Raskere tilgang enn browser!
42 relasjoner: Alexander Wilson, Almanakk, Arthur Woolf, Berlin, Carl Ferdinand Degen, Carl von Linné, Copleymedaljen, Det franske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Edward Delaval, Henry Cavendish, HM Nautical Almanac Office, Hydrogen, Jane Colden, Jean le Rond d’Alembert, Johann Daniel Titius, John Dalton, John Leslie (fysiker), Joseph Banks, Joseph Wright of Derby, Joseph-Louis Lagrange, Jupiter, Karbondioksid, Leonhard Euler, Louis-Antoine de Bougainville, Nantes, Newfoundland, Nikolaj Karamzin, Peter Simon Pallas, Spa, St. Petersburg, Systema naturae, Tetthet, Titius–Bodes lov, Vitenskapsåret 1724, Vitenskapsåret 1813, Vitenskapsåret 1825, Vitenskapsåret 1826, Vitenskapsåret 1832, Vitenskapsåret 1837, Vitenskapsåret 1844, William Brownrigg.
Alexander Wilson
Alexander «Alex» S. Wilson (født 1. desember 1905 i Montréal, død 10. desember 1994 i Indiana, USA) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Alexander Wilson · Se mer »
Almanakk
Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Almanakk · Se mer »
Arthur Woolf
Arthur Woolf (født 1766, død 16. oktober 1837) var en engelsk ingeniør kjente for å ha funnet opp en såkalt høytrykks compound dampmaskin.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Arthur Woolf · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Berlin · Se mer »
Carl Ferdinand Degen
Carl Ferdinand Degen (født 1. november 1766 i Braunschweig – død 8. april 1825 i København) var en dansk matematiker.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Carl Ferdinand Degen · Se mer »
Carl von Linné
Henripekka Kallio Carl von Linné (født i Råshult, død 10. januar 1778 i Uppsala) var en svensk naturforsker og lege.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Carl von Linné · Se mer »
Copleymedaljen
Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Copleymedaljen · Se mer »
Det franske vitenskapsakademiet
Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
thumb Det prøyssiske vitenskapsakademiet ble stiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg i 1700 og besto til 1945.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Det prøyssiske vitenskapsakademiet · Se mer »
Edward Delaval
Edward Hussey Delaval (født i 1729, død 14. august 1814 i Westminster) var en britisk lærd og vitenskapsmann.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Edward Delaval · Se mer »
Henry Cavendish
Henry Cavendish (født 10. oktober 1731, død 24. februar 1810) var en britisk vitenskapsmann, mest kjent for oppdagelsen av hydrogenet.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Henry Cavendish · Se mer »
HM Nautical Almanac Office
Her Majesty's Nautical Almanac Office (HMNAO), nå en del av United Kingdom Hydrographic Office, ble etablert i 1832 på stedet for Royal Greenwich Observatory (RGO), hvor the Nautical Almanac hadde blitt publisert siden 1767.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og HM Nautical Almanac Office · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Hydrogen · Se mer »
Jane Colden
Jane Colden (født 27. mars 1724, død 10. mars 1766) var en amerikansk botaniker beskrevet som «første botanikeren av sitt kjønn i sitt land» av Asa Gray i 1843.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Jane Colden · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Johann Daniel Titius
Johann Daniel Titius (født 2. januar 1729, død 11. desember 1796) var en tysk astronom og professor i Wittenberg.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Johann Daniel Titius · Se mer »
John Dalton
John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og John Dalton · Se mer »
John Leslie (fysiker)
John Leslie (født 10. april 1766 i Largo i Fife i Skottland, død 3. november 1832) var en britisk matematiker og fysiker best kjent for sin forskning på varme.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og John Leslie (fysiker) · Se mer »
Joseph Banks
Joseph Banks med insigniene til Order of the Bath Joseph Banks (født 13. februar 1743 i London, død 19. juni 1820 i London) var en britisk naturforsker og botaniker som deltok på James Cooks første store oppdagelsesreise fra 1768–1771 på skipet «Endeavour».
