grensa mellom de enkelte morfene i orda er uklar fordi den delen av ordet som angir betydning smelter sammen med endelsene.
Se Urbaltisk og Flekterende språk
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Se Urbaltisk og Grammatisk modus
Konsonant
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.
Leksikon
Brockhaus Konversations-Lexikon, 1902 Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el.
Marija Gimbutas
Marija Gimbutas, ved Newgrange, Irland, i 1989. Marija Gimbutas (litauisk Marija Gimbutienė) (født 23. januar 1921 i Vilnius, død 2. februar 1994 i Los Angeles) var en litauisk-amerikansk arkeolog kjent for sin forskning i neolittisk og bronsealderens kulturer i «Gamle Europa», et begrep hun selv innførte.
Se Urbaltisk og Marija Gimbutas
Onomastikk
Onomastikk eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning.
Ordstamme
Stammen til et ord er den delen av ordformen som er felles for flere eller alle av ordformene i bøyningsparadigmet.
SOV-språk
SOV-språk (Subjekt–Objekt–Verb-språk) er gruppen av språk som har subjekt, objekt og verb i denne rekkefølgen i nøytrale setninger.
Suffiks
Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.
Tempus
Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).
Tonelag
Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.
Urbaltoslavisk
Urbaltoslavisk eller protobaltoslavisk er et rekonstruert urspråk som nedstammer fra urindoeuropeisk.
Se Urbaltisk og Urbaltoslavisk
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Se Urbaltisk og Urindoeuropeisk
Urspråk
Stamtreteorien i historisk lingvistikk. Urspråkene gjenfinnes grenpunktene eller nodene. 15, 6, 20 og 7. Utspringspråkene, eller endepunktspråkene, er 2, 5, 9 og 31. Rotspråket er 15. Urspråk (eller protospråk) er et opprinnelig og utdødd språk som samtlige språkene i en bestemt språkgruppe har utviklet seg ut ifra.
Vestbaltiske språk
Vestbaltiske språk er en gruppe av utdødde baltiske språk som ble snakket av vestbaltiske folk hovedsakelig på sør- og østsiden av Østersjøen.
Se Urbaltisk og Vestbaltiske språk
3. årtusen f.Kr.
(4. årtusen f.Kr. – 3. årtusen f.Kr. – 2. årtusen f.Kr.).