Innholdsfortegnelse
112 relasjoner: Admiral, Adolphe Quetelet, Akvedukt, Alessandro François, Alexandre Guy Pingré, Alois Senefelder, Anatomi, Anders Retzius, Andregradsligning, Antropologi, Arkeologi, Astronom, Astronomi, Böhmen, Botanikk, Canada, Carl Friedrich Gauss, Copleymedaljen, Edward Jenner, England, Eureka, Farmasøyt, Frankrike, Franz Joseph Gall, Frenologi, Fysiker, Georges Cuvier, Heptadekagon, Immanuel Kant, Isaac Newton, Italia, Johann Daniel Titius, Joseph-Louis Lagrange, Kanaler i Storbritannia, Kartografi, Kjemi, Kjemiker, Klinisk ernæringsfysiolog, Koeffisient, Kopper (sykdom), Kunsthistorie, Kunstner, Lege, Lick Observatory, Liste over oppdagere, Litografi, Matematiker, Matematikk, Medisin, Meteorologi, ... Utvid indeks (62 mer) »
- Vitenskap i 1790-årene
- Vitenskap i 1796
Admiral
En dansk admiral Admiral i det norske sjøforsvaret. Admiral (fra fransk via arabisk amir al bahr, «høvding på havet») betyr sjøoffiser av høyeste rang, en militær grad i krigsflåter, tilsvarende general i land- og luftstyrker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Admiral
Adolphe Quetelet
Lambert Adolphe Jacques Quetelet (født 22. februar 1796 i Gent, død 17. februar 1874 i Brussel) var en belgisk astronom, kriminolog, matematiker, statistiker og sosiolog.
Se Vitenskapsåret 1796 og Adolphe Quetelet
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste.
Se Vitenskapsåret 1796 og Akvedukt
Alessandro François
Vaso François Alessandro François (født 1796 i Firenze, død 1857 samme sted) var en italiensk kunsthistoriker og arkeolog.
Se Vitenskapsåret 1796 og Alessandro François
Alexandre Guy Pingré
Alexandre Guy Pingré (født 4. september 1711 i Paris, død 1. mai 1796 samme sted) var en fransk astronom og bibliotekar.
Se Vitenskapsåret 1796 og Alexandre Guy Pingré
Alois Senefelder
Johann Alois Senefelder (døpt Aloys Johann Nepomuk Franz Senefelder) (født 6. november 1771 i Praha, død 26. februar 1834 i München) var en østerriksk skuespiller og dramatiker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Alois Senefelder
Anatomi
Anatomisk tegning som viser menneskets større muskelgrupper, fra ''Encyclopédie''. Anatomi er læren om oppbyggingen av menneskers, dyrs og andre organismers kropp og struktur.
Se Vitenskapsåret 1796 og Anatomi
Anders Retzius
Anders Adolf Retzius (født 13. oktober 1796 i Lund, død 18. april 1860 i Stockholm) var en svensk anatom og antropolog.
Se Vitenskapsåret 1796 og Anders Retzius
Andregradsligning
Grafen til en parabel, annengradspolynomet f(x).
Se Vitenskapsåret 1796 og Andregradsligning
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Se Vitenskapsåret 1796 og Antropologi
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Se Vitenskapsåret 1796 og Arkeologi
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Se Vitenskapsåret 1796 og Astronom
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Vitenskapsåret 1796 og Astronomi
Böhmen
Karlštejn-festningen. Historisk flagg for Böhmen Böhmen (grønn markering) innenfor dagens Tsjekkia Böhmen, eller Čechy, (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike).
Se Vitenskapsåret 1796 og Böhmen
Botanikk
Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.
Se Vitenskapsåret 1796 og Botanikk
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Se Vitenskapsåret 1796 og Canada
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Carl Friedrich Gauss
Copleymedaljen
Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.
Se Vitenskapsåret 1796 og Copleymedaljen
Edward Jenner
menneskekopper. Edward Jenner (født i Berkeley i Gloucestershire i England, død 26. januar 1823 samme sted) var en britisk lege.
Se Vitenskapsåret 1796 og Edward Jenner
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Se Vitenskapsåret 1796 og England
Eureka
Vitsetegning av Arkimedes før eureka-øyeblikket. Fra ''The Comic History of Rome''. Eureka eller Heureka (gresk: εὕρηκα) er gresk for «Jeg fant det», og sies å stamme fra Arkimedes.
Se Vitenskapsåret 1796 og Eureka
Farmasøyt
Farmasøyt på Apoteket Hjorten Bergen Legen og Apotekeren fra 1508 Galen og Hippokrates fremstilt som apoteker og lege i krypten i Domkirken i Anagni i Italia En farmasøyt (gr pharmakeutes) er en person som er utdannet i farmasi.