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Joseph Banks · Se mer »
Joseph Wright of Derby
''Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe'', av Joseph Wright, 1768, National Gallery, London Joseph Wright (født 3. september 1734, død 29. august 1797), kalt for «Wright av Derby», var en engelsk maler av landskap og portretter som har blitt fremmet som «den første profesjonelle maler som uttrykte ånden i den industrielle revolusjon».
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Joseph Wright of Derby · Se mer »
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Joseph-Louis Lagrange · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Jupiter · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Karbondioksid · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Leonhard Euler · Se mer »
Louis-Antoine de Bougainville
Louis Antoine de Bougainville. Louis-Antoine de Bougainville (født 11. november 1729 i Paris, død 31. august 1811 samme sted) var en fransk sjøfarer, oppdagelsesreisende og forfatter.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Louis-Antoine de Bougainville · Se mer »
Nantes
Nantes er en by og kommune i Loire-Atlantique i regionen Pays-de-la-Loire vest i Frankrike.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Nantes · Se mer »
Newfoundland
Newfoundland (fransk: Terre-Neuve, irsk: Talamh an Éisc, latin: Terra Nova) er ei øy på østkysten av Canada.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Newfoundland · Se mer »
Nikolaj Karamzin
Nikolaj Mikhailovitsj Karamzin (russisk: Николай Михайлович Карамзин; født 12. desember 1766 i landsbyen Mikhailovka i Simbrisk, død 3. juni 1826 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, språkviter og historiker.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Nikolaj Karamzin · Se mer »
Peter Simon Pallas
Peter Simon Pallas (født 22. september 1741 i Berlin, død 8. september 1811 i Berlin) var en tysk zoolog og botaniker som arbeidet i Russland.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Peter Simon Pallas · Se mer »
Spa
Et spa i Spania. Ayurvedisk spa i Goa, India. Spa, tidligere ofte kalt badested, kurbad eller badeanstalt, er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Spa · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og St. Petersburg · Se mer »
Systema naturae
Tittelsiden av ''Systema naturæ'', 1758 utgaven Systema naturae er navnet på Carl von Linnés mest innflytelsesrike bok (full tittel på den tiende utgaven: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis, som er latin og betyr Naturens system med naturens tre riker, videre klassene, ordenene, slektene og artene med karakteristikker, forskjeller, synonymer og lokaliteter).
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Systema naturae · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Tetthet · Se mer »
Titius–Bodes lov
Diagram over solsystemet som viser planetenes og dvergplanetenes plassering i heltall, og avstanden Solen–Neptun normalisert til 100. Tallene er forskjellige fra Bode-sekvensen, men viser de harmoniske resonanser som genereres av gasskjempenes gravitasjon. Titius–Bodes lov, noen ganger bare kalt Bodes lov, er en hypotese om at banene til legemer i enkelte omløpsystemer, deriblant solsystemet, er ordnet i en matematisk sammenheng.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Titius–Bodes lov · Se mer »
Vitenskapsåret 1724
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1724 · Se mer »
Vitenskapsåret 1813
Vitenskapsåret 1813 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1813.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1813 · Se mer »
Vitenskapsåret 1825
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1825 · Se mer »
Vitenskapsåret 1826
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1826 · Se mer »
Vitenskapsåret 1832
Vitenskapsåret 1832 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1832.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1832 · Se mer »
Vitenskapsåret 1837
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1837 · Se mer »
Vitenskapsåret 1844
Vitenskapsåret 1844 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1844.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og Vitenskapsåret 1844 · Se mer »
William Brownrigg
William Brownrigg (født 24. mars 1711, død i 1800) var lege og forsker, som praktiserte som lege i Whitehaven, Cumberland.
Ny!!: Vitenskapsåret 1766 og William Brownrigg · Se mer »
