Innholdsfortegnelse
47 relasjoner: Antikken, Antikkens Hellas, Apollon, Athen, Østromerriket, Dorisk søyleorden, Feidias, Frankrike, Fronton, Gresk mytologi, Hellas, Helt, Hera, Herakles’ tolv storverk, Hippodameia, Jordskjelv, Kalkstein, Kentaur, Korint, Kryselefantin, Ktoniske guder, Louvre, Marmor, Metope, Mykene, Olympia (Hellas), Paris, Paros, Parthenon, Pausanias (geograf), Pelops, Pentelikon, Perserkrigene, Perserriket, Portiko, Ruiner, Stukkatur, Tempel, Templet for den Olympiske Zeus, Theodosius II, Thesevs, Tidlig klassisk stil, Triglyf, Tyskland, Verdens syv underverker, Zevs, Zevsstatuen i Olympia.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Se Zevstempelet i Olympia og Antikken
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Zevstempelet i Olympia og Antikkens Hellas
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Se Zevstempelet i Olympia og Apollon
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Se Zevstempelet i Olympia og Athen
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Zevstempelet i Olympia og Østromerriket
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Se Zevstempelet i Olympia og Dorisk søyleorden
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Se Zevstempelet i Olympia og Feidias
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Zevstempelet i Olympia og Frankrike
Fronton
Deler av frontonen på østre fasade på Parthenon. Fronton, på engelsk kalt pediment, er et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablementet) og et saltak.
Se Zevstempelet i Olympia og Fronton
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Se Zevstempelet i Olympia og Gresk mytologi
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Zevstempelet i Olympia og Hellas
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Se Zevstempelet i Olympia og Helt
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Se Zevstempelet i Olympia og Hera
Herakles’ tolv storverk
Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester.
Se Zevstempelet i Olympia og Herakles’ tolv storverk
Hippodameia
Anzi. Hippodameia (gresk:: Ἱπποδάμεια, andre navneformer Hippodamia og Hippodamea) var i gresk mytologi datter til kongen i Elis.
Se Zevstempelet i Olympia og Hippodameia
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Se Zevstempelet i Olympia og Jordskjelv
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Se Zevstempelet i Olympia og Kalkstein
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Se Zevstempelet i Olympia og Kentaur
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Se Zevstempelet i Olympia og Korint
Kryselefantin
Gull og brennsvertet elfenben fragmenter av en brent arkaisk kryselefantinstatue, Delfis arkeologisk museum. Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas.
Se Zevstempelet i Olympia og Kryselefantin
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».
Se Zevstempelet i Olympia og Ktoniske guder
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Se Zevstempelet i Olympia og Louvre
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Se Zevstempelet i Olympia og Marmor
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer.
Se Zevstempelet i Olympia og Metope
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Se Zevstempelet i Olympia og Mykene
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Se Zevstempelet i Olympia og Olympia (Hellas)
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Se Zevstempelet i Olympia og Paris
Paros
Paros (gresk: Πάρος; venetiansk: Paro) er en gresk øy i det sentrale Egeerhavet innenfor øygruppen Kykladene.
Se Zevstempelet i Olympia og Paros
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Se Zevstempelet i Olympia og Parthenon
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Se Zevstempelet i Olympia og Pausanias (geograf)
Pelops
Pelops Pelops (gresk:Πέλοψ, fra pelios («mørk») og ops («ansikt», «øye»)) var i gresk mytologi sønn av Tantalos og Dione.
Se Zevstempelet i Olympia og Pelops
Pentelikon
Pentelikon, eller Penteli, (gresk: Πεντέλη, Πεντελικόν eller Πεντελικό Όρος) er et fjell i regionen Attika i Hellas.
Se Zevstempelet i Olympia og Pentelikon
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Se Zevstempelet i Olympia og Perserkrigene
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Se Zevstempelet i Olympia og Perserriket
Portiko
Pantheons portiko. Tempelportalen foran USAs høyesterett. Portiko eller portikus av latin porticus, av porta «port», «inngang», er en søyleprydet eller pilarbåret overdekket forhall framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke.
Se Zevstempelet i Olympia og Portiko
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Se Zevstempelet i Olympia og Ruiner
Stukkatur
Stukkaturer fra Pilsrundāle i Latvia Stukkatur er dekorasjoner eller kunstverk utført i lett gips av pulverisert marmor og lim, noen ganger forsterket med hår eller metalltråd.
Se Zevstempelet i Olympia og Stukkatur
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Se Zevstempelet i Olympia og Tempel
Templet for den Olympiske Zeus
Ricardo André Frantz Templet for den Olympiske Zeus (også kjent som Zeustemplet) (gresk: Ναός τουΟλυμπίουΔιός eller Naos tou Olimpiou Dios) i Athen, første delen stammer fra 6.
Se Zevstempelet i Olympia og Templet for den Olympiske Zeus
Theodosius II
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Se Zevstempelet i Olympia og Theodosius II
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Se Zevstempelet i Olympia og Thesevs
Tidlig klassisk stil
Pharsalos-stelen, ca 470-460 f.Kr., Louvre Tidlig klassisk stil, eller streng stil, var det dominerende trekk i gresk skulptur i perioden ca.
Se Zevstempelet i Olympia og Tidlig klassisk stil
Triglyf
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene. Triglyf er en del av den doriske frisen i gresk arkitektur.
Se Zevstempelet i Olympia og Triglyf
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Zevstempelet i Olympia og Tyskland
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck.
Se Zevstempelet i Olympia og Verdens syv underverker
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Se Zevstempelet i Olympia og Zevs
Zevsstatuen i Olympia
250px Zevsstatuen i Olympia var en av oldtidens syv underverker.
Se Zevstempelet i Olympia og Zevsstatuen i Olympia
Også kjent som Zeustempelet, Zevstempelet.