Se Vitenskapsåret 1796 og Farmasøyt
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Vitenskapsåret 1796 og Frankrike
Franz Joseph Gall
Franz Joseph Gall (født 9. mars 1758 i byen Tiefenbronn i amtet Pforzheim i Markgrevskapet Baden, død 22. august 1828 i Montrouge ved Paris i Frankrike) var en tysk lege og fysiolog.
Se Vitenskapsåret 1796 og Franz Joseph Gall
Frenologi
«Kjenn deg selv». Popularisert frenologikart utgitt i USA 1848. Læren om hvordan «sjelsegenskaper» påvirker hjernens fysiske struktur og den ytre formen på hodeskallen ble først fremsatt av den tyske fysiologen Franz Joseph Gall (1758–1828) Frenologi (av gresk phren, «sinn» eller «forstand», og logia, «lære») er en foreldet og uvitenskapelig lære om hvordan «sjelsegenskaper» (evner og karaktertrekk) er plassert forskjellige steder i menneskehjernen og påvirker hjernens fysiske struktur, og hvordan dette kan avleses i den ytre formen på hodeskallen.
Se Vitenskapsåret 1796 og Frenologi
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Se Vitenskapsåret 1796 og Fysiker
Georges Cuvier
Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier (født 23. august 1769 i Montbéliard i Frankrike, død 13. mai 1832 i Paris) var en fransk zoolog og paleontolog.
Se Vitenskapsåret 1796 og Georges Cuvier
Heptadekagon
En regulær heptadekagon I geometri er en heptadekagon en polygon med sytten sider og vinkelsum 2700°.
Se Vitenskapsåret 1796 og Heptadekagon
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Se Vitenskapsåret 1796 og Immanuel Kant
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Se Vitenskapsåret 1796 og Isaac Newton
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Se Vitenskapsåret 1796 og Italia
Johann Daniel Titius
Johann Daniel Titius (født 2. januar 1729, død 11. desember 1796) var en tysk astronom og professor i Wittenberg.
Se Vitenskapsåret 1796 og Johann Daniel Titius
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Se Vitenskapsåret 1796 og Joseph-Louis Lagrange
Kanaler i Storbritannia
Kanalene i Storbritannia har siden romersk tid vært en viktig transportåre.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kanaler i Storbritannia
Kartografi
Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene, «den bebodde verden», beskrevet i Klaudios Ptolemaios ''Geographia''. Oversettelsen av dette klassiske verket til latin i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kartografi
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kjemi
Kjemiker
En kjemiker som står ved et avtrekkskap. En kjemiker er en person som er utdannet i og engasjert innen vitenskapen kjemi.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kjemiker
Klinisk ernæringsfysiolog
En klinisk ernæringsfysiolog er en person som har utdanning innen faget ernæringsfysiologi på master-/hovedfagsnivå.
Se Vitenskapsåret 1796 og Klinisk ernæringsfysiolog
Koeffisient
En koeffisient (av latin coefficere, «medvirkende») er et matematisk uttrykk knyttet til et annet tall eller en variabel som representerer den.
Se Vitenskapsåret 1796 og Koeffisient
Kopper (sykdom)
Kopper (variola), på eldre norsk også pokker eller små pokker, var en meget smittsom og farlig virussykdom hos mennesker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kopper (sykdom)
Kunsthistorie
Venus fra Milo, klassisk kvinneskulptur, utstilt i Louvre Kunsthistorie er et akademisk studium av kunstobjekter i deres historiske utvikling og stilistiske sammenheng (sjangre, formgivning, format og utseende).
Se Vitenskapsåret 1796 og Kunsthistorie
Kunstner
''Tegneren'', et eksempel på den lutfattige kunstneren, malt av Jean-Baptiste-Siméon Chardin. ''Kunstner og elev'', malt av Jan Steen. En kunstner er en person som utøver kunst eller lager kunstverk.
Se Vitenskapsåret 1796 og Kunstner
Lege
«Legen», maleri av Luke Fildes (utsnitt)I 1949 ble Fildes' maleri benyttet av American Medical Association i en kampanje mot et forslag for å nasjonalisere medisinsk behandling som var lagt fram av president Harry S. Truman. Bildet ble benyttet på plakater og brosjyrer sammen med slagordet «Keep Politics Out of this Picture», ''«Hold politikken ute av dette bildet»'', ved således å antyde at regjeringens engasjement i medisinsk behandling ville ha negativ effekt på omsorgen.
Se Vitenskapsåret 1796 og Lege
Lick Observatory
Lick Observatory er et astronomisk observatorium på toppen av Mount Hamilton, øst for San Jose i California, USA.
Se Vitenskapsåret 1796 og Lick Observatory
Liste over oppdagere
Med oppdager eller oppdagelsesreisende forstås vanligvis lederen samt andre fremtredende deltakere på en oppdagelsesreise.
Se Vitenskapsåret 1796 og Liste over oppdagere
Litografi
Litografi er «steintrykk». Til venstre er en litografisk stein der håndverkeren har tegnet inn et kart av München, til høyre det ferdige avtrykket på papir der kartet er rettvendt. Litografier kan trykkes i store opplag uten at trykkoriginalen blir merkbart slitt. Litografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk for trykking av bilder.
Se Vitenskapsåret 1796 og Litografi
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Se Vitenskapsåret 1796 og Matematiker
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Se Vitenskapsåret 1796 og Matematikk
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Se Vitenskapsåret 1796 og Medisin
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Se Vitenskapsåret 1796 og Meteorologi
Mineralogi
Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene.
Se Vitenskapsåret 1796 og Mineralogi
Modulær aritmetikk
Tidsregning på denne klokken bruker modulær aritmetikk da 9 + 4 ≡ 1 (mod 12). Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen.
Se Vitenskapsåret 1796 og Modulær aritmetikk
Mungo Park
Mungo Park (født den 11. september 1771 i Foulshiels ved Selkirk i Skottland, druknet i Niger i 1806 nær Bussa som var et lite Borgu-kongedømme i det senere Nigeria) var en britisk oppdagelsesreisende på det afrikanske kontinentet.
Se Vitenskapsåret 1796 og Mungo Park
Naturhistorie
En naturhistorisk samling i en fransk offentlig ungdomsskole Naturhistorie er en fellesbetegnelse for alle vitenskapsfelt som studerer naturen og alle dets objekter, slik som geologi, botanikk, paleontologi og zoologi.
Se Vitenskapsåret 1796 og Naturhistorie
Nebularhypotesen
Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.
Se Vitenskapsåret 1796 og Nebularhypotesen
Nicolas Léonard Sadi Carnot
Nicolas Léonard Sadi Carnot (født 1. juni 1796 i Paris, død 24. august 1832 samme sted) var en fransk fysiker som skrev om prinsippene for termodynamikkens andre lov i en avhandling om varmekraftmaskiner.
Se Vitenskapsåret 1796 og Nicolas Léonard Sadi Carnot
Niger (elv)
Niger er den lengste og viktigste elva i Vest-Afrika, også kjent som Nigerfloden som løper gjennom det såkalte Nigerbekkenet.
Se Vitenskapsåret 1796 og Niger (elv)
Ornitologi
Ringmerking av en hærfugl (''Upupa epops''). Ornitologi (gresk όρνις.
Se Vitenskapsåret 1796 og Ornitologi
Paleontologi
US Geological Survey; Graham, Joseph; Newman, William; & Stacy, John, Paleontologi (fra gresk: palaios, «gammel» + moderne latin: ontologia, «ontologi», som er læren om tingenes eksistens, vesen og egenskaper) er vitenskapen om forhistorisk liv, planter og dyr, inkludert fossiler, foruten også studiet av organismers evolusjon og forbindelser mellom hverandre og deres miljøer (deres paleoøkologi).
Se Vitenskapsåret 1796 og Paleontologi
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Se Vitenskapsåret 1796 og Paris
Pierre André Latreille
Pierre André Latreille (født 20. november 1762 i Brive-la-Gaillarde, død 6. februar 1833 i Paris) var en fransk insektsforsker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Pierre André Latreille
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Se Vitenskapsåret 1796 og Pierre-Simon Laplace
Polygon
Eksempler på polygoner En polygon eller mangekant er i geometri en plan lukket kurve, sammensatt av et endelig antall rette linjesegment.
Se Vitenskapsåret 1796 og Polygon
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltallseksponenter.
Se Vitenskapsåret 1796 og Polynom
Primtall
Et primtall er et naturlig tall større enn 1, som bare er delelig med seg selv og 1.
Se Vitenskapsåret 1796 og Primtall
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Se Vitenskapsåret 1796 og Royal Navy
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Se Vitenskapsåret 1796 og Sannsynlighet
Støpejern
Anders Beer Wilse (1935) Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Støpejern er en betegnelse på en gruppe jern-baserte legeringer med karbon og silisium, som størkner i et eutektikum.
Se Vitenskapsåret 1796 og Støpejern
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Vitenskapsåret 1796 og Storbritannia
Tallkropp
I matematikken betegner en kropp (på engelsk field) en mengde elementer (for eksempel tall) hvor man kan utføre operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, samt at alle elementer i mengden har en multiplikativ invers.
Se Vitenskapsåret 1796 og Tallkropp
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Se Vitenskapsåret 1796 og Tallteori
Teknologi
Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens atmosfære for første gang og utforske verdensrommet. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.
Se Vitenskapsåret 1796 og Teknologi
Thomas Paine
Thomas Paine (født i Thetford i England, død 8. juni 1809 i New York) var en engelsk intellektuell, revolusjonær og idealist som tilbrakte mye av sin tid i Amerika og Frankrike.
Se Vitenskapsåret 1796 og Thomas Paine
Thomas Telford
Thomas Telford (født 9. august 1757 i Westerkirk i Dumfriesshire i Skottland, død 2. september 1834 i London) var en skotsk arkitekt og sivilingeniør, som særlig er kjent for sine vei-, bro- og kanalprosjekter i Storbritannia.
Se Vitenskapsåret 1796 og Thomas Telford
Trekanttall
Trekanten for det fjerde trekant-tallet 10 har 4 i hver sidekant. Trekanttall er figurtall basert på den geometriske formen til en likesidet trekant.
Se Vitenskapsåret 1796 og Trekanttall
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Vitenskapsåret 1796 og Tyskland
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Utryddelse
Newfoundlandsbankene i 1852. Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer utrenskning av hele arter av dyr, planter og/eller mennesker.
Se Vitenskapsåret 1796 og Utryddelse
Vaksine
Vaksinering mot røde hunder i Brasil i 2008. Plakat om vaksinasjon fra Folkehelseinstituttet i Norge Vaksine (av latin vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer eller toksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vaksine
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskap
Vitenskapsåret 1711
Vitenskapsåret 1711 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1711.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1711
Vitenskapsåret 1729
Vitenskapsåret 1729 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1729.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1729
Vitenskapsåret 1735
Vitenskapsåret 1735 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1735.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1735
Vitenskapsåret 1739
Antydningen av et sydlig kontinent på et kart fra 1657. Et område omkring sydpolen med omtrentlig kystlinje er merket som «Terra Australis Incognita» (ukjent sydlig land).
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1739
Vitenskapsåret 1832
Vitenskapsåret 1832 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1832.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1832
Vitenskapsåret 1843
Vitenskapsåret 1843 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1843.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1843
Vitenskapsåret 1852
Vitenskapsåret 1852 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1852.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1852
Vitenskapsåret 1862
Vitenskapsåret 1862 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1862.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1862
Vitenskapsåret 1866
Vitenskapsåret 1866 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1866.
Se Vitenskapsåret 1796 og Vitenskapsåret 1866
Walter Hunt
Walter Hunt (født 29. juli 1796 i Martinsburg i delstaten New York i USA, død 8. juni 1859 i New York) var en amerikansk oppfinner.
Se Vitenskapsåret 1796 og Walter Hunt
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Se Vitenskapsåret 1796 og Zoologi
1. juni
1.
Se Vitenskapsåret 1796 og 1. juni
10. februar
10.
Se Vitenskapsåret 1796 og 10. februar
12. februar
12.
Se Vitenskapsåret 1796 og 12. februar
13. oktober
13.
Se Vitenskapsåret 1796 og 13. oktober
14. mai
14.
Se Vitenskapsåret 1796 og 14. mai
15. august
15.
Se Vitenskapsåret 1796 og 15. august
17. februar
17.
Se Vitenskapsåret 1796 og 17. februar
18. mars
18.
Se Vitenskapsåret 1796 og 18. mars
19. september
19.
Se Vitenskapsåret 1796 og 19. september
2. desember
2.
Se Vitenskapsåret 1796 og 2. desember
20. januar
20.
Se Vitenskapsåret 1796 og 20. januar
21. august
21.
Se Vitenskapsåret 1796 og 21. august
22. februar
22.
Se Vitenskapsåret 1796 og 22. februar
25. januar
25.
Se Vitenskapsåret 1796 og 25. januar
28. august
28.
Se Vitenskapsåret 1796 og 28. august
29. desember
29.
Se Vitenskapsåret 1796 og 29. desember
29. juli
29.
Se Vitenskapsåret 1796 og 29. juli
31. januar
31.
Se Vitenskapsåret 1796 og 31. januar
6. desember
6.
Se Vitenskapsåret 1796 og 6. desember
6. november
6.
Se Vitenskapsåret 1796 og 6. november
9. juni
9.
Se Vitenskapsåret 1796 og 9. juni
Se også
Vitenskap i 1790-årene
- Cavendish-eksperimentet
- Vitenskapsåret 1790
- Vitenskapsåret 1791
- Vitenskapsåret 1792
- Vitenskapsåret 1793
- Vitenskapsåret 1794
- Vitenskapsåret 1795
- Vitenskapsåret 1796
- Vitenskapsåret 1797
- Vitenskapsåret 1798
- Vitenskapsåret 1799
Vitenskap i 1796
- Vitenskapsåret 1